Skribenter
95 178
redigeringer
(malrydding) Tagg: 2017-kilderedigering |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Ankerbrua_Oslo.jpg|Ankerbrua over Akerselva}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Ankerbrua_Oslo.jpg|Ankerbrua over Akerselva}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Croqui over Vejen fra Sandager til Torvet - no-nb krt 00866.jpg|Kroki over strekningen fra Sandaker til Vaterland. Tegna av W.F. Ramm, 1806.}} | {{thumb|Croqui over Vejen fra Sandager til Torvet - no-nb krt 00866.jpg|Kroki over strekningen fra Sandaker til Vaterland. Tegna av W.F. Ramm, 1806.}} | ||
{{thumb|Akerselva-Sandaker-Sagene-1857-1.jpg|Kart over Akerselva mellom Sandaker og Sagene. Utsnitt av kart utarbeidet av stadskonduktør C. H. Grosch i 1857. Grensen mellom Christiania og Aker er trolig tegnet inn etter utvidelsen.}} | {{thumb|Akerselva-Sandaker-Sagene-1857-1.jpg|Kart over Akerselva mellom Sandaker og Sagene. Utsnitt av kart utarbeidet av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch|C. H. Grosch]] i 1857. Grensen mellom Christiania og Aker er trolig tegnet inn etter utvidelsen.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Akerselva]]''' er ei cirka 8 kilometer lang elv i [[Oslo]] som renner fra [[Maridalsvannet]] til [[Bjørvika]]. Elva har en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]] som nedbørfelt. Akerselva har i tidligere perioder båret navnene '''Frysja''' og '''O'''. Øverst oppe der elva renner ut av sin kilde, Oslos drikkevann, kalles [[Oset (Oslo)|Oset]]. Deretter følger noen små fosser og [[Brekkedammen (Oslo)|Brekkedammen]]. Nedenfor dette renner elva forholdsvis rolig mellom trærne en stund og tilbyr mange fine badeplasser i området kjent som [[Stilla (Akerselva)|Stilla]] før man kommer ned til [[Nydalen (Oslo)|Nydalen]]. Elva renner deretter forbi [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]] og over [[Kuba (Oslo)|Kuba]] før den passerer [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)|Grønland]], og renner ut i [[Bjørvika]] - det siste stykket i rør. | <onlyinclude>'''[[Akerselva]]''' er ei cirka 8 kilometer lang elv i [[Oslo]] som renner fra [[Maridalsvannet]] til [[Bjørvika]]. Elva har en stor del av [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]] som nedbørfelt. Akerselva har i tidligere perioder båret navnene '''Frysja''' og '''O'''. Øverst oppe der elva renner ut av sin kilde, Oslos drikkevann, kalles [[Oset (Oslo)|Oset]]. Deretter følger noen små fosser og [[Brekkedammen (Oslo)|Brekkedammen]]. Nedenfor dette renner elva forholdsvis rolig mellom trærne en stund og tilbyr mange fine badeplasser i området kjent som [[Stilla (Akerselva)|Stilla]] før man kommer ned til [[Nydalen (Oslo)|Nydalen]]. Elva renner deretter forbi [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]] og over [[Kuba (Oslo)|Kuba]] før den passerer [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)|Grønland]], og renner ut i [[Bjørvika]] - det siste stykket i rør. | ||
Linje 8: | Linje 8: | ||
Akerselva er ingen stor elv, og kan ha temmelig ustabil vannføring. I tørkeperioder gikk hjulene i stå, slik det for eksempel skildres i [[Vilhelm Dybwad]]s sang [[Akerselva (sang)|«Akerselva»]]. Tømmerfløting kan også være en problematisk affære når elva er grunn og har lite vann. Kommunen startet i 1853 bygging av damanlegg for å ha mer kontroll på vannføringen. Det var viktig for å forhindre blant annet flomskader for industrien. | Akerselva er ingen stor elv, og kan ha temmelig ustabil vannføring. I tørkeperioder gikk hjulene i stå, slik det for eksempel skildres i [[Vilhelm Dybwad]]s sang [[Akerselva (sang)|«Akerselva»]]. Tømmerfløting kan også være en problematisk affære når elva er grunn og har lite vann. Kommunen startet i 1853 bygging av damanlegg for å ha mer kontroll på vannføringen. Det var viktig for å forhindre blant annet flomskader for industrien. | ||
I 1863 ble det bygget en innsnevring av utløpet, kalt [[avviserverket]]. Hensikten var å gjøre elven smalere slik at vannet fikk dermed større fart og kraft og elvemunningen ble ikke så lett oppgrunnet. | |||
Fram til [[1860-åra]] var Akerselva ei god lakseelv, men fabrikkenes stadige utslipp gjorde slutt på det. Helt fram til 1990-tallet tok utslipp med jevne mellomrom liv av alt levende i elva. Det er nå over, noe som gir stadig bedre bade- og fiskemuligheter. I 2010 finnes lite igjen av industribedrifter langs elva, selv om [[Bjølsen Valsemølle]] og [[Lilleborg fabrikker]] holdt stand lenge. Industribyggene har blitt boliger og restauranter. | Fram til [[1860-åra]] var Akerselva ei god lakseelv, men fabrikkenes stadige utslipp gjorde slutt på det. Helt fram til 1990-tallet tok utslipp med jevne mellomrom liv av alt levende i elva. Det er nå over, noe som gir stadig bedre bade- og fiskemuligheter. I 2010 finnes lite igjen av industribedrifter langs elva, selv om [[Bjølsen Valsemølle]] og [[Lilleborg fabrikker]] holdt stand lenge. Industribyggene har blitt boliger og restauranter. |