Skribenter
95 090
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0438 1.jpg|Alexander Lange. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}} | {{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0438 1.jpg|Alexander Lange. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}} | ||
'''[[Alexander Lange (1792–1867)|Alexander Lange]]''' (født [[5. juni]] [[1792]] på [[Akershus festning]], død [[6. januar]] [[1867]] i [[Oslo|Christiania]]) var sokneprest til [[Asker prestegjeld]] fra 1839 til 1861, | '''[[Alexander Lange (1792–1867)|Alexander Lange]]''' (født [[5. juni]] [[1792]] på [[Akershus festning]], død [[6. januar]] [[1867]] i [[Oslo|Christiania]]) var sokneprest til [[Asker prestegjeld]] fra 1839 til 1861, ordfører i [[Asker kommune|Asker herred]] fra 1842 til 1853 og prost i [[Drammen prosti]] fra 1853 til 1859. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Linje 11: | Linje 11: | ||
* [[Christopher Andreas Lange (1818–1882)|Christopher Andreas Lange]] (1818–1882), sokneprest. | * [[Christopher Andreas Lange (1818–1882)|Christopher Andreas Lange]] (1818–1882), sokneprest. | ||
* [[Christiane Lange (1820–1862)|Christiane Lange]] (1820–1862). Gift med [[Jens Zetlitz Kielland]]. | * [[Christiane Lange (1820–1862)|Christiane Lange]] (1820–1862). Gift med konsul [[Jens Zetlitz Kielland (1816–1881)|Jens Zetlitz Kielland]] (1816–1881). | ||
* [[Tycho Didrik Castberg Lange (1823–1881|Tycho Didrik Castberg Lange | * [[Tycho Didrik Castberg Lange (1823–1881|Tycho Didrik Castberg Lange]] (1823–1881), korpslege. | ||
* [[Christinus Castberg Lange (1830–1912)|Christinus Castberg Lange]] (1830–1912), sokneprest til [[Sandar prestegjeld|Sandar]] og prost. | * [[Christinus Castberg Lange (1830–1912)|Christinus Castberg Lange]] (1830–1912), sokneprest til [[Sandar prestegjeld|Sandar]] og prost. | ||
* [[Jacob Otto Lange (1833–1902)|Jacob Otto Lange]] (1833–1902), statsråd. | * [[Jacob Otto Lange (1833–1902)|Jacob Otto Lange]] (1833–1902), statsråd. | ||
* [[Decima Secunda Lange (1835–1875)|Decima Secunda Lange]], gift med sokneprest til [[Alvdal prestegjeld|Alvdal]] [[Anton Christian Severin Johnson]]. | |||
==Liv== | ==Liv== | ||
Linje 32: | Linje 33: | ||
De mange ekstraoppgavene forhindra ikke Lange i å bygge opp en levende menighet. I 1845 grunnla han [[Asker Missionsforening]]. Det var i det hele tatt ikke noe foreningsliv å snakke om i Asker på den tida. [[Selskabet for Asker Præstegjelds Vel]] hadde eksistert, men var nedlagt, og ellers fantes det ikke noe. Men Lange ser ut til å ha klart å skape engasjement, for etter kort tid var det over 200 medlemmer i misjonsforeninga. Lange stifta også en måteholdsforening. Gjennom disse foreningene trakk han lekfolk inn i menighetsarbeidet. Han begynte også arbeidet med å få kirkene tilbake fra privat eie. Herredet kjøpte i 1848 [[Asker kirke]], i 1853 [[Tanum kirke]] og i 1854 [[Haslum kirke]] og overlot dem til menigheten. | De mange ekstraoppgavene forhindra ikke Lange i å bygge opp en levende menighet. I 1845 grunnla han [[Asker Missionsforening]]. Det var i det hele tatt ikke noe foreningsliv å snakke om i Asker på den tida. [[Selskabet for Asker Præstegjelds Vel]] hadde eksistert, men var nedlagt, og ellers fantes det ikke noe. Men Lange ser ut til å ha klart å skape engasjement, for etter kort tid var det over 200 medlemmer i misjonsforeninga. Lange stifta også en måteholdsforening. Gjennom disse foreningene trakk han lekfolk inn i menighetsarbeidet. Han begynte også arbeidet med å få kirkene tilbake fra privat eie. Herredet kjøpte i 1848 [[Asker kirke]], i 1853 [[Tanum kirke]] og i 1854 [[Haslum kirke]] og overlot dem til menigheten. | ||
Lange var godt likt som prest og sjelesørger, men det var ikke alle i prestegjeldet som likte ham. Arbeiderne ved [[Bærums Verk]] hadde blitt inspirert av [[ | Lange var godt likt som prest og sjelesørger, men det var ikke alle i prestegjeldet som likte ham. Arbeiderne ved [[Bærums Verk]] hadde blitt inspirert av [[Thranerørsla]], og skrev en avisartikkel der de beskyldte Lange for å være pengegrisk og for å ta overbetalt for ektevigsler. Det ble en sak ut av dette, og [[Harald Wedel Jarlsberg]] kom inn for å mekle. Det endte i forlik, men Lange måtte betale en så stor sum at han ikke var gjeldsfri før i pensjonsalderen. At de fikk det til å gå rundt i husholdet skyldtes ifølge Langes dagbøker i stor grad at hans kone var flittig og god med penger. Hun døde i 1851, men hadde da klart å få alle barna gjennom skolegang. | ||
I 1859 ble Lange ridder av [[St. Olavs Orden]]. | I 1859 ble Lange ridder av [[St. Olavs Orden]]. |