Skribenter
94 698
redigeringer
Akershus slott og festning: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Okkupasjonsårene
m (→Begynnelsen: referanse) |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
{{thumb|Munks taarn Akershus.jpg|[[Christen Munk]] fikk reist Munks tårn i 1559.}} | {{thumb|Munks taarn Akershus.jpg|[[Christen Munk]] fikk reist Munks tårn i 1559.}} | ||
I [[1567]], under [[den nordiske syvårskrigen]], ble [[Beleiringen av Akershus 1567|Akershus beleiret]] av svenske styrker. [[Christen Munk]], som nå var slottsherre, brant byen slik at svenskene også denne gang ble stående uten forsyninger og tak over hodet. Svenskene måtte derfor trekke seg tilbake. | I [[1567]], under [[den nordiske syvårskrigen]], ble [[Beleiringen av Akershus 1567|Akershus beleiret]] av svenske styrker, med hjelp av tyske [[landsknekt]]er etter å ha slått mannskaper fra festningen på det som senere fikk navnet [[Svenskesletta (Oslo)|Svenskesletta]]. [[Christen Munk]], som nå var slottsherre, brant byen slik at svenskene også denne gang ble stående uten forsyninger og tak over hodet. Svenskene måtte derfor trekke seg tilbake. | ||
Under [[Christian IV]] var det igjen omfattende byggeaktivitet på festningen. I [[1593]] startet en utbygging som skulle modernisere festningen. Det hadde vært en enorm utvikling innen våpen siden festningen sist ble opprustet. Spesielt var det viktig å tilpasse den til tidens artilleri. Arbeidet var kostbart, og ble finansiert gjennom ekstraskatt på [[Østlandet]] og i [[Agder]] og gjennom pliktarbeid. Første fase var klar i [[1604]], med ytterverker bygget etter det italienske bastiosystemet. | Under [[Christian IV]] var det igjen omfattende byggeaktivitet på festningen. I [[1593]] startet en utbygging som skulle modernisere festningen. Det hadde vært en enorm utvikling innen våpen siden festningen sist ble opprustet. Spesielt var det viktig å tilpasse den til tidens artilleri. Arbeidet var kostbart, og ble finansiert gjennom ekstraskatt på [[Østlandet]] og i [[Agder]] og gjennom pliktarbeid. Første fase var klar i [[1604]], med ytterverker bygget etter det italienske bastiosystemet. | ||
| Linje 81: | Linje 81: | ||
===Unionstiden=== | ===Unionstiden=== | ||
{{thumb|Gjøs Utsikt fra Helverschou løkke mot Akershus.png|Oljemaleri av festningen sett fra omtrent der [[Vestbanen]] er i dag.|Ferdinand Gjøs/[[Oslo Museum]]|1840}} | |||
Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. [[Oslo Børs]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)|Frimurerlosjen]] er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested. | Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. [[Oslo Børs]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)|Frimurerlosjen]] er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested. | ||
| Linje 111: | Linje 111: | ||
42 nordmenn ble henrettet på [[Retterstedet på Akershus festning|retterstedet]] i [[1945]]. De første var gisler som ble henrettet [[9. februar]] som [[represalier]] etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Det ble også henrettet et ukjent antall tyskere på festningen, muligens på samme sted. Stedet er markert med et minnesmerke. | 42 nordmenn ble henrettet på [[Retterstedet på Akershus festning|retterstedet]] i [[1945]]. De første var gisler som ble henrettet [[9. februar]] som [[represalier]] etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Det ble også henrettet et ukjent antall tyskere på festningen, muligens på samme sted. Stedet er markert med et minnesmerke. | ||
Den [[11. mai]] 1945 ble festningen formelt overgitt av | Den [[11. mai]] 1945 ble festningen formelt overgitt av den høyst tilstedeværende tyske offiseren, major [[Josef Nictherlein]] fra intendanturen til [[Terje Rollem]] fra [[Milorg]]. | ||
===Etter okkupasjonen=== | ===Etter okkupasjonen=== | ||
| Linje 120: | Linje 120: | ||
{{thumb høyre|Faksimile Aftenposten 1931 Sinding-Larsen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 31. august 1931 om en utstilling over [[Holger Sinding-Larsen]]s mangeårige arbeid med Akershus slott og festning.}} | {{thumb høyre|Faksimile Aftenposten 1931 Sinding-Larsen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 31. august 1931 om en utstilling over [[Holger Sinding-Larsen]]s mangeårige arbeid med Akershus slott og festning.}} | ||
I forbindelse med restaureringsarbeidene av festningen i årene rundt 2010, ble det i 2012 gjort funn av en innmurt trestokk nær bakkenivå på østveggen av sør-fløyen som ble C 14-datert til 1230-80. Funnet antydet i følge Forsvarsbyggs antikvar Britt-Alise Hjelmeland at festningen kunne være påbegynt tidligere enn antatt, men at flere funn trengs for å avgjøre det sikkert.<ref> | I forbindelse med restaureringsarbeidene av festningen i årene rundt 2010, ble det i 2012 gjort funn av en innmurt trestokk nær bakkenivå på østveggen av sør-fløyen som ble C 14-datert til 1230-80. Funnet antydet i følge Forsvarsbyggs antikvar Britt-Alise Hjelmeland at festningen kunne være påbegynt tidligere enn antatt, men at flere funn trengs for å avgjøre det sikkert.<ref>Guhnfeldt, Cato, "[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Akershus-festning_-mer-middelaldrende-enn-vi-trodde-6933090.html Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?"], artikkel i Aftenposten, besøkt 29. september 2015.</ref> Det kan imidlertid ikke utelukkes at tømmeret er gjenbrukt fra annet sted. | ||
==Bygningshistorie== | ==Bygningshistorie== | ||
| Linje 398: | Linje 398: | ||
|[[1898]] | |[[1898]] | ||
| | | | ||
| | |Huset tidl. [[Miljøverndepartementet]], nå solgt til [[Oslo kommune]] | ||
|[[Bilde:Kavalerikasernen Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Kavalerikasernen Akershus.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 458: | Linje 458: | ||
|[[1940]] | |[[1940]] | ||
|Tysk mannskapsbrakke | |Tysk mannskapsbrakke | ||
| | |Revet i forbindelse med oppføringen av det nye ledelsesbygget. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||