Anders Hatlo: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Anders Hatlo|Anders Christian Hatlo]]''' (født [[17. august]] [[1947]] i [[Larvik]]) er skuespiller. Foreldrene var sivilingeniør Einar Hatlo og Martha, f. Fehn. Anders Hatlo ble kanskje inspirert til en karriere på «de skrå bredder» av sin far. Einar Hatlo var med i [[Larvik Dramatiske Selskap]]. Han var direksjonsmedlem 1946–1948 og senere revisor. Hatlo ble for sin innsats hedret med selskapets orden «De gylne masker». Han var en tid også medlem av Larvik kommunale teaternemnd.

Han ble gift i 1996 med May-Lis Hatlo (1946–), som han hadde vært samboer med siden 1975.

framførte ''Commedia dell'Arte'' under 20 gratisforestillinger på et lasteplan! Avisa ''[[Varden]]'' skrev at turnéen hadde spilt seg fram til stor applaus over hele fylket. Hatlo var ansatt ved Oslo Nye Teater fram til 1980 – med unntak av et engasjement ved Den Nationale Scene 1976–1977. Han spilte rollen som stjernereporter i Oslo Nye Teaters oppsetning av ''Stopp pressen'', som hadde premiere i november 1978. Hatlo spilte i 1979 rollen som Bibel Bill i [[Centralteatret|Centralteatrets]] oppsetning av musikalen ''Happy End'' med sangtekster av Bertold Brecht og musikk av Kurt Weill. 

Hatlo opptrådte under ''Herregårdsdagene'' i Larvik 22. august 1978. På programmet for hans opptreden stod det et utvalg av dikt, prosa og sang med Oslo Nye Teaters kapellmester [[Magne Amdahl]] som akkompagnatør. ''Østlands-Postens'' journalist skrev i utgaven av 23. august 1978 at Hatlo hadde valgt et program som viste at han både behersket det lyriske alvorlige og det humoristiske. Journalisten mente at Hatlo vel ikke pretenderte å ha noen stor sangstemme, men at han fikk vist at han hadde musikalitet og kunne gjøre noe ut av tekst og melodi.

I 1981 spilte Hatlo rollen som Preben Bang i Komedieteatrets oppsetning av ''Den grønne heisen'' på [[Edderkoppen]]. Den ble samme år også satt opp på Park Sommerteater i [[Sandefjord]] og filmatisert. Hatlo var ansatt ved Nationaltheatret 1981–1989. Der medvirket han i stykker som ''Til sæters'', ''Lysistrata'' (hvor han hadde vekselvis kvinne- og mannsroller), ''Balladen om Barbara Allen'', ''Hamlet'', ''En handelsreisendes død'', ''Den glade enke'' og ''Reisen til Julestjernen''. ''Til sæters'' ble senere satt opp av Riksteatret i samarbeid med Nationaltheatret. Hatlo gjestet Munken kino i Larvik med stykket 26. januar 1982. Anmelderen [[Finn Wellberg]] skrev i ''Østlands-Postens'' utgave av 27. januar 1982 at Hatlo tok prisen med en spretten spilleglede, som viste at både formen og spensten fra tiden som aktiv turner ikke hadde gått i glemmeboken.

Hatlo spilte rollen som nynazisten Erik i TV-filmen ''Blindgjenger'', som ble sendt på NRK fjernsynet 1. oktober 1985. I 1989 spilte han i musikalen ''Skatten på Sjørøverøya'' på [[Chateau Neuf]]. Hatlo medvirket i «katastrofemusigalen» ''I fyr og flamme'', som hadde premiere på [[Hotell Klubben]] i [[Tønsberg]] 27. juni 1991.

Under 100 års-jubileet for sjøsettingen av polarskipet «Fram», som ble holdt i [[Rekkeviksbukta]] 25. oktober 1992, leste Hatlo tekster av [[Frithjof Nansen]] og et dikt av [[Colin Archer]]. Han spilte 10. mai 1992–19. juni 1992 i komedien ''Arsenikk og gamle kniplinger'' på Oslo Nye Teater. Hatlo gestaltet rollen som kong [[Christian V]] av Danmark i det aller første ''[[Herregårdsspillet]]'', ''Gyldenløve – kongssønnen'', som ble oppført i borggården til [[Herregården (Larvik)|Herregården]] 13. juli 1993–17. juli 1993. Spillet var skrevet av Erling Pedersen.

*1979: ''Samaritanen'' (''Fjernsynsteatret''. Skrevet av Peter Terson)

*1981: ''Saken Ruth Wang'' (En krimserie i tre deler basert på et manus av Richard Macker)