Anders Haneborg (1767–1847): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(utvider)
(korr.)
Linje 16: Linje 16:


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
Haneborg døde i 1847, og ved begravelsen holdt [[sokneprest i Aurskog]] [[Lorentz Wittrup Schønheyder]] en minnetale over ham, en ære som var få forunt.<ref>Lillevold 1968, side 179.</ref>
Haneborg døde i 1847, og ved begravelsen holdt [[sokneprest i Aurskog]] [[Lorentz Wittrup Schønheyder]] en minnetale over ham, en ære som var få forunt.<ref>Lillevold 1961, side 179.</ref>


== Etterslekt ==
== Etterslekt ==

Sideversjonen fra 24. jan. 2015 kl. 15:41

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Garden Mellom-Haneborg, der Haneborg ble født. Fotografi fra Haneborg-familiens stamtavle.

Anders Haneborg (født 15. januar 1767, død 31. juli 1847) var gardbruker og stortingsmann.

Han var født på Mellom-Haneborg i Aurskog, og var eldste sønn av lensmann Halvor Haneborg (1743-1800) og Berthe Olsdatter Halvorsrud (1745-1808). Han overtok Mellom-Haneborg på bygsel i 1792, og som eier fra 1804 fram til 1838.

Som ung mann var han korporal i dragonkorpset 1785-1797. Under tyttebærkrigen i 1788 var han vaktmester, og under krigen mot Sverige 1814 var han skyssinspektør.[1]

Virksomhet som stortingsmann

Haneborg var stortingsmann i 1818 og 1821, og var ved begge anledninger oppført som «Vagtmester».[2] Under det andre ordentlige stortinget i 1818 var han første suppleant fra Akershus amt, og møtte fra 1. februar i stedet for Laurentius Borchsenius, da denne ble sjuk. Han var medlem av ni komitéer, hvorav iallfall følgende åtte spesialkomitéer: komitéen om omskrivning til sølvverdien, komitéen om handelsflagget og de nordafrikanske statene, komitéen om fri saksførsel, komitéen om matrikkellova, komitéen om vernepliktslova, komitéen om innkvarteringslova, komitéen om utrederlova, og komitéen godtgjørelse til utrederne. Det er påfallende at alle de fire siste dreide seg om militærvesenet.

I 1821 var Haneborg andre representant, og satt i sju komitéer det året, inkludert valgkomitéen. Ellers satt han i de fem følgende spesialkomitéer: komitéen om matrikkellova, komitéen om skjønns- og takstasjonsmenn, komitéen om vernepliktslova, komitéen om artilleri- og kavalleriutredere, og komitéen angående skyssbetaling med holdshester. I 1822 var han dessuten medlem i komitéen for skatterestanser.

Aksel Haneborg skriver i Haneborg-familiens stamtavle at Anders Haneborg egentlig skulle ha møtt på Eidsvoll i 1814, men at han ikke kunne på grunn av sjukdom.[3] Han var imidlertid ikke en av de to fra Aurskog prestegjeld som ble valgt til amtsforsamlinga 25. februar 1814, ei heller var han blant de tolv andre som undertegnet adressen til Christian Frederik samme dag. De to som ble valgt til å representere prestegjeldet var Nils Taugbøl og Ole Lomsnes.[4]

Ettermæle

Haneborg døde i 1847, og ved begravelsen holdt sokneprest i Aurskog Lorentz Wittrup Schønheyder en minnetale over ham, en ære som var få forunt.[5]

Etterslekt

11. juni 1793 ble Haneborg gift med nitten år gamle Berthe Sofie Nordbye (1774-1853), som var datter av Ole Nordbye på vestre Nordby. Søstera Marthe (1770-1824) var for øvrig gift med Lars Nordbye på Søndre-Haneborg, broren til Berthe, og de var altså «dobbelt besvogret». Anders og Berthe fikk fire barn:

  1. Anne Sofie Haneborg, født 31. oktober 1795, død 20. april 1889. Hun ble gift 17. oktober 1823 med Thorvald Heyerdahl (1801-1881) på Nordre-Haneborg. De fikk seks barn, yngstemann var ingeniør Halvor Emil Heyerdahl (1840-1917).
  2. Ole Haneborg, født 3. januar 1798, død 9. mai 1881. Han eide Neslerud i Sørum, og var stortingsmann. Han ble gift første gang med Anne Jørgentvedt (1802-1855), andre gang med Othilde Helvine Moe (1838-1903), og han fikk fem barn i første og seks i andre ekteskap. Eldste sønn i første ekteskap var Anders Haneborg (1834-1914).
  3. Halvor Haneborg, født 3. mai 1801, død 17. september 1853. Han var fullmektig ved Hafslund bruk fra 1824, og ved Gahnsbruket i Fet fra 1829 fram til sin død, samt ordfører i Fet kommune. Han ble gift med kusina Bolette Rebekka Hedvig Hanneborg, de fikk tre barn. Anders Olai Haneborg (1836-1920) var hans sønn.
  4. Christian Haneborg, født 13. desember 1807, død 5. januar 1905. Han ble vaktmester og brukseier, og ble gift med Helene Aamodt (1813-1847). De fikk to barn.

Fotnoter

  1. ↑ Lindstøl, Biografier A-K, side 332.
  2. ↑ Lindstøl, De enkelte storting og statsraader, side 51 og 79. Se også dette verket for detaljer om Haneborgs virksomhet i komitéer.
  3. ↑ Haneborg 1914, side 15.
  4. ↑ Riksforsamlingens forhandlinger, side 25-26.
  5. ↑ Lillevold 1961, side 179.

Litteratur

  • Aksel Haneborg. Haneborg-familiens stamtavle. Grøndahl, Kristiania, 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 1. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 3. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Tallak Lindstøl. Stortinget og statsraadet: 1814-1914. D. 1: Biografier A-K. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri, 1914. Mal:Bokhylla.
  • Tallak Lindstøl. Stortinget og statsraadet: 1814-1914. D. 1: De enkelte storting og statsraader 1814-1885. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri, 1914. Mal:Bokhylla.
  • Riksforsamlingens forhandlinger. 2: Adresser og fuldmagter. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Kristiania. 1914. Mal:Bokhylla.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Anders_Haneborg_(1767–1847)&oldid=625927»