Skribenter
95 088
redigeringer
Akershus slott og festning: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Unionstiden
m (→Begynnelsen: småpirk) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
Første gang festningen ble testet var i [[1308]]. Den ble da beleiret av [[Erik av Södermanland]] støttet av norske stormenn. Festningen sto imot beleiringen inntil hertugen trakk seg tilbake etter å ha møtt en norsk bondehær i slag ved Oslo bro. Flere opprør fulgte i [[1330-åra]]. Enkelte ganger hadde opprørerne også kontroll over Akershus, ikke ved at de tok borgen med storm, men fordi også høvedsmannen støttet opprør. | Første gang festningen ble testet var i [[1308]]. Den ble da beleiret av [[Erik av Södermanland]] støttet av norske stormenn. Festningen sto imot beleiringen inntil hertugen trakk seg tilbake etter å ha møtt en norsk bondehær i slag ved Oslo bro. Flere opprør fulgte i [[1330-åra]]. Enkelte ganger hadde opprørerne også kontroll over Akershus, ikke ved at de tok borgen med storm, men fordi også høvedsmannen støttet opprør. | ||
Lenge var vår eneste kilde til borgens eldste historie en beretning fra slutten av 1500-tallet. Der het det at det lenge bare var tre tårn på Akershus og at hele den nordlige delen ble murt opp under [[Håkon VI]] og dronning [[Margrete Valdemarsdatter|Margrete]], mens [[Kristian II]] skulle ha latt reise hele [[Sydfløyen|sørfløyen]]. I 1924 publiserte imidlertid Holger Sinding-Larsen sin teori om at hele anlegget var bygget ut under ett, basert på sine 18 år med bygningsarkeologiske undersøkelser. Siden hans tid har disse to konkurrerende teoriene med modifikasjoner hatt sine forkjempere. Til dels kan konkurransen også sies å ha et ideologisk element, der sistnevnte teori plasserer festningsverket som et nasjonalt selvstendighets-symbol, mens førstnevnte gjør det til et symbol for fremmed styre. Arkeolog Gerhard Fischer sluttet seg helhjertet til Sinding-Larsens teori, uten å utelukke at verket har blitt flikket på også i Håkon VIs tid. | Lenge var vår eneste kilde til borgens eldste historie en beretning fra slutten av 1500-tallet. Der het det at det lenge bare var tre tårn på Akershus og at hele den nordlige delen ble murt opp under [[Håkon VI]] og dronning [[Margrete Valdemarsdatter|Margrete]], mens [[Kristian II]] skulle ha latt reise hele [[Sydfløyen|sørfløyen]].<ref>[[Jens Christian Berg (1775 - 1852)|Berg, Jens Christian]] 1833, "[https://books.google.no/books?id=T8I_AAAAYAAJ&pg=PA355&lpg=PA355&dq=kraft+norgesbeskrivelse&source=bl&ots=ZOtfXyayZm&sig=teltltl3Kmnasqm-jxWjoVlX5KQ&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj_19u52v3SAhWTa5oKHatbAi8Q6AEILTAD#v=onepage&q=agershuus&f=false Om Agershuus, hvem som först lod bygge, og siden Slotsherrene hver efter Kongernes befaling, siden haver forbedret og bygget]", i Samlinger til det norske folks sprog og historie, bd 2 1833, s. 355-60.</ref> I 1924 publiserte imidlertid Holger Sinding-Larsen sin teori om at hele anlegget var bygget ut under ett, basert på sine 18 år med bygningsarkeologiske undersøkelser. Siden hans tid har disse to konkurrerende teoriene med modifikasjoner hatt sine forkjempere. Til dels kan konkurransen også sies å ha et ideologisk element, der sistnevnte teori plasserer festningsverket som et nasjonalt selvstendighets-symbol, mens førstnevnte gjør det til et symbol for fremmed styre. Arkeolog Gerhard Fischer sluttet seg helhjertet til Sinding-Larsens teori, uten å utelukke at verket har blitt flikket på også i Håkon VIs tid. | ||
{{thumb|Knutstaarnet Akershus.jpg|Knutstårnet het opprinnelig Kanniktårnet, men fikk nytt navn etter Knut Alvsson}} | {{thumb|Knutstaarnet Akershus.jpg|Knutstårnet het opprinnelig Kanniktårnet, men fikk nytt navn etter Knut Alvsson}} | ||
| Linje 81: | Linje 81: | ||
===Unionstiden=== | ===Unionstiden=== | ||
{{thumb|Gjøs Utsikt fra Helverschou løkke mot Akershus.png|Oljemaleri av festningen sett fra omtrent der [[Vestbanen]] er i dag.|Ferdinand Gjøs/[[Oslo Museum]]|1840}} | |||
Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. [[Oslo Børs]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)|Frimurerlosjen]] er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested. | Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. [[Oslo Børs]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)|Frimurerlosjen]] er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested. | ||
| Linje 120: | Linje 120: | ||
{{thumb høyre|Faksimile Aftenposten 1931 Sinding-Larsen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 31. august 1931 om en utstilling over [[Holger Sinding-Larsen]]s mangeårige arbeid med Akershus slott og festning.}} | {{thumb høyre|Faksimile Aftenposten 1931 Sinding-Larsen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 31. august 1931 om en utstilling over [[Holger Sinding-Larsen]]s mangeårige arbeid med Akershus slott og festning.}} | ||
I forbindelse med restaureringsarbeidene av festningen i årene rundt 2010, ble det i 2012 gjort funn av en innmurt trestokk nær bakkenivå på østveggen av sør-fløyen som ble C 14-datert til 1230-80. Funnet antydet i følge Forsvarsbyggs antikvar Britt-Alise Hjelmeland at festningen kunne være påbegynt tidligere enn antatt, men at flere funn trengs for å avgjøre det sikkert.<ref> | I forbindelse med restaureringsarbeidene av festningen i årene rundt 2010, ble det i 2012 gjort funn av en innmurt trestokk nær bakkenivå på østveggen av sør-fløyen som ble C 14-datert til 1230-80. Funnet antydet i følge Forsvarsbyggs antikvar Britt-Alise Hjelmeland at festningen kunne være påbegynt tidligere enn antatt, men at flere funn trengs for å avgjøre det sikkert.<ref>Guhnfeldt, Cato, "[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Akershus-festning_-mer-middelaldrende-enn-vi-trodde-6933090.html Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?"], artikkel i Aftenposten, besøkt 29. september 2015.</ref> Det kan imidlertid ikke utelukkes at tømmeret er gjenbrukt fra annet sted. | ||
==Bygningshistorie== | ==Bygningshistorie== | ||
| Linje 398: | Linje 398: | ||
|[[1898]] | |[[1898]] | ||
| | | | ||
| | |Huset tidl. [[Miljøverndepartementet]], nå solgt til [[Oslo kommune]] | ||
|[[Bilde:Kavalerikasernen Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Kavalerikasernen Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 458: | Linje 458: | ||
|[[1940]] | |[[1940]] | ||
|Tysk mannskapsbrakke | |Tysk mannskapsbrakke | ||
| | |Revet i forbindelse med oppføringen av det nye ledelsesbygget. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||