Anders Haneborg (1767-1847)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Anders Haneborg på et maleri fra 1810, fotografi fra Haneborg-familiens stamtavle.
Garden Mellom-Haneborg, der Haneborg ble født. Fotografi fra Haneborg-familiens stamtavle.
Da Haneborg satt på Stortinget, ble møtene avholdt i lokalene til Oslo katedralskole i Dronningens gate 15. Bildet viser samme sal i 1857, da den fortsatt var i bruk. Illustrasjon fra En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene.

Anders Haneborg (født 15. januar 1767, død 31. juli 1847) var gardbruker og stortingsmann. Han hadde i sin ungdom en militær karriere, og deltok i både tyttebærkrigen i 1788 og krigen mot Sverige 1814. Som gardbruker drev han slektsgarden Mellom-Haneborg i Aurskog, der han videreførte farens arbeid med å drive garden på dyktig vis. Haneborg satt på to storting, i 1818 og 1821, der han markerte seg mot gamle privilegier i flere saker.

Tidlig liv

Haneborg var født på Mellom-Haneborg i Aurskog, og var eldste sønn av lensmann i Aurskog Halvor Haneborg (1743-1800) og Berthe Olsdatter Halvorsrud (1745-1808). Han hadde privat lærer i barndommen, og lærte seg å spille fele. Som ung mann var han korporal i dragonkorpset 1785-1797. Under tyttebærkrigen i 1788 var han vaktmester, og under krigen mot Sverige 1814 var han skyssinspektør.[1]

Han overtok Mellom-Haneborg på bygsel i 1792, og som eier fra 1804 fram til 1838. Han var en dyktig gardbruker, og var en av de første til å begynne å dyrke opp myr: Allerede i 1801, da han fortsatt var bygselsmann på garden, hadde han tatt opp 3500 alen grøft på ei myr og dyrket opp omtrent 17 dekar til åker, og på ei anna myr hadde han tatt opp 448 alen grøft og 10 dekar til åker. Jorda fra grøftene la han på åkrene framme i garden.[2] I alt dette førte han videre arbeidet som faren hadde påbegynt. Han også svært interessert i lesing, og var den første bonden i Aurskog som holdt aviser.

Etter Toverudslaget i 1808 ble grensevegene i Aurskog stengt, og Haneborg var da tilsynsmann for dette sammen med Clemet Heyerdahl.[3] I forkant av slaget hadde svenskene vært innkvartert på Haneborg-gardene, og da de dro igjen tok de med seg alt de kunne få med seg, slik at det knapt var mat og klær igjen. Åtte år senere ser Anders Haneborg til å ha kommet seg på beina igjen: Han ble liknet for 165 spesidaler i sølvskatten 1816, som var noe av det høyeste i Aurskog.[4]

Virke som stortingsmann

Haneborg var stortingsmann i 1818 og 1821, og var ved begge anledninger oppført som «Vagtmester».[5] Under det andre ordentlige Stortinget i 1818 var han første suppleant fra Akershus amt, og møtte fra 1. februar i stedet for Laurentius Borchsenius, da denne ble sjuk. Han var medlem av ni komitéer, hvorav iallfall følgende åtte spesialkomitéer: komitéen om omskrivning til sølvverdien, komitéen om handelsflagget og de nordafrikanske statene, komitéen om fri saksførsel, komitéen om matrikkellova, komitéen om vernepliktslova, komitéen om innkvarteringslova, komitéen om utrederlova, og komitéen godtgjørelse til utrederne. Det er påfallende at alle de fire siste dreide seg om militærvesenet.

Under det tredje ordentlige Stortinget i 1821 var Haneborg andre representant, og satt i sju komitéer det året, inkludert valgkomitéen. Ellers satt han i de fem følgende spesialkomitéer: komitéen om matrikkellova, komitéen om skjønns- og takstasjonsmenn, komitéen om vernepliktslova, komitéen om artilleri- og kavalleriutredere, og komitéen angående skyssbetaling med holdshester. I 1822 var han dessuten medlem i komitéen for skatterestanser.

Som stortingsmann stemte Haneborg for at statsgjelda til Danmark skulle nedbetales, og mot adelen og det absolutte veto. Videre arbeidet han for at enhver skogeier kunne skulle kunne få sagbruksprivilegiet, og han foreslo til og med ei lov som tilsa at ingen kunne kjøpe ny gard uten å selge den gamle. Haneborg mente at alle skulle bidra det til kunne til å fremme åkerdyrkning uten å ta hensyn til «enkelte kapitalisters og spekulanters fordel». Stortinget nedstemte dette radikale forslaget.[6]

Aksel Haneborg skriver i Haneborg-familiens stamtavle at Anders Haneborg egentlig skulle ha møtt på Eidsvoll i 1814, men at han ikke kunne på grunn av sjukdom.[7] Han var imidlertid ikke en av de to fra Aurskog prestegjeld som ble valgt til amtsforsamlinga 25. februar 1814, ei heller var han blant de tolv andre som undertegnet adressen til Christian Frederik samme dag. De to som ble valgt til å representere prestegjeldet var Nils Taugbøl og Ole Lomsnes.[8]

Musiker

Haneborg beskrives som en dyktig felespiller, og hadde i 1779 sin egen notebok med danser. Denne inneholdt for det meste internasjonale motedanser: mange menuetter, samt gige, bour og polonese, men også springdans.[9] Til og med i en alder av 75 år danset han springdans med letthet.[10]

Alderdom og ettermæle

Anders og Berthe Haneborg feiret sitt gullbryllup 11. juli 1843, og i den forbindelse forærte de ei sølvkanne til hver av de fire barna sine. Haneborg døde i 1847, åtti år gammel, og ved begravelsen holdt sokneprest i Aurskog Lorentz Wittrup Schønheyder en minnetale over ham, en ære som var få forunt.[11]

Etterslekt

11. juni 1793 ble Haneborg gift med nitten år gamle Berthe Sofie Nordbye (1774-1853), som var datter av Ole Nordbyevestre Nordby. Søstera Marthe (1770-1824) var for øvrig gift med Lars NordbyeSøndre-Haneborg, broren til Berthe, og de var altså «dobbelt besvogret». Anders og Berthe fikk fire barn:

  1. Anne Sofie Haneborg, født 31. oktober 1795, død 20. april 1889. Hun ble gift 17. oktober 1823 med Thorvald Heyerdahl (1801-1881) på Nordre-Haneborg. De fikk seks barn, blant dem var komponisten Anders Heyerdahl (1832-1918) og yngstemann ingeniør Halvor Emil Heyerdahl (1840-1917).
  2. Ole Haneborg, født 3. januar 1798, død 9. mai 1881. Han eide Neslerud i Sørum, og var stortingsmann. Han ble gift første gang med Anne Jørgentvedt (1802-1855), andre gang med Othilde Helvine Moe (1838-1903), og han fikk fem barn i første og seks i andre ekteskap. Eldste sønn i første ekteskap var Anders Haneborg (1834-1914).
  3. Halvor Haneborg, født 3. mai 1801, død 17. september 1853. Han var fullmektig ved Hafslund bruk fra 1824, og ved Gahnsbruket i Fet fra 1829 fram til sin død, samt ordfører i Fet kommune. Han ble gift med kusina Bolette Rebekka Hedvig Hanneborg, de fikk tre barn. Anders Olai Haneborg (1836-1920) var hans sønn.
  4. Christian Haneborg, født 13. desember 1807, død 5. januar 1905. Han ble vaktmester og brukseier, og ble gift med Helene Aamodt (1813-1847). De fikk to barn.

Fotnoter

  1. Lindstøl, Biografier A-K, side 332.
  2. Lillevold 1961, side 177.
  3. Lillevold 1968, side 261.
  4. Akershus fylke, Akershus amt, Nedre Romerike fogderi, Sølvskatten 1816 5 , 1816-1816, oppb: Norges Bank.
  5. Lindstøl, De enkelte storting og statsraader, side 51 og 79. Se også dette verket for detaljer om Haneborgs virksomhet i komitéer.
  6. Haneborg 1914, side 15; Lillevold 1961, side 177.
  7. Haneborg 1914, side 15.
  8. Riksforsamlingens forhandlinger, side 25-26.
  9. Haneborg 1914, side 15. Lillevold 1968, side 208. Haneborg opplyser at denne stadig fantes i 1914.
  10. Haneborg 1914, side 16.
  11. Lillevold 1961, side 179.

Litteratur

Kilder

Eksterne lenker