Albert Viljam Hagelin: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Albert Viljam Hagelin.jpg|Albert Viljam Hagelin|Reichskommissariat}} '''Albert Viljam Hagelin''' (født 24. april 1881 i Bergen, død 25. mai 1946 i [...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Da hans første kone døde i januar 1935, reiste han året etter sammen med hennes to kusiner til Norge. Her oppsøkte han blant andre [[Vidkun Quisling]] i Oslo og og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med den eldste av de to søstrene, og ble svoger til [[Kjeld Stub Irgens]]. | Da hans første kone døde i januar 1935, reiste han året etter sammen med hennes to kusiner til Norge. Her oppsøkte han blant andre [[Vidkun Quisling]] i Oslo og og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med den eldste av de to søstrene, og ble svoger til [[Kjeld Stub Irgens]]. | ||
I 1939 økte | I 1939 økte Hagelins innflytelse i NS, og med sin nær kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og [[Adolf Hitler|Hitler]] i 1939, og sted raskt i gradene. | ||
Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] deltok | Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i [[Vidkun Quislings første regjering]]. Han deltok deretter både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. han måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]]. | ||
Under [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på [[Akershus festning]] 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret. | Under [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på [[Akershus festning]] 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret. | ||
Sideversjonen fra 12. aug. 2016 kl. 11:05
Albert Viljam Hagelin (født 24. april 1881 i Bergen, død 25. mai 1946 i Oslo) var en norsk forretningsmann med mye av sitt virke i Tyskland, og under andre verdenskrig politiker for nasjonal Samling.
Hagelin reiste i 1900 til Tyskland for å studere til arkitekt ved Technische Hochschule i Dresden. Han giftet seg senere i Bremen, og bygget opp en formue gjennom spekulasjoner. han bosatte seg i Dresden og drev svigerfarens kaffegrossistselskap, samt kunsthandel og hotellvirksomhet.
Da hans første kone døde i januar 1935, reiste han året etter sammen med hennes to kusiner til Norge. Her oppsøkte han blant andre Vidkun Quisling i Oslo og og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med den eldste av de to søstrene, og ble svoger til Kjeld Stub Irgens.
I 1939 økte Hagelins innflytelse i NS, og med sin nær kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og Hitler i 1939, og sted raskt i gradene.
Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i Vidkun Quislings første regjering. Han deltok deretter både i Riksrådsforhandlingene, og ble deretter statsråd og sjef for Innenriksdepartementet, først som en av de kommissariske statsråder, og deretter i Vidkun Quislings andre regjering, fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. han måtte søke avskjed da han nektet å reise til Finnmark for å lede evakueringen av Finnmark.
Under rettsoppgjøret etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på Akershus festning 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret.