Anders Stokkeland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(defsort)
 
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under samarbeid}}
'''[[Anders Stokkeland]]''' (fødd 1846 i [[Vestnes]], død 1919) var skulemann og kulturpersonlegdom i Gudbrandsdalen.


'''[[Anders Stokkeland]]''' (fødd 1846 i [[Vestnes]], død 1919) var styrar for Gudbrandsdalens amtsskule. Han var son til Kristen Nilsen Stokkeland og Anne Olsdotter Lindset og voks opp på garden Stokkeland i Vestnes. I 1878 gifta han seg med Fredrikke Kristensdotter Stokkeland. Dei var tremenningar.
Han var son til Kristen Nilsen Stokkeland og Anne Olsdotter Lindset og voks opp på garden Stokkeland i Vestnes. I 1878 gifta han seg med Frederikke Kristensdotter Stokkeland. Dei var tremenningar.


Anders Stokkeland var styrar for Gudbrandsdal amtsskule frå 1876. Amtsskulane kom i gang som ein reaksjon på dei frilynte folkehøgskulane som hadde vorte skipa på 1860 talet. Amtsskulen i Gudbrandsdalen var ambulerande og skulen flytte frå bygd til bygd. Fyrste vinteren var skulen i Skjåk, med tilhald i Mallaug skule.
Dei fekk sju born: Valborg (1879), Einar (1881), Astrid (1883), Gudrun (1885), Marie (1887), Borghild (1889) og Frida (1895). Berre Gudrun har etterkomarar.


Stokkeland hadde eksamen frå Klæbu seminar (1868). Etter eksamen var han huslærar i heimbygda i to år. Ved sida av studerte han språk hos presten Krohg. Så kom han til Sarpsborg realskule i 1871. Fire år seinare søkte han – og fekk – stillinga som amtsskulelærar i Kristians Amt, som det heitte den gongen.
Anders Stokkeland var styrar for Gudbrandsdal amtsskule frå 1876. Amtsskulane kom i gang som ein reaksjon på dei frilynte folkehøgskulane som hadde vorte skipa på 1860 talet, men etter kvart utvikla amtsskulane seg i retning dei frilynte folkehøgskulane. Amtsskulen i Gudbrandsdalen var ambulerande og skulen flytte frå bygd til bygd. Fyrste vinteren var skulen i Skjåk, med tilhald i Mallaug skule.


Det var i amtsskulen i Gudbrandsdalen at Stokkeland kom til å ha si livsgjerning. Fram til 1900 var skulen på flyttefot heile fjorten gonger, for skulen var berre to-tre år i kvar bygd. I 1900 fekk skulen fast tilhald i forsamlingslokalet Bølund i Ringebu.
Stokkeland hadde eksamen frå Klæbu seminar (1868). Etter eksamen var han huslærar i heimbygda i to år. Ved sida av studerte han framandspråk hos presten Krohg. Så kom han til Sarpsborg realskule i 1871. Fire år seinare søkte han – og fekk – stillinga som amtsskulelærar i Kristians Amt, som det heitte den gongen.  


Anders Stokkeland døydde nyåret 1919, 73 år gamal. Han hadde da vore styrar for Gudbrandsdal amtsskule i heile 43 år.
Det var i amtsskulen i Gudbrandsdalen at Stokkeland kom til å ha si livsgjerning. Fram til 1900 var skulen flyttefot heile fjorten gonger, for skulen var berre to-tre år i kvar bygd. I 1900 fekk skulen fast tilhald i forsamlingslokalet Bølund i Ringebu. I Ringebu-tida bygde han huset Solbakken, ovanfor Vålebrua, bygdesentret i Ringebu.


Stokkeland var heidersmedlem i Gudbrandsdal Ungdomslag (frå 1898) og i Gudbrandsdalslaget i USA (frå 1912). Han er gravlagd på Ringebu kyrkjegard.
Anders Stokkeland døydde på nyåret 1919, 73 år gamal. Han hadde da vore styrar for Gudbrandsdal amtsskule i heile 43 år. Han er gravlagd på Ringebu kyrkjegard.
 
Han har fått sterke lovord som lærar og pedagog. Ein av elevane hans, redaktør Kristian Prestgard, skreiv om Stokkeland i sjølvbiografien sin: "Bestyreren A. Stokkeland var uten tvil en av de ypperste lærerbegavelser, Norge har fostret. [...] evnerik, kunnskapsrik, veltalende og forståelsesfull. Han var en født lærer."
 
Han var frimurar (medlem i Losje Kolbein på Lillehammer). Han heldt ofte føredrag kring i bygdene, ofte om fråhaldssaka, men òg om andre emne. Føredraga vart gjerne haldne i dei frilynte ungdomslaga.
 
Stokkeland var heidersmedlem i Gudbrandsdal Ungdomslag (frå 1898) og i Gudbrandsdalslaget i USA (frå 1912). I 1915 fekk han Borgerdådsmedaljen i sølv for "lang og fortjenstfuld virksomhet i ungdomsskolens tjeneste og for fremme ogsaa paa anden maate av folkeoplysning".  


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
* Øveraas, Kristin: artikkel i ''Hemgrenda 2009''. Ringebu 2009.
* Øveraas, Kristin: artikkel i ''Hemgrenda 2009''. Ringebu 2009.
* Prestgard, Kristian: ''Fra Heidal til Decorah''. Otta 1996. (Om Stokkeland s. 43).
* Åsmundstad, Per: ''Ringebu folkehøgskule 125 år 1876–2001''. Lillehammer 2001.
* Åsmundstad, Per: ''Ringebu folkehøgskule 125 år 1876–2001''. Lillehammer 2001.
* {{hbr1-1|pf01036433001561|Anders Stokkeland}}.


{{Spire}}
{{DEFAULTSORT:Stokkeland, Anders}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1846]]
[[Kategori:Fødsler i 1846]]
Linje 24: Linje 32:
[[Kategori:Ringebu kommune]]
[[Kategori:Ringebu kommune]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 1. sep. 2020 kl. 11:19

Anders Stokkeland (fødd 1846 i Vestnes, død 1919) var skulemann og kulturpersonlegdom i Gudbrandsdalen.

Han var son til Kristen Nilsen Stokkeland og Anne Olsdotter Lindset og voks opp på garden Stokkeland i Vestnes. I 1878 gifta han seg med Frederikke Kristensdotter Stokkeland. Dei var tremenningar.

Dei fekk sju born: Valborg (1879), Einar (1881), Astrid (1883), Gudrun (1885), Marie (1887), Borghild (1889) og Frida (1895). Berre Gudrun har etterkomarar.

Anders Stokkeland var styrar for Gudbrandsdal amtsskule frå 1876. Amtsskulane kom i gang som ein reaksjon på dei frilynte folkehøgskulane som hadde vorte skipa på 1860 talet, men etter kvart utvikla amtsskulane seg i retning dei frilynte folkehøgskulane. Amtsskulen i Gudbrandsdalen var ambulerande og skulen flytte frå bygd til bygd. Fyrste vinteren var skulen i Skjåk, med tilhald i Mallaug skule.

Stokkeland hadde eksamen frå Klæbu seminar (1868). Etter eksamen var han huslærar i heimbygda i to år. Ved sida av studerte han framandspråk hos presten Krohg. Så kom han til Sarpsborg realskule i 1871. Fire år seinare søkte han – og fekk – stillinga som amtsskulelærar i Kristians Amt, som det heitte den gongen.

Det var i amtsskulen i Gudbrandsdalen at Stokkeland kom til å ha si livsgjerning. Fram til 1900 var skulen på flyttefot heile fjorten gonger, for skulen var berre to-tre år i kvar bygd. I 1900 fekk skulen fast tilhald i forsamlingslokalet Bølund i Ringebu. I Ringebu-tida bygde han huset Solbakken, ovanfor Vålebrua, bygdesentret i Ringebu.

Anders Stokkeland døydde på nyåret 1919, 73 år gamal. Han hadde da vore styrar for Gudbrandsdal amtsskule i heile 43 år. Han er gravlagd på Ringebu kyrkjegard.

Han har fått sterke lovord som lærar og pedagog. Ein av elevane hans, redaktør Kristian Prestgard, skreiv om Stokkeland i sjølvbiografien sin: "Bestyreren A. Stokkeland var uten tvil en av de ypperste lærerbegavelser, Norge har fostret. [...] evnerik, kunnskapsrik, veltalende og forståelsesfull. Han var en født lærer."

Han var frimurar (medlem i Losje Kolbein på Lillehammer). Han heldt ofte føredrag kring i bygdene, ofte om fråhaldssaka, men òg om andre emne. Føredraga vart gjerne haldne i dei frilynte ungdomslaga.

Stokkeland var heidersmedlem i Gudbrandsdal Ungdomslag (frå 1898) og i Gudbrandsdalslaget i USA (frå 1912). I 1915 fekk han Borgerdådsmedaljen i sølv for "lang og fortjenstfuld virksomhet i ungdomsskolens tjeneste og for fremme ogsaa paa anden maate av folkeoplysning".

Kjelder og litteratur

  • Øveraas, Kristin: artikkel i Hemgrenda 2009. Ringebu 2009.
  • Prestgard, Kristian: Fra Heidal til Decorah. Otta 1996. (Om Stokkeland s. 43).
  • Åsmundstad, Per: Ringebu folkehøgskule 125 år 1876–2001. Lillehammer 2001.
  • Anders Stokkeland i Historisk befolkningsregister.