Skribenter
94 690
redigeringer
Akershus slott og festning: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Okkupasjonsårene
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| (34 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Artikkelkoord|59|54|23.440|N|10|44|10.345|E|type:landmark}} | {{Artikkelkoord|59|54|23.440|N|10|44|10.345|E|type:landmark}} | ||
<onlyinclude> | {{thumb|Akershus festning, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0142.jpg|Akershus festning,ca 1910|Ukjent fotograf/Riksantikvaren}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Akershus festning fra fjorden.jpg|Akershus slott og festning sett fra fjorden.|Marcin Szala}} | |||
'''[[Akershus slott og festning]]''', i dagligtale oftest kalt bare ''Akershus festning'', er en festning og et kongelig slott fra [[middelalderen]]. Det ligger på [[Akersneset]] i [[Oslo sentrum]], og har gitt navnet til fylket [[Akershus]]. Den var, med et avbrudd fra [[1815]] til [[1820]], en operativ militær festning fram til [[1850]]. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter. I 1820 ble det etablert fengsel der. | '''[[Akershus slott og festning]]''', i dagligtale oftest kalt bare ''Akershus festning'', er en festning og et kongelig slott fra [[middelalderen]]. Det ligger på [[Akersneset]] i [[Oslo sentrum]], og har gitt navnet til fylket [[Akershus]]. Den var, med et avbrudd fra [[1815]] til [[1820]], en operativ militær festning fram til [[1850]]. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter. I 1820 ble det etablert fengsel der. | ||
Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer – [[Forsvarsmuseet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]] – har tilhold der.</onlyinclude> | Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer – [[Forsvarsmuseet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]] – har tilhold der.</onlyinclude> | ||
==Navn== | ==Navn== | ||
<onlyinclude>Festningen har navn etter gården [[Aker (gård)|Aker]] kombinert med ''hús'' («borg»), altså «Akersborgen». Den ga navn til [[Akershus len|Akershus hovedlen]], dets etterfølger [[Akershus stiftamt]] og til slutt Akershus fylke. </onlyinclude> | <onlyinclude>Festningen har navn etter gården [[Aker (gård i Oslo)|Aker]] kombinert med ''hús'' («borg»), altså «Akersborgen». Den ga navn til [[Akershus len|Akershus hovedlen]], dets etterfølger [[Akershus stiftamt]] og til slutt Akershus fylke. </onlyinclude> | ||
==Festningsområdet== | ==Festningsområdet== | ||
{{thumb|8 mai 2011 Akershus festning.jpg|Seremoni på Festningsplassen 8. mai 2011. Statsminister Stoltenberg taler.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | |||
{{thumb høyre| Faremo tale Akershus 8 mai 2011.jpg| Forsvarsminister Faremo taler ved retterstedet på Akershus festning 8. mai 2011. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}} | {{thumb høyre| Faremo tale Akershus 8 mai 2011.jpg| Forsvarsminister Faremo taler ved retterstedet på Akershus festning 8. mai 2011. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}} | ||
Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Området består av to hoveddeler: Indre festningsområde og ytre festningsområde. Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en [[ringmur]], og utenfor denne ligger flere [[bastion]]er. På det ytre området ligger nyere anlegg som [[Festningsplassen (Akershus)|Festningsplassen]], kvartalet i [[Myntgata]] og området rundt [[Forsvarsdepartementet]]. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra [[1800-tallet]], etter at festningen gikk ut av operativ bruk. | Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Området består av to hoveddeler: Indre festningsområde og ytre festningsområde. Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en [[ringmur]], og utenfor denne ligger flere [[bastion]]er. På det ytre området ligger nyere anlegg som [[Festningsplassen (Akershus)|Festningsplassen]], kvartalet i [[Myntgata]] og området rundt [[Forsvarsdepartementet]]. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra [[1800-tallet]], etter at festningen gikk ut av operativ bruk. | ||
| Linje 22: | Linje 24: | ||
====Indre bastionsfestning==== | ====Indre bastionsfestning==== | ||
Indre bastionsfestning er de deler av indre festningsområde som ligger utenfor slottet. [[Hornverket]] og [[Den nye tenalje]] er de viktigste utenverkene. Andre deler er [[Skarpenords bastion]], [[Kronprinsens bastion]], [[Prins Carls bastion]], [[Romerike bastion]] og [[Det dobbelte batteri]]. Disse er forbundet med [[kurtinemur]]er. | Indre bastionsfestning er de deler av indre festningsområde som ligger utenfor slottet. [[Hornverket]] og [[Den nye tenalje]] er de viktigste utenverkene. Andre deler er [[Skarpenords bastion]], [[Kronprinsens bastion]], [[Prins Carls bastion]], [[Romerike bastion]] og [[Det dobbelte batteri]]. Disse er forbundet med [[kurtinemur]]er. | ||
| Linje 40: | Linje 41: | ||
==Militærhistorie== | ==Militærhistorie== | ||
{{thumb|Skarpenord Akershus.jpg|Skarpenords bastion}} | |||
Akershus festning har vært sentral i forsvaret av Oslo gjennom historien. I [[1624]], etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]], ble byen fra dagens [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til området som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], rett ved festningen. Den har blitt angrepet flere ganger, men har aldri blitt tatt med storm. Den eneste gang festningen har blitt overgitt var i [[1940]], og den var da ikke lenger en operativ festning. | Akershus festning har vært sentral i forsvaret av Oslo gjennom historien. I [[1624]], etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]], ble byen fra dagens [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til området som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], rett ved festningen. Den har blitt angrepet flere ganger, men har aldri blitt tatt med storm. Den eneste gang festningen har blitt overgitt var i [[1940]], og den var da ikke lenger en operativ festning. | ||
===Begynnelsen=== | ===Begynnelsen=== | ||
Da [[Alv Erlingsson den yngre]] angrep Oslo i [[1287]] hadde man ikke noe forsvarsanlegg som kunne stå imot. [[Håkon V Magnusson]] grunnla derfor noen år senere | Da den opprørske adelsmannen [[Alv Erlingsson den yngre]] [[Angrepet på Oslo 1287|angrep Oslo]] i [[1287]], hadde man ikke noe forsvarsanlegg som kunne stå imot. [[Oslo kongsgård|Kongsgården]] hadde nok enkle forsvarsverker, men ikke nok til å stoppe et slikt angrep. Kongens høvedsmann [[Hallkell Krøkedans]] ble «innkastet», antagelig i et fangehull på [[Isegran]], og senere drept. Behovet for et sterkere forsvarsanlegg ble tydelig, og [[Håkon V Magnusson]] grunnla derfor noen år senere borgen ute på Akersneset. Det nøyaktige tidspunktet for når byggingen startet er ukjent, men det antas at det skjedde i [[1290-åra]]. I år [[1300]] het det at en gjenpart av et brev fra kongen til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] skulle ligge på Akersneset. Byggingen av borgen var altså kommet så langt at den ble sett på som et sikkert oppholdssted for et hjemmelsbrev, uten at det er klart om den da sto ferdig. | ||
Første gang festningen ble testet var i [[1308]]. Den ble da beleiret av [[Erik av Södermanland]] støttet av norske stormenn. Festningen sto imot beleiringen inntil hertugen trakk seg tilbake etter å ha møtt en norsk bondehær i slag ved Oslo bro. Flere opprør fulgte i [[1330-åra]]. Enkelte ganger hadde opprørerne også kontroll over Akershus, ikke ved at de tok borgen med storm, men fordi også høvedsmannen støttet opprør. | |||
Lenge var vår eneste kilde til borgens eldste historie en beretning fra slutten av 1500-tallet. Der het det at det lenge bare var tre tårn på Akershus og at hele den nordlige delen ble murt opp under [[Håkon VI]] og dronning [[Margrete Valdemarsdatter|Margrete]], mens [[Kristian II]] skulle ha latt reise hele [[Sydfløyen|sørfløyen]].<ref>[[Jens Christian Berg (1775 - 1852)|Berg, Jens Christian]] 1833, "[https://books.google.no/books?id=T8I_AAAAYAAJ&pg=PA355&lpg=PA355&dq=kraft+norgesbeskrivelse&source=bl&ots=ZOtfXyayZm&sig=teltltl3Kmnasqm-jxWjoVlX5KQ&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj_19u52v3SAhWTa5oKHatbAi8Q6AEILTAD#v=onepage&q=agershuus&f=false Om Agershuus, hvem som först lod bygge, og siden Slotsherrene hver efter Kongernes befaling, siden haver forbedret og bygget]", i Samlinger til det norske folks sprog og historie, bd 2 1833, s. 355-60.</ref> I 1924 publiserte imidlertid Holger Sinding-Larsen sin teori om at hele anlegget var bygget ut under ett, basert på sine 18 år med bygningsarkeologiske undersøkelser. Siden hans tid har disse to konkurrerende teoriene med modifikasjoner hatt sine forkjempere. Til dels kan konkurransen også sies å ha et ideologisk element, der sistnevnte teori plasserer festningsverket som et nasjonalt selvstendighets-symbol, mens førstnevnte gjør det til et symbol for fremmed styre. Arkeolog Gerhard Fischer sluttet seg helhjertet til Sinding-Larsens teori, uten å utelukke at verket har blitt flikket på også i Håkon VIs tid. | |||
{{thumb|Knutstaarnet Akershus.jpg|Knutstårnet het opprinnelig Kanniktårnet, men fikk nytt navn etter Knut Alvsson}} | {{thumb|Knutstaarnet Akershus.jpg|Knutstårnet het opprinnelig Kanniktårnet, men fikk nytt navn etter Knut Alvsson}} | ||
| Linje 63: | Linje 64: | ||
{{thumb|Munks taarn Akershus.jpg|[[Christen Munk]] fikk reist Munks tårn i 1559.}} | {{thumb|Munks taarn Akershus.jpg|[[Christen Munk]] fikk reist Munks tårn i 1559.}} | ||
I [[1567]], under [[den nordiske syvårskrigen]], ble Akershus beleiret av svenske styrker. [[Christen Munk]], som nå var slottsherre, brant byen slik at svenskene også denne gang ble stående uten forsyninger og tak over hodet. Svenskene måtte derfor trekke seg tilbake. | I [[1567]], under [[den nordiske syvårskrigen]], ble [[Beleiringen av Akershus 1567|Akershus beleiret]] av svenske styrker, med hjelp av tyske [[landsknekt]]er etter å ha slått mannskaper fra festningen på det som senere fikk navnet [[Svenskesletta (Oslo)|Svenskesletta]]. [[Christen Munk]], som nå var slottsherre, brant byen slik at svenskene også denne gang ble stående uten forsyninger og tak over hodet. Svenskene måtte derfor trekke seg tilbake. | ||
Under [[Christian IV]] var det igjen omfattende byggeaktivitet på festningen. I [[1593]] startet en utbygging som skulle modernisere festningen. Det hadde vært en enorm utvikling innen våpen siden festningen sist ble opprustet. Spesielt var det viktig å tilpasse den til tidens artilleri. Arbeidet var kostbart, og ble finansiert gjennom ekstraskatt på [[Østlandet]] og i [[Agder]] og gjennom pliktarbeid. Første fase var klar i [[1604]], med ytterverker bygget etter det italienske bastiosystemet. | Under [[Christian IV]] var det igjen omfattende byggeaktivitet på festningen. I [[1593]] startet en utbygging som skulle modernisere festningen. Det hadde vært en enorm utvikling innen våpen siden festningen sist ble opprustet. Spesielt var det viktig å tilpasse den til tidens artilleri. Arbeidet var kostbart, og ble finansiert gjennom ekstraskatt på [[Østlandet]] og i [[Agder]] og gjennom pliktarbeid. Første fase var klar i [[1604]], med ytterverker bygget etter det italienske bastiosystemet. | ||
I årene [[1616]]–[[1646]] fortsatte arbeidene. Festningen ble i denne perioden nærmere knyttet til byen. Etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]] ble byen flyttet til området rett ved festningen, det som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], og gitt navnet Christiania. Det ble anlagt [[ | I årene [[1616]]–[[1646]] fortsatte arbeidene. Festningen ble i denne perioden nærmere knyttet til byen. Etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]] ble byen flyttet til området rett ved festningen, det som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], og gitt navnet Christiania. Det ble anlagt [[Vollene (Christiania)|voller]] rundt byen, slik at den kunne forsvares i sammenheng med festningen. Dermed ble muligheten til å beskytte byen langt bedre. Festningens profil ble i denne tiden sterkt endret. Restene av det gamle hovedtårnet [[Vågehals]] ble revet. To nye tårn, [[Blåtårn]] og [[Romerikstårnet]], ble reist. Rundt borggården ble bygningene gjort sammenhengende. Kruttkammeret under slottskirken ble gjort om til fire fangehull. To av disse er bevart. Kongens og [[stattholder]]ens kamre ble ominnredet, slik at de ble mer komfortable. Gjennom disse og andre endringer hadde festningen blitt forandret fra en middelalderborg til et befestet renessanseslott. | ||
Helt i slutten av denne perioden mistet [[Danmark-Norge]] [[Båhuslen]], [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Dette førte til enda en runde med utbygging av Akershus festning, som hadde blitt enda viktigere som en nasjonal festning. [[Isaac van Geelkerck]] ble hentet inn som arkitekt. | Helt i slutten av denne perioden mistet [[Danmark-Norge]] [[Båhuslen]], [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Dette førte til enda en runde med utbygging av Akershus festning, som hadde blitt enda viktigere som en nasjonal festning. [[Isaac van Geelkerck]] ble hentet inn som arkitekt. | ||
| Linje 80: | Linje 81: | ||
===Unionstiden=== | ===Unionstiden=== | ||
{{thumb|Gjøs Utsikt fra Helverschou løkke mot Akershus.png|Oljemaleri av festningen sett fra omtrent der [[Vestbanen]] er i dag.|Ferdinand Gjøs/[[Oslo Museum]]|1840}} | |||
Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. [[Oslo Børs]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)|Frimurerlosjen]] er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested. | Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. [[Oslo Børs]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)|Frimurerlosjen]] er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested. | ||
| Linje 110: | Linje 111: | ||
42 nordmenn ble henrettet på [[Retterstedet på Akershus festning|retterstedet]] i [[1945]]. De første var gisler som ble henrettet [[9. februar]] som [[represalier]] etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Det ble også henrettet et ukjent antall tyskere på festningen, muligens på samme sted. Stedet er markert med et minnesmerke. | 42 nordmenn ble henrettet på [[Retterstedet på Akershus festning|retterstedet]] i [[1945]]. De første var gisler som ble henrettet [[9. februar]] som [[represalier]] etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Det ble også henrettet et ukjent antall tyskere på festningen, muligens på samme sted. Stedet er markert med et minnesmerke. | ||
Den [[11. mai]] 1945 ble festningen formelt overgitt av | Den [[11. mai]] 1945 ble festningen formelt overgitt av den høyst tilstedeværende tyske offiseren, major [[Josef Nictherlein]] fra intendanturen til [[Terje Rollem]] fra [[Milorg]]. | ||
===Etter okkupasjonen=== | ===Etter okkupasjonen=== | ||
| Linje 117: | Linje 118: | ||
I [[1950]] ble landsfengselet nedlagt. | I [[1950]] ble landsfengselet nedlagt. | ||
{{thumb høyre|Faksimile Aftenposten 1931 Sinding-Larsen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 31. august 1931 om en utstilling over [[Holger Sinding-Larsen]]s mangeårige arbeid med Akershus slott og festning. | {{thumb høyre|Faksimile Aftenposten 1931 Sinding-Larsen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 31. august 1931 om en utstilling over [[Holger Sinding-Larsen]]s mangeårige arbeid med Akershus slott og festning.}} | ||
I forbindelse med restaureringsarbeidene av festningen i årene rundt 2010, ble det i 2012 gjort funn av en innmurt trestokk nær bakkenivå på østveggen av sør-fløyen som ble C 14-datert til 1230-80. Funnet antydet i følge Forsvarsbyggs antikvar Britt-Alise Hjelmeland at festningen kunne være påbegynt tidligere enn antatt, men at flere funn trengs for å avgjøre det sikkert.<ref>Guhnfeldt, Cato, "[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Akershus-festning_-mer-middelaldrende-enn-vi-trodde-6933090.html Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?"], artikkel i Aftenposten, besøkt 29. september 2015.</ref> Det kan imidlertid ikke utelukkes at tømmeret er gjenbrukt fra annet sted. | |||
==Bygningshistorie== | ==Bygningshistorie== | ||
| Linje 138: | Linje 141: | ||
!Bilde | !Bilde | ||
|- | |- | ||
|Fuglesang | |[[Fuglesang (Akershus festning)|Fuglesang]] | ||
| | |ca. [[1300]] | ||
|Tårn | |Tårn | ||
|Ingen spor | |Ingen spor | ||
| Linje 145: | Linje 148: | ||
|- | |- | ||
|[[Jomfrutårnet]] | |[[Jomfrutårnet]] | ||
|[[ | |ca. [[1300]] | ||
|Befestet ytre port. | |Befestet ytre port. | ||
|Slisse for fallgitter og rester etter vindebroen er bevart. Eksisterende tårn er av senere dato. | |Slisse for fallgitter og rester etter vindebroen er bevart. Eksisterende tårn er av senere dato. | ||
| Linje 151: | Linje 154: | ||
|- | |- | ||
|[[Knutstårnet]] | |[[Knutstårnet]] | ||
|[[ | |ca. [[1300]] | ||
|Flankeringstårn mot nord. Opprinnelig kalt Kanniktårnet, skiftet navn i [[senmiddelalderen]]. | |Flankeringstårn mot nord. Opprinnelig kalt Kanniktårnet, skiftet navn i [[senmiddelalderen]]. | ||
|Delvis gjenreist på opprinnelige murer. | |Delvis gjenreist på opprinnelige murer. | ||
| Linje 157: | Linje 160: | ||
|- | |- | ||
|[[Nordfløyen (Akershus festning)|Nordfløyen]] | |[[Nordfløyen (Akershus festning)|Nordfløyen]] | ||
|[[ | |ca. [[1300]] | ||
|Hovedbygningen med storhall og kongens private kammer. | |Hovedbygningen med storhall og kongens private kammer. | ||
| | | | ||
| Linje 163: | Linje 166: | ||
|- | |- | ||
|[[Romeriksfløyen]] | |[[Romeriksfløyen]] | ||
|[[ | |ca. [[1300]] | ||
|Støttebygning med kjøkken mm. | |Støttebygning med kjøkken mm. | ||
| | | | ||
| Linje 169: | Linje 172: | ||
|- | |- | ||
|[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]] | |[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]] | ||
|[[ | |ca. [[1300]] | ||
| | | | ||
| | | | ||
| Linje 175: | Linje 178: | ||
|- | |- | ||
|[[Vågehals]] | |[[Vågehals]] | ||
|[[ | |ca. [[1300]] | ||
|Sentraltårn | |Sentraltårn | ||
|Revet, markeringer etter fundamentet i borggården. | |Revet, markeringer etter fundamentet i borggården. | ||
| Linje 233: | Linje 236: | ||
|Kirke | |Kirke | ||
| | | | ||
| | |[[Bilde:Akershus slottskirke 20090503-01.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]] | |[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]] | ||
|[[ | |ca. [[1300]], restaurert på [[1600-tallet]] | ||
|Representasjonsrom mm. | |Representasjonsrom mm. | ||
| | | | ||
| Linje 336: | Linje 339: | ||
|Bro over [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]]. | |Bro over [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]]. | ||
| | | | ||
| | |[[Bilde:Festningsbroen - Akershus 21.04.2014 12-58-02.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Gamle kommandantbolig (Akershus festning)|Gamle kommandantbolig]] | |[[Gamle kommandantbolig (Akershus festning)|Gamle kommandantbolig]] | ||
| Linje 348: | Linje 351: | ||
|Tegnet av [[M. Arentz]], empirestil. | |Tegnet av [[M. Arentz]], empirestil. | ||
| | | | ||
| | |[[Bilde:Gamle ridehus - Akershus festning 21.04.2014 13-04-11.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[General Glads bolig]] | |[[General Glads bolig]] | ||
| Linje 366: | Linje 369: | ||
|Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. | |Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. | ||
| | | | ||
| | |[[Bilde:Gymsalen - Akershus.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Halmlageret]] | |[[Halmlageret]] | ||
| Linje 372: | Linje 375: | ||
| | | | ||
| | | | ||
| | |[[Bilde:Halmlageret - Akershus festning 21.04.2014 13-16-16.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Hovedportens vakt]] | |[[Hovedportens vakt]] | ||
| Linje 378: | Linje 381: | ||
| | | | ||
| | | | ||
| | |[[Bilde:Portvakten Akershus 21.04.2014 12-34-10.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Hovedvakten (Akershus festning)|Hovedvakten]] | |[[Hovedvakten (Akershus festning)|Hovedvakten]] | ||
| Linje 395: | Linje 398: | ||
|[[1898]] | |[[1898]] | ||
| | | | ||
| | |Huset tidl. [[Miljøverndepartementet]], nå solgt til [[Oslo kommune]] | ||
|[[Bilde:Kavalerikasernen Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Kavalerikasernen Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 426: | Linje 429: | ||
| | | | ||
| | | | ||
| | |[[Bilde:Nye Ridehus - Akershus festning 21.04.2014 12-31-35.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Offisersstallen (Akershus festning)|Offisersstallen]] | |[[Offisersstallen (Akershus festning)|Offisersstallen]] | ||
| Linje 444: | Linje 447: | ||
|Oppført i murt stein | |Oppført i murt stein | ||
| | | | ||
| | |[[Bilde:Sortieporten - Akershus 21.04.2014 13-23-01.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Søndre brakkestokk]] | |[[Søndre brakkestokk]] | ||
| Linje 455: | Linje 458: | ||
|[[1940]] | |[[1940]] | ||
|Tysk mannskapsbrakke | |Tysk mannskapsbrakke | ||
| | |Revet i forbindelse med oppføringen av det nye ledelsesbygget. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 462: | Linje 465: | ||
|Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. | |Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. | ||
|Huset Forsvarets integrerte ledelse. | |Huset Forsvarets integrerte ledelse. | ||
|[[Bilde:Verkstedsbygningen - Akershus festning.JPG|100px]] | |||
|[[ | |||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
I tillegg til disse bygninger kommer flere staller, kaserner og andre støttebygg fra [[1890-åra]], samt noen moderne tilbygg. | I tillegg til disse bygninger kommer flere staller, kaserner og andre støttebygg fra [[1890-åra]], samt noen moderne tilbygg. | ||
===Sinding-Larsens undersøkelser=== | |||
[[Holger Sinding-Larsen]] var ansvarlig for undersøkelser av bygningene og utførende arkitekt for restaurering fra 1905 til 1922. I 1931 sto han bak en modell av festningen, og i den forbindelse publiserte han også tegninger basert på sine tidligere undersøkelser. Disse er gjengitt her: | |||
<gallery> | |||
Fil:Kolorert tegning av Haakon Vs Akershus år 1300. Rekonstruksjon av 09.11.1925 - no-nb digimanus 165357-1.jpg|Borgen omkring 1300, rekonstruert av Sinding-Larsen. | |||
Fil:Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154787.jpg|Sydfløyen og Jomfruhaven. | |||
Fil:Sydfløien - no-nb digimanus 154789.jpg|Sydfløyen. | |||
Fil:Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154788.jpg|Sydfløyen. | |||
Fil:Sydfløien - no-nb digimanus 154792.jpg|Sydfløyen. | |||
Fil:Løngangen - no-nb digimanus 154802.jpg|Lønngangen. | |||
Fil:Sydfløien - no-nb digimanus 154791.jpg|Sydfløyen. | |||
Fil:Sydfløien - no-nb digimanus 154797.jpg|Sydfløyen. | |||
Fil:Sydfløien - no-nb digimanus 154790.jpg|Sydfløyen. | |||
Fil:Sydfløien - no-nb digimanus 154793.jpg|Sydfløyen. | |||
Fil:Østfronten søndre del - no-nb digimanus 154794.jpg|Søndre del av østfronten. | |||
Fil:Slottet søndre del - no-nb digimanus 154804.jpg|Søndre del av slottet. | |||
Fil:Mørkegangen - no-nb digimanus 154799.jpg|Mørkegangen. | |||
</gallery> | |||
== Kommandanter == | == Kommandanter == | ||
| Linje 482: | Linje 499: | ||
== Litteratur== | == Litteratur== | ||
{{thumb høyre| Kong Olav 60 år faksimile Aftenposten 3 juli 1963 meny.JPG|Akershus slott benyttes også ved offentlige feiringer. Faksimile fra Aftenposten 3. juli 1963: menyen ved kong [[Olav V]]s 60-årsfeiring på Akershus slott kvelden før. }} | |||
* Dr. Gustav storm 1901, ''Akershus slot fra 14de til midten av 17de aarhundrede''. | |||
* Holger Sinding-Larsen 1924–25, ''Bidrag til Akershus' slotts bygningshistorie i de første 350 aar paa grundlag av den bygningshistoriske undersøkelse 1905–24'', bind I og II. | |||
* Oberst J. O. Wahl 1925–26, ''Akershus slots og fæstnings historie i ældre tider''. | |||
* C. S. Widerberg 1932, ''Akershus festning''. | |||
* Arno Berg 1950, ''Akershus slott i 1600–1700 årene''. | |||
* Gerhard Fischer, ''Oslo under Eikaberg 1050-1624-1950''. | |||
* Stephan Tschudi Madsen 1963, ''Akershus slotts restaurering 1895–1963''. | |||
* Dag Myklebust 1979, ''Akershus slotts restaurering 1895–1922'', magistergradsavhandling. | |||
* Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa 1984, ''Oslo – En arkitekturguide''. | |||
* Guthorm Kavli 1987, ''Norges festninger''. | |||
* St.meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk, Forsvarsdepartementet. | |||
* Chr. R. Kaldager 1993, ''Akershus – Festning, mennesker og begivenheter gjennom 700 år''. | |||
* Anna-Lena Eriksson 1995, ''Maktens boningar – Norska riksborgar under medletiden''. | |||
* D. I. Rognerød 1996, ''Fra Akershus festning til Kronborg slott – En reise i nordisk grenseland''. | |||
* {{Verneplan Akershus}} | * {{Verneplan Akershus}} | ||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning|Akershus festning}} | * {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning|Akershus festning}} | ||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_slott_og_festning|Akershus slott og festning|nb}} | * {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_slott_og_festning|Akershus slott og festning|nb}} | ||
* Hjelmeland, Britt-Alise, [http://www.norskfolkemuseum.no/PageFiles/8767/Etnologhverdag%20blant%20murer%20tegl%20og%20m%C3%B8rtel.pdf Etnologsurvival - «les etnologhverdag» - bak Forsvarets skanser''], Folkemuseet 2012[?]. | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* {{kulturminne|86131}} | |||
[[Kategori:Akershus slott og festning| ]] | [[Kategori:Akershus slott og festning| ]] | ||
[[Kategori:Festningsverk]] | |||
[[Kategori:Bygninger | [[Kategori:Bygninger]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]] | [[Kategori:Bygninger fra middelalderen]] | ||
[[Kategori:Middelalderens Oslo]] | |||
{{f2}} | {{f2}} | ||