Anders Jørgensen Veum

Anders Jørgensen Veum (født 1836 i Fyresdal, død 1932 på Bekkelagshøgda i Aker) var utdanna lærer og telegrafist, men var særlig kjent for sitt allsidige samfunnsengasjement. Fra 1877 til 1883 representerte han Kristians amt på Stortinget. Han var videre en av Landmandsforbundets grunnleggere i 1896.

Anders Jørgensen Veum (Ukjent fotograf)

Han ble født på en plass under garden Veum i Fyresdal. Som 16-åring fikk han lærereksamen ved Kviteseid Seminar og han tok seinere mer lærerutdanning samt telegrafskole. Ca. 1860 ble han ansatt som bestyrer ved den nyoppretta Gjøvik telegrafstasjon, og på 1870-tallet var han samtidig sjef for postkontoret i byen. Han kjøpte alt i 1862 garden Kirkeby i Vardal, rett utafor bygrensa, og var ordfører i bygda 1870-1881. I tida på Gjøvik var han husvenn på Gjøvik gård, der familien Mjøen da residerte.

Etter nesten 25 år på Gjøvik flytta Veum til Lillestrøm-traktene i 1884. Han kjøpte garden Jølsen i Fet og dreiv derfra en allsidig gründertilværelse, både på det økonomiske og det politiske plan. Veum sto her blant annet bak avisa Akershus, Lillestrøm Sparebank og Lillestrøm Meieri.

I 1896 forlot han Jølsen og Lillestrøm og bodde seinere ulike steder, bl.a. i Oslo, Bærum og Brunlanes. A. Jørgensen Veums veg vest for Hunndalen i Gjøvik kommune er oppkalt etter han.

Anders Jørgensen Veum og Fyresdal

Anders Jørundson Veum (1836-1932) var fødd på garden Kvasjord Gnr. 83 i Fyresdal.

Foreldra var Jørund Andersson Veum (1801-1865) og Signe Knutsdotter Kvasjord (1817-1838). Slekta kom frå Veum, men foreldra til Jørund, Anders Ånundson Veum og Kari Lidvorsdotter Heggeli budde på Heggeli i Skafså. Jørund har difor og namnet Heggeli, men og Kvasjord. Jørund var ei tid skulemeister, seinare lensmannsfullmektig og brennevinsinspektør i Telemark. Dei var ein periode gardfolk på Kvasjord, der vart Anders fødd, og så på Besjord Gnr. 51.

Som enkemann gifta Jørund seg på nytt med Jorond Olavsdtr. Byggstøyl (enke etter Gunnar Bendikson Geitestad). Budde ei tid på garden Geitestad. Flytta så til Espetveit i Høydalsmo i 1855 og han var ordførar i Lårdal i 4 år. Kom så att til Geitestad i 1860, men reiste til Amerika i 1861.

Anders hadde ei syster Dagne (1837-1838) og ein bror Ånund (1838- ) som reiste til Amerika.

Anders Jørgensen Veum gløymde aldri heimbygda si. Han tok namnet Veum frå faren sin ættegard og endra Jørundson til Jørgensen. Her heime er han mest kjend som ”Jørgensen Veum”.

Han gav ei gåve til Fyresdal på kr. 2000,00 mot at heradet ville yte minst det same og skipe til eit lag for bygda. Heradstyret gav kr. 2000,00 og skreiv lovane og laget fekk namnet ”Fyresdals vel”. Fyresdals vel vart innmeld i Norsk landmannsforbund og Bratsberg amts landhusholdningsselskap. Han støtta på fleire måtar diverse aktivitetar og lag i kommunen. Gjennom Fyresdal vel vart det stimulera til sanking og omsetjing av bær, skogreising, bygging av badstover, bruk av kunstgjødsel og m. m. Fyresdal Bygdemuseum har sitt utgangspunkt i Fyresdal vel. På ein fest i Fyresdal halde av Fyresdal vel i 1908 på ungdomshuset Breidablik fekk han som takk for sin innsats for bygda ei kaffikanne av sylv. Same året fekk han og Bratsberg amts landhusholdningsselskaps medalje i sylv. Kanna og medaljen er no på Fyresdal Bygdemuseum.

Anders Jørundson Veum var gift 1895 med Marie Erlandsdotter Rust (1860 -1931) frå Lom.

Dei hadde borna Signy (1895 - 1932) og Tordis (1897 - 1986). Då Tordis som lengst levande døydde i 1986 var midlane etter familien testamentera til Fyresdal Vel.

Anders Jørgensen Veum og kona Marie er gravlagde på Veum kyrkjegard. Same relieff som er på gravminnet er det eit eksemplar av på veggen til utstillingshuset på Fyresdal bygdemuseum.

Anders Jørgensen Veum sitt gravminne på Veum kyrkjegard.

Kjelder og litteratur

• Digitalarkivet: Folketellinga i 1875 for Gjøvik
• Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok III, s. 236-237.
• Mollgard, Reidar: På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år, Gjøvik 1960, s. 467.

Kjelder

• Stortinget og Statsrådet 1814-1914 1. bind. Kristiania 1914
• Steinar Marvik: Fyresdal. Gards- og ættesoge. Fyresdal kommune 1992.
• ”Fyresdal”. Med bilæte. Bendik Taraldlien, fyrste utgåve 1910. Alb. Cammermeyers forlag. Kristiania.
• Lars Veum: Fyresdal Bygdemuseum gjennom 100 år. Fyresdal Bygdemuseum 2009
• Gravminner i Norge