Anders Nielsen Wiborg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Anders Nielsen Wiborg''' (~ 1655-1718) var den fjerde sjefen for [[Christianfjeld festning]] i [[Elverum kommune|Elverum]], Norge under den [[store nordiske krig]]. Han overtok kommandoen 15. januar 1717 og bød frem til sin død. Han døde på Kongsvinger 10. oktober 1718.  
'''Anders Nielsen Wiborg''' (~ 1655-1718) var den fjerde sjefen for [[Christianfjeld festning]] i [[Elverum kommune|Elverum]] under den [[store nordiske krig]]. Han overtok kommandoen 15. januar 1717 og hadde den frem til sin død. Han døde på Kongsvinger 10. oktober 1718.  


== Militær karriere ==
== Militær karriere ==
Linje 5: Linje 5:
I Olai Ovenstads bok ''"Den norske haers officerer 1618-1814"'' finnes følgende om Anders Nielsen Wiborg:  
I Olai Ovenstads bok ''"Den norske haers officerer 1618-1814"'' finnes følgende om Anders Nielsen Wiborg:  
:"Wiborg (Wiburg) Anders Nielsen. [[Fenrik]] ved [[Oplandske Regiment|Opl. inf. regim.]] 1/1-1678. [[Sekondløytnant|Sek. ltn.]] ved samme reg. S. Fåbergske komp. 1/1 1682 [[Premierløytnant|Pr. ltn.]] ved samme komp. 17/9-1698. Var chef for det komp. av Opl.nasj. inf. reg. som i henhold til kongl. ordre av 2/12-1714 blev sendt til [[Danmark]] for å feire unionen mellom Norge og Danmark. Major og kommandant på Kristianfjeld, et fort langs Svenskegrensen 15/1-1717. Død av sykdom 10/10-1718 på [[Kongsvinger]]."<ref name=O>Ovenstad, Olai: Den norske Hærs Officerer, 1628- 1814; bind 2, Oslo 1949</ref>  
:"Wiborg (Wiburg) Anders Nielsen. [[Fenrik]] ved [[Oplandske Regiment|Opl. inf. regim.]] 1/1-1678. [[Sekondløytnant|Sek. ltn.]] ved samme reg. S. Fåbergske komp. 1/1 1682 [[Premierløytnant|Pr. ltn.]] ved samme komp. 17/9-1698. Var chef for det komp. av Opl.nasj. inf. reg. som i henhold til kongl. ordre av 2/12-1714 blev sendt til [[Danmark]] for å feire unionen mellom Norge og Danmark. Major og kommandant på Kristianfjeld, et fort langs Svenskegrensen 15/1-1717. Død av sykdom 10/10-1718 på [[Kongsvinger]]."<ref name=O>Ovenstad, Olai: Den norske Hærs Officerer, 1628- 1814; bind 2, Oslo 1949</ref>  
Anders Nielsen Wiborg var "Fenrik" i [[Oplandske Regiment]] i 1678. Under [[Den skånske krigen]] [[1675]] - [[1679]] den Oplandske Regiment deltok i hver kampanje, og ble ofte brukt som flyr korps henhold streiftog i Sverige.<ref name=O>Ovenstad, Olai: Denmarke Hær Officerer, 1628- 1814</ref>  
Anders Nielsen Wiborg var "Fenrik" i [[Oplandske Regiment]] i 1678. Under [[Den skånske krigen]] [[1675]] - [[1679]] deltok Oplandske Regiment i hver kampanje, og ble ofte brukt som flyr korps henhold streiftog i Sverige.<ref name=O>Ovenstad, Olai: Denmarke Hær Officerer, 1628- 1814</ref>  


Anders Wiborg kan ha vært i hæren lenger enn Olai Ovenstads bok indikerer. Finne-Grønn informerer oss at den første kommandant i festningsverkene, som senere ble Kristiansfeldt festning, var [[Jacob Michelet]]. Han kommanderte et selskap i Oplandske Regiment. I 1675 Michelet kom til fortet med et selskap, inkludert en løytnant som heter Jonas Aagaard, en fænrik heter Anders Nielsen Wiborg (som senere ble sjef for Christiansfeld seg fra 15 januar 1717 til 10 oktober 1718), en Master Sergeant, to sersjantene, 4 korporaler, 10 senior soldater, to trommeslagere og 115 vanlige soldater.<ref name=FG>[[Finne-Grønn]], S.H.: Elverum. En bygdebeskrivelse. II. Bygdens almindelige historie institutioner og embedsmænd, Kristiania, 1921, s. 177</ref>
Anders Wiborg kan ha vært i hæren lenger enn Olai Ovenstads bok indikerer. Finne-Grønn informerer oss at den første kommandant på festningsverkene som senere ble Kristiansfeldt festning var [[Jacob Michelet]]. Han kommanderte et kompani i Oplandske Regiment. I 1675 Michelet kom til fortet med et kompani, inkludert en løytnant som heter Jonas Aagaard, en fenrik ved navn Anders Nielsen Wiborg (som senere ble sjef for Christiansfjeld fra 15. januar 1717 til 10. oktober 1718), en kommandersersjant, to sersjanter, 4 korporaler, 10 seniorsoldater, to trommeslagere og 115 vanlige soldater.<ref name=FG>[[Stian Herlofsen Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]]: ''Elverum. En bygdebeskrivelse. II. Bygdens almindelige historie institutioner og embedsmænd'', Kristiania, 1921, s. 177</ref>


I 1673 [[Gyldenløve]] hadde beordret byggingen av et fort på vestsiden av [[Glomma]]. Dette var nær [[Terning]] elv nær moderne Elverum. Den tidlige befestning ble gjennomført i januar 1676. Michelet og Wiborg kom dit før byggingen ble fullført. Gyldenløves var til stede i løpet av monteringen av kanonene. Dette fortet ble kalt Elverum skanse til 1684 da navnet ble endret til Terningskansen. Den besto av en yttervegg med bastioner av 32 meter kvadrat, ramme hus for garnisonen og et kruttmagasin. Den største garnisonen i denne perioden var 230 menn.<ref name=>Kavli, Guthorm : Norges festninger – fra Fredriksten til Vardøhus, 1987, s. 164-165</ref>
I 1673 hadde [[Ulrik Frederik Gyldenløve|Gyldenløve]] beordret byggingen av et fort på vestsiden av [[Glomma]]. Dette var nær [[Terning]] elv nær moderne Elverum. Den tidlige befestningen ble gjennomført i januar 1676. Michelet og Wiborg kom dit før byggingen ble fullført. Gyldenløve var til stede under monteringen av kanonene. Dette fortet ble kalt Elverum skanse til 1684 da navnet ble endret til Terningskansen. Den besto av en yttervegg med bastioner på 32 kvadratmeter, blokkhus for garnisonen og et kruttmagasin. Den største garnisonen i denne perioden var 230 menn.<ref name=>Kavli, Guthorm: ''Norges festninger – fra Fredriksten til Vardøhus'', 1987, s. 164-165</ref>


== Familie ==  
== Familie ==  
Anders Wiborg var gift to ganger. Hans første ekteskap var med Margrethe Petersdatter Skridshol av [[Ringsaker]], [[Hedmark]], hun fødte ham åtte barn. Hans andre ekteskap var med Margrethe Madfeldt av [[Romedal]], hun fødte hans syv barn.<ref name=M>Morthoff, Bjarne: Romedal Bygdebok, Bind II, s 17-51</ref> 


Hans første kone var Margrethe Pedersdatter. Hun var datter av Peder Larsen Skridshol i Ringsaker. Hennes onkler var Thomas Larsen Tanberg i Norderhov og Jens Larsen Hval i Trondhjem. Hun døde på Farberg gård i Ringsaker og ble overlevd av åtte barn som var representert ved boet oppgjør på 29 november 1699. Godset var 303 riksdallers.<ref name=FG/>  
Anders Wiborg var gift to ganger. Hans første ekteskap var med Margrethe Petersdatter Skridshol fra [[Ringsaker]] i [[Hedmark]], og hun fødte ham åtte barn. Hans andre ekteskap var med Margrethe Madfeldt fra [[Romedal]], og hun fødte hans syv barn.<ref name=M>Morthoff, Bjarne: Romedal Bygdebok, Bind II, s 17-51</ref>


Hans andre kone var Margrethe Madfeldt, en datter av Sognepresten i Romedal, som han fikk syv barn. Hans yngste sønn var [[Fredrik Nikolai Andersson Wiborg]]. Hun solgte Anders Wiborgs gård Hørsund til hennes slektning Frantz Cold i 1732.<ref name=FG/>   
Hans første kone, Margrethe Pedersdatter, var datter av Peder Larsen Skridshol i Ringsaker. Hennes onkler var Thomas Larsen Tanberg i Norderhov og Jens Larsen Hval i Trondhjem. Hun døde på Farberg gård i Ringsaker og ble overlevd av åtte barn som var representert ved boet oppgjør på 29 november 1699. Godset var 303 riksdallers.<ref name=FG/>
 
Hans andre kone var Margrethe Madfeldt, en datter av sognepresten i Romedal. Paret fikk syv barn. Deres yngste sønn var [[Fredrik Nikolai Andersson Wiborg]]. Hun solgte Anders Wiborgs gård Hørsund til sin slektning Frantz Cold i 1732.<ref name=FG/>   


Han har også hatt en elskerinne.<ref name=M/>
Han har også hatt en elskerinne.<ref name=M/>


==Sjå også==
==Se også==


* [[Bruker:Wiborg/Anders Nilsen Wiborg]] - her ligg den opphavlege engelske teksten til denne artikkelen. Det oppfordrast til å omsetje meir av artikkelen.
* [[Bruker:Wiborg/Anders Nilsen Wiborg]] - her ligg den opphavlege engelske teksten til denne artikkelen. Det oppfordrast til å omsetje meir av artikkelen.
Linje 29: Linje 30:


{{DEFAULTSORT:Wiborg, Anders Nielsen}}
{{DEFAULTSORT:Wiborg, Anders Nielsen}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Tyskland]]

Sideversjonen fra 21. feb. 2014 kl. 22:26

Anders Nielsen Wiborg (~ 1655-1718) var den fjerde sjefen for Christianfjeld festning i Elverum under den store nordiske krig. Han overtok kommandoen 15. januar 1717 og hadde den frem til sin død. Han døde på Kongsvinger 10. oktober 1718.

Militær karriere

I Olai Ovenstads bok "Den norske haers officerer 1618-1814" finnes følgende om Anders Nielsen Wiborg:

"Wiborg (Wiburg) Anders Nielsen. Fenrik ved Opl. inf. regim. 1/1-1678. Sek. ltn. ved samme reg. S. Fåbergske komp. 1/1 1682 Pr. ltn. ved samme komp. 17/9-1698. Var chef for det komp. av Opl.nasj. inf. reg. som i henhold til kongl. ordre av 2/12-1714 blev sendt til Danmark for å feire unionen mellom Norge og Danmark. Major og kommandant på Kristianfjeld, et fort langs Svenskegrensen 15/1-1717. Død av sykdom 10/10-1718 på Kongsvinger."[1]

Anders Nielsen Wiborg var "Fenrik" i Oplandske Regiment i 1678. Under Den skånske krigen 1675 - 1679 deltok Oplandske Regiment i hver kampanje, og ble ofte brukt som flyr korps henhold streiftog i Sverige.[1]

Anders Wiborg kan ha vært i hæren lenger enn Olai Ovenstads bok indikerer. Finne-Grønn informerer oss at den første kommandant på festningsverkene som senere ble Kristiansfeldt festning var Jacob Michelet. Han kommanderte et kompani i Oplandske Regiment. I 1675 Michelet kom til fortet med et kompani, inkludert en løytnant som heter Jonas Aagaard, en fenrik ved navn Anders Nielsen Wiborg (som senere ble sjef for Christiansfjeld fra 15. januar 1717 til 10. oktober 1718), en kommandersersjant, to sersjanter, 4 korporaler, 10 seniorsoldater, to trommeslagere og 115 vanlige soldater.[2]

I 1673 hadde Gyldenløve beordret byggingen av et fort på vestsiden av Glomma. Dette var nær Terning elv nær moderne Elverum. Den tidlige befestningen ble gjennomført i januar 1676. Michelet og Wiborg kom dit før byggingen ble fullført. Gyldenløve var til stede under monteringen av kanonene. Dette fortet ble kalt Elverum skanse til 1684 da navnet ble endret til Terningskansen. Den besto av en yttervegg med bastioner på 32 kvadratmeter, blokkhus for garnisonen og et kruttmagasin. Den største garnisonen i denne perioden var 230 menn.[3]

Familie

Anders Wiborg var gift to ganger. Hans første ekteskap var med Margrethe Petersdatter Skridshol fra Ringsaker i Hedmark, og hun fødte ham åtte barn. Hans andre ekteskap var med Margrethe Madfeldt fra Romedal, og hun fødte hans syv barn.[4]

Hans første kone, Margrethe Pedersdatter, var datter av Peder Larsen Skridshol i Ringsaker. Hennes onkler var Thomas Larsen Tanberg i Norderhov og Jens Larsen Hval i Trondhjem. Hun døde på Farberg gård i Ringsaker og ble overlevd av åtte barn som var representert ved boet oppgjør på 29 november 1699. Godset var 303 riksdallers.[2]

Hans andre kone var Margrethe Madfeldt, en datter av sognepresten i Romedal. Paret fikk syv barn. Deres yngste sønn var Fredrik Nikolai Andersson Wiborg. Hun solgte Anders Wiborgs gård Hørsund til sin slektning Frantz Cold i 1732.[2]

Han har også hatt en elskerinne.[4]

Se også


Referansar

  1. ↑ 1,0 1,1 Ovenstad, Olai: Den norske Hærs Officerer, 1628- 1814; bind 2, Oslo 1949 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «O» er definert flere steder med ulikt innhold
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 Finne-Grønn, S.H.: Elverum. En bygdebeskrivelse. II. Bygdens almindelige historie institutioner og embedsmænd, Kristiania, 1921, s. 177
  3. ↑ Kavli, Guthorm: Norges festninger – fra Fredriksten til Vardøhus, 1987, s. 164-165
  4. ↑ 4,0 4,1 Morthoff, Bjarne: Romedal Bygdebok, Bind II, s 17-51
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Anders_Nielsen_Wiborg&oldid=439307»