Anders Hatlo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Anders Christian Hatlo (født 17. august 1947 i Larvik) er skuespiller. Foreldrene var sivilingeniør Einar Hatlo og Martha, f. Fehn. Anders Hatlo ble kanskje inspirert til en karriere på «de skrå bredder» av sine foreldre. Både moren og faren var med i Larvik Dramatiske Selskap. Einar Hatlo var direksjonsmedlem 1946–1948 og senere revisor. Han ble for sin innsats hedret med selskapets orden «De gylne masker». Hatlo var en tid også medlem av Larvik kommunale teaternemnd.

Hatlo fortalte følgende om barndommen i et intervju med journalisten Eva Aaserud, som stod på trykk i Østlands-Postens utgave 1. desember 1984: «Jeg hadde det fint, tonen hjemme var avslappet og god. Far og mor gjorde at vi lærte å se både det muntre og alvorlige i livet. Dette har sikkert vært til hjelp for meg senere i mitt skuespilleryrke.»

Barndomshjemmet var Skiringsalsgata 54. Han ble gift i 1996 med May-Lis Hatlo (1946–), som han hadde vært samboer med siden 1975.

Som idrettsutøver

Anders Hatlos aktiviteter – på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet – dreide seg ikke om teater, men om skihopping, seiling og turning. Romberggata skole slo Torstrand skole i den årlige hoppkonkurransen i Brattlibakken 2. mars 1958. Blant fjerdeklassingene fikk Hatlo, som representerte Torstrand skole, en femteplass med 35,2 poeng. Under Larvik Seilforenings seilas søndag 30. august 1959 tok Anders Hatlo førsteplassen i klassen A-jolle med båten «Lucky» foran broren Nils. Samme rekkefølge ble det under Larvik Seilforenings vårregatta i juni 1960.

Anders Hatlo og Jørn Paulsen ble i 1962 uttatt til å delta på en elitesamling av de beste gutteturnerne fra hele landet. Samlingen fant sted i Oslo mellom jul og nyttår. Under Larvik Turns klubbmesterskapskonkurranse i turning i desember 1962 ble Hatlo nummer én i klassen Gutter 14/16 år (Apparater: Skranke — matte — sprang — svingstang — ringer) med 35,5 poeng og fikk pokal. Under kretsmesterskapet i klassen Gutter 14/16 år, som ble avholdt i Horten 19. mars 1963, ble han nummer tre. Signaturen Bryna i Østlands-Posten mente at dette var noe svakere enn ventet, men at Hatlo var stilmessig bra, så at han absolutt var et emne å bygge på. Etter en andreplass med 17,4 poeng i klassen Junior (Apparater: Matte – bøylehest – ringer) i Larvik Turns klubbmesterskap for gutter i alderen 8 år og oppover i 1963 samt en tredjeplass med 29,15 poeng i kretsmesterskapet i klassen Junior i 1964, later det til at Hatlo la turnkarrieren på hylla.

Det viste seg at turningen kom til å få en innvirkning på hans skuespillerkarriere. Hatlo hadde begynt med turning som syvåring. Han var fast bestemt på å bli toppturner og trente iherdig. Dette fikk teaterinstruktørene senere glede av, for Hatlo hadde mange «jumpe-og-sprett»-roller.

Russ

Han var rødrussens festformann i 1967.

Som skuespiller

Det var i Østlands-Postens utgave av 3. mai 1967 at man for første gang kunne lese om Anders Hatlo som skuespiller. Han var da medlem av teatergruppen ved Larvik gymnas. 2. mai 1967 trådte den for første gang fram for offentligheten og presenterte sitt program fra den lille scenen i skolens møtesal. Signaturen K.A. (Karl Andresen) skrev følgende: «Skulle man trekke fram noen av aktørene, måtte det være Anders Hatlo og Anna Marie Holm, som begge var fullt på høyde med det beste innen amatørteatret.»

Etter gymnaset søkte Hatlo seg inn på Statens Teaterskole, men fikk avslag. I stedet begynte han på drama- og musikklinjen ved Romerike Folkehøgskole. Fredag 21. juni 1968 kunne titterne for første gang se Hatlo på TV-skjermen. Han medvirket i en collage, som elevene ved folkehøgskolen hadde laget. Collagen ble kalt Rofomudra, og det var glemt fra denne som seerne fikk ta del i.

Hatlo var i 1968 én av ti elever, som ble tatt opp ved Statens Teaterskole. Han medvirket i radioprogrammet Ungt forum, som ble sendt onsdag 26. februar 1969, der unge skuespillere fortalte om hverdagslivet bak teppet. Mandag 10. august 1970 klokken 19:00 debuterte Hatlo som «ordentlig» skuespiller i Ridder av den brukne lanse på St. Hanshaugen i Oslo, hvor han hadde fire roller.

Hatlo debuterte i Radioteatret i rollen som studenten i Rhys Adrians hørespill Evelyn, som ble sendt lørdag 2. januar 1971. Han filmdebuterte i 1972 i en mindre rolle i Arnljot Bergs Lukket avdeling.

Etter at Hatlo gikk ut av Statens Teaterskole i april 1972, ble han ansatt på Oslo Nye Teater. Fra 14. juli 1972 og 17 dager framover spilte han sammen med Rut Tellefsen og Sigve Bøe i Telemarksturnéen. De framførte Commedia dell'Arte under 20 gratisforestillinger på et lasteplan! Avisa Varden skrev at turnéen hadde spilt seg fram til stor applaus over hele fylket. Hatlo var ansatt ved Oslo Nye Teater fram til 1980 – med unntak av et engasjement ved Den Nationale Scene 1976–1977. Han spilte rollen som stjernereporter i Oslo Nye Teaters oppsetning av Stopp pressen, som hadde premiere i november 1978.

Under Larvik Gymnas' 150 års-jubileum fredag 11. oktober 1974 leste Hatlo tre dikt av Gunnar Reiss-Andersen. Han spilte samme år rollen som den 16-årige sønnen i TV-serien Novu, som handlet om familien Tolnes. Det var et studietilbud, som tok opp forholdene mellom generasjonene. Det var imidlertid gjennom krimserien Nitimemordet – i rollen som politibetjent Sigurdsson – at Hatlo virkelig ble kjent for norske TV-seere. Den var i tre deler og ble sendt på NRK fjernsynet fra 21. mars 1976 til 4. april 1976. Han spilte samme rolle i de påfølgende fire seriene med tospannet Helmer og Sigurdson 1976–1981 samt i tre TV-filmer 1979–1981.

Hatlo opptrådte under Herregårdsdagene i Larvik 22. august 1978. På programmet for hans opptreden stod det et utvalg av dikt, prosa og sang med Oslo Nye Teaters kapellmester Magne Amdahl som akkompagnatør. Østlands-Postens journalist skrev i utgaven av 23. august 1978 at Hatlo hadde valgt et program som viste at han både behersket det lyriske alvorlige og det humoristiske. Journalisten mente at Hatlo vel ikke pretenderte å ha noen stor sangstemme, men at han fikk vist at han hadde musikalitet og kunne gjøre noe ut av tekst og melodi.

Hatlo spilte i 1979 rollen som Bibel Bill i Centralteatrets oppsetning av musikalen Happy end med sangtekster av Bertold Brecht og musikk av Kurt Weill. I 1981 spilte han rollen som Preben Bang i Komedieteatrets oppsetning av Den grønne heisen på Edderkoppen. Den ble samme år også oppført på Park Sommerteater i Sandefjord og filmatisert.

Hatlo var ansatt ved Nationaltheatret 1981–1989. Der medvirket han i stykker som Til sæters, Lysistrata (hvor han hadde vekselvis kvinne- og mannsroller), Balladen om Barbara Allen, Hamlet, En handelsreisendes død, Den glade enke og Reisen til Julestjernen. Til sæters ble senere satt opp av Riksteatret i samarbeid med Nationaltheatret. Hatlo gjestet Munken kino i Larvik med stykket 26. januar 1982. Anmelderen Finn Wellberg skrev i Østlands-Postens utgave av 27. januar 1982 at Hatlo tok prisen med en spretten spilleglede, som viste at både formen og spensten fra tiden som aktiv turner ikke hadde gått i glemmeboken.

Under åpningsdagen av Kulturaden i Larvik 26. august 1985 ble Storbycabaret framført på Munken kino med dansere fra Studio Nille, musikere fra Larvik Storband og sangere fra Tjølling Sangforening. Kabareten var også blitt framført tidligere, men denne versjonen var forsterket med Larvik-skuespillerne Anders Hatlo og Lieselotte Holmene. De bidro med aktuelle tekster. Østlands-Postens anmelder Dag Gjærum skrev i avisas utgave av 27. august 1985 at Hatlo – som var konferansier og solist i åpningsnummeret «Cabaret» – virket noe uforberedt, men at han riktignok klarte å få fart på aktørene, slik at stykket gled prikkfritt i et skikkelig amerikansk tempo.

I Østlands-Postens utgave av 17. september 1985 fortalte daværende kultursjef Olav T. Johanson at Hatlo hadde lansert idéen om et sommerteater i Larvik overfor ham. Denne idéen ble aldri realisert.

Hatlo spilte rollen som nynazisten Erik i TV-filmen Blindgjenger, som ble sendt på NRK fjernsynet 1. oktober 1985. I 1989 spilte han i musikalen Skatten på Sjørøverøya på Chateau Neuf.

I 1992 kom han tilbake til Oslo Nye Teater, hvor han i løpet av 1990-tallet gjorde seg spesielt bemerket i musikalen Crazy for you (1995) og farsen Mysteriet Myrna Vep (1996-1997) med over 200 forestillinger, hvor han spilte åtte roller og hadde 62 skift. Sistnevnte ble også sendt på NRK-TV i 1996. Ved samme teater har han også medvirket i stykker som blant annet Arsenikk og gamle kniplinger, Chicago, My Fair Lady, La Cage aux Folles, Sound of Music, Olsenbanden jr. på Cirkus, Cabaret og The Producers (2011). Hatlo drev også et eget firma, som laget norske versjoner av utenlandske tegnefilmer. I 1992-1993 ledet han 144 programmer av gameshowet Lingo på TV3.

Under 100 års-jubileet for sjøsettingen av polarskipet «Fram», som ble holdt i Rekkeviksbukta 25. oktober 1992, leste Hatlo tekster av Frithjof Nansen og et dikt av Colin Archer. Han gestaltet rollen som kong Christian V av Danmark i det aller første Herregårdsspillet, Gyldenløve – kongssønnen, som ble oppført i borggården til Herregården 13. juli 1993–17. juli 1993. Spillet var skrevet av Erling Pedersen. Det ble satt opp på nytt på samme sted 11. juli 1994–17. juli 1994, og Hatlo spilte enda en gang rollen som danskekongen.

Som oversetter

På Chat Noir var det torsdag 30. august 1979 premiere på musikalen Bloody Mary med Kari Simonsen i tittelrollen som den sagnomsuste kvinnelige sjørøveren. Stykket var blitt oversatt til norsk av Johan Fillinger og Anders Hatlo.

Film

  • 1972: Lukket avdeling
  • 1974: Knudsen og Ludvigsen – Dyret #2
  • 1981: Den grønne heisen – Preben Bang
  • 1985: Åpen framtid – skuespiller på filmsett
  • 1985: Adjø solidaritet – Arne

TV

  • 1968: Rofomudra
  • 1974: Fleksnes fataliteter – Beklager teknisk feil – TV-titter
  • 1974: Novu (TV-serie) - sønnen
  • 1975: Sommer i Lystlunden
  • 1975: Tja, tja, tja (En teaterkabaret av August Mauritzen)
  • 1976: Nitimemordet (En krimserie i tre deler av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd) – Sigurdson
  • 1976: Seminarr! (En «satirical» av August Mauritzen)
  • 1976: Farlig yrke (En krimserie i tre deler basert på Richard Mackers roman Sekretærene som forsvant) – Sigurdson
  • 1977: Solospill (En krimserie i tre deler basert på Richard Mackers roman Solospill) - Sigurdson
  • 1977: Lykkespill (En krimserie i tre deler av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd) – Sigurdson
  • 1977: Olsenbanden & Dynamitt-Harry på sporet – Sigurdson, politikollega
  • 1979: Samaritanen (Fjernsynsteatret. Skrevet av Peter Terson)
  • 1979: Mareritt ved midtsommer (TV-film av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd) – Sigurdson
  • 1981: Septembermordet (TV-film av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd) – Sigurdson
  • 1981: Saken Ruth Wang (En krimserie i tre deler basert på et manus av Richard Macker) – Sigurdson
  • 1983: Godt nytt århundre! (Norges bidrag til Montreux-festivalen)
  • 1985: Blindgjenger (Fjernsynsteatret. TV-film. Skrevet av Erling Pedersen) – Erik
  • 1987: Systuen (Fjernsynsteatret. Skrevet av Jean-Claude Greenberg) – Max
  • 1989: Fugleelskerne (Fjernsynsteatret. TV-film. Skrevet av Jens Bjørneboe) – Johannes Schulze
  • 1992–1993: Lingo (Programleder for gameshow på TV3 – 144 programmer)

Radio

  • 1969: Ungt forum
  • 1971: Evelyn (hørespill av Rhys Adrian) – studenten
  • 1975: En gutt som Jan (hørespill i Barnetimen av Steffen Johanssen) – Stein
  • 1975: Gjengjeldelsen (krim-hørespillserie i fem deler av Per Lindeberg) – Ragge
  • 1978: Sånn er det (hørespill av Helge Hagerup) – Didrik
  • 1979: Roller I (hørespill av Staffan Olzon)
  • 1979: Forliset i bilhavet (hørespill i Barnetimen av Philip Newth)
  • 1980: Himmelen kan vente (krim-hørespill av Arild Feldborg)
  • 1980: Brenningene ved Hossegor (hørespill av Alfred Andersch)
  • 1980: Dødsrytteren (hørespill i to deler av Klaus Hagerup) – Viggo
  • 1984: En sang ved solefall (hørespill av Noël Coward) – Felix
  • 1985: Den menneskelige faktor (hørespill av Graham Greene)
  • 1985: Scenestrekk v/Else Michelet
  • 1986: Hjelp vi har ferie (lystspill-serie i seks deler av Eva Schram Hoel og Terje Hoel)
  • 1986: Enker og faderløse (komedie-serie av Simon Brett. Hatlo medvirket i 4. episode: Middagsselskapet)
  • 1987: Holdningsløse tider (serie av Terje Hoel)
  • 1988: Humla suse (Av Eva Schram Hoel og Terje Hoel)
  • 1989: Titanic (hørespillserie i Ungdomsteatret av Jesper Halle) – Fridolf
  • 1991: Søster Hat (hørespillserie i tre deler i Ungdomsteatret basert på en bok av Knut Meling)
  • 1991: Tom Sawyer og Huck Finn (hørespillserie i fem deler i Barnetimen basert på en bok av Mark Twain) – Alfred

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Anders_Hatlo&oldid=2045702»