Akerselva: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Frits Thaulow - Fra Akerselven.jpg|[[Bentse Brug]] til venstre for Akerselva på maleriet «Fra Akerselven» (1897-1901) av [[Frits Thaulow]]|Sotheby's/privat eie}}

Fra 1840-åra begynte det å komme ny industri langs elva. Det hadde hittil være industri knytta til primærnæringene, men med [[den industrielle revolusjon]] kom det nye kraftkrevende bransjer. [[Akers mek. Verksted]] ble grunnlagt i 1842. Den opprinnelige verkstedsbygningen står fortsatt mellom bygningene til [[Christiania Seildugsfabrik]]. Andre bedrifter fulgte. [[Brødrene Jensens mek. Verksted]] ble grunnlagt ved [[Øvre Foss (gård i Oslo)|Øvre Foss]] i 1848. Denne bedriften flytta etterhvert oppover langs elva og ble til [[Myrens Verksted]]. [[Christiania Spigerverk]] ble grunnlagt i Nydalen i 1853. Mekaniske verksteder og metallindustrien var ikke alene om å hente kraft fra fossene. I 1845 kom [[Vøiens Bomuldsspinderie]], også kjent som Graahs spinneri etter grunnleggeren [[Knud Graah]]. [[Hjula Væveri]] ble grunnlagt rett ved Graahs fabrikk i 1855. Hjulas grunnlegger [[Halvor Schou]] hadde tidligere drevet et mindre veveri i [[Brenneriveien (Oslo)|Brenneribakken]]. Grunnleggelsen av nye bedrifter fortsatte gjennom 1800-tallet, med blant annet [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]] fra 1873, [[Akerselvens mek. Verksted]] fra 1891 og [[Foss Bryggeri]] fra 1897/1898.

En konsekvens av industrialiseringa var at sagene fra 1850-åra ble revet, den ene etter den andre. Det var 24 sager ved Akerselva i 1820-åra, og etter [[andre verdenskrig]] var bare [[Brekke Bruk]] helt øverst ved Maridalsvannet igjen. Den ble nedlagt først i 1965. Men industrien møtte også nye tider. Transport av energi over større avstander ble etterhvert muliggjort, og bedriftene trengte ikke lenger ligge rett ved elva, de trengte bare nett fra et kraftverk. I 2010-åra hadde dermed nesten all den gamle industrivirksomheten langs Akerselva forsvunnet. Bare Bjølsen Valsemølle var i full drift, men også denne bedriften hadde lagt om mye. På Spigerverket er det også småindustri i noen av bygningene. Man kan også finne mindre bedrifter andre steder, men det er bare Spigerverket og Valsemølla som kan vise til kontinuitet. De fleste bygningene har fått andre bruksområder, som spisesteder, gallerier, atelierer, forretninger og kontorer. Rundt Spigerverkets anlegg i Nydalen har det vokst fram en ny bydel, med boligkomplekser, forretninger og kontorbygninger. Vulkan har blitt til et flerbruksområde, og på Graahs spinneri er det kabaretscene, serveringssted og kontorer for flere firmaer.