Andreas Frederik Schrøeter: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Andreas Fredrik Schrøeter Sandeherred 1918.jpg|Andreas Frederik Schrøeter. Fra boka ''Sandeherred'', utgitt 1918.}} | |||
'''Andreas Frederik Schrøeter''', født 4. februar [[1761]] i Rudkøbing på Langeland i Danmark, død 17. juli [[1832]] på [[Sandar prestegård]], var sokneprest i [[Hedrum prestegjeld|Hedrum]] 1787-1799 og deretter i naboprestegjeldet [[Sandar prestegjeld|Sandeherred]] (Sandar) 1799-1832. | '''Andreas Frederik Schrøeter''', født 4. februar [[1761]] i Rudkøbing på Langeland i Danmark, død 17. juli [[1832]] på [[Sandar prestegård]], var sokneprest i [[Hedrum prestegjeld|Hedrum]] 1787-1799 og deretter i naboprestegjeldet [[Sandar prestegjeld|Sandeherred]] (Sandar) 1799-1832. | ||
Schrøeter skrev 1797 sin egen biografi i [[Leksikon:Kallsbok|kallsboka]] for Hedrum. Faren, Johan Friderich Schrøeter (ca. 1717-1784), var født i Halle i Sachsen, der han også hadde studert. Han var i 24 år huslærer hos grev [[Frederik Ahlefeldt]], som var forlenet med Langeland, før han ble by- og rådstueskriver i Rudkøbing. Mora, Berte Tranekiær (d. 1773), var ei klokkerdatter fra Langeland. Farens klientforhold til Ahlefeldt-ene ble avgjørende for Andreas Frederik Schrøeters fremtid, i det Frederik Ahlefeldts sønn [[Christian Ahlefeldt]], som i 1784 hadde arvet [[Larvik grevskap]], i 1787 innsatte ham som sokneprest i Hedrum. Da sokneprestembetet i Sandeherred ble ledig i 1799, fikk Andreas Frederik Schrøeter forflytning dit. | Schrøeter skrev 1797 sin egen biografi i [[Leksikon:Kallsbok|kallsboka]] for Hedrum. Faren, Johan Friderich Schrøeter (ca. 1717-1784), var født i Halle i Sachsen, der han også hadde studert. Han var i 24 år huslærer hos grev [[Frederik Ahlefeldt]], som var forlenet med Langeland, før han ble by- og rådstueskriver i Rudkøbing. Mora, Berte Tranekiær (d. 1773), var ei klokkerdatter fra Langeland. Farens klientforhold til Ahlefeldt-ene ble avgjørende for Andreas Frederik Schrøeters fremtid, i det Frederik Ahlefeldts sønn [[Christian Ahlefeldt-Laurvig]], som i 1784 hadde arvet [[Larvik grevskap]], i 1787 innsatte ham som sokneprest i Hedrum. Da sokneprestembetet i Sandeherred ble ledig i 1799, fikk Andreas Frederik Schrøeter forflytning dit. | ||
Andreas Frederik Schrøeter ble gift 14. juli 1789<ref>Schrøeters egen biografi oppgir 14. juli, mens kirkeboka oppgir 15. juli.</ref> i Rudkøbing med Margrete Maria Grøn, født 16. juli 1760 i [[Vardø]], død 26. januar 1843 på [[Horten i Borre|Horten]] i [[Borre prestegjeld|Borre]]. Hun var datter av sokneprest [[Jens Grøn]] i Rudkøbing og Alette Kirstine Mørch. Jens Grøn hadde tidligere vært kapellan på [[Vardøhus festning|Vardøhus]] og sokneprest i [[Kjelvik prestegjeld|Kjelvik]]. Andreas Frederik Schrøeter og Margrete Maria Grøn fikk ni barn, blant disse residerende kapellan i [[Aker prestegjeld|Aker]] [[Jens Frederik Schrøeter]] og residerende kapellan i [[Nes prestegjeld (Akershus)|Nes]] på [[Romerike]] [[Wilhelm Hvidt Schrøeter]]. | Andreas Frederik Schrøeter ble gift 14. juli 1789<ref>Schrøeters egen biografi oppgir 14. juli, mens kirkeboka oppgir 15. juli.</ref> i Rudkøbing med Margrete Maria Grøn, født 16. juli 1760 i [[Vardø]], død 26. januar 1843 på [[Horten i Borre|Horten]] i [[Borre prestegjeld|Borre]]. Hun var datter av sokneprest [[Jens Grøn]] i Rudkøbing og Alette Kirstine Mørch. Jens Grøn hadde tidligere vært kapellan på [[Vardøhus festning|Vardøhus]] og sokneprest i [[Kjelvik prestegjeld|Kjelvik]]. Andreas Frederik Schrøeter og Margrete Maria Grøn fikk ni barn, blant disse residerende kapellan i [[Aker prestegjeld|Aker]] [[Jens Frederik Schrøeter]] og residerende kapellan i [[Nes prestegjeld (Akershus)|Nes]] på [[Romerike]] [[Wilhelm Hvidt Schrøeter]]. | ||
| Linje 8: | Linje 9: | ||
<references/> | <references/> | ||
==Kilder== | |||
* {{hbr1-1|pf01058296000003|Andreas Frederik Schrøeter}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Schrøeter, Andreas Frederik}} | |||
[[Kategori:Larvik kommune]] | [[Kategori:Larvik kommune]] | ||
[[Kategori:Sandefjord kommune]] | [[Kategori:Sandefjord kommune]] | ||
| Linje 14: | Linje 19: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1761]] | [[Kategori:Fødsler i 1761]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1832]] | [[Kategori:Dødsfall i 1832]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 19. okt. 2023 kl. 10:48
Andreas Frederik Schrøeter, født 4. februar 1761 i Rudkøbing på Langeland i Danmark, død 17. juli 1832 på Sandar prestegård, var sokneprest i Hedrum 1787-1799 og deretter i naboprestegjeldet Sandeherred (Sandar) 1799-1832.
Schrøeter skrev 1797 sin egen biografi i kallsboka for Hedrum. Faren, Johan Friderich Schrøeter (ca. 1717-1784), var født i Halle i Sachsen, der han også hadde studert. Han var i 24 år huslærer hos grev Frederik Ahlefeldt, som var forlenet med Langeland, før han ble by- og rådstueskriver i Rudkøbing. Mora, Berte Tranekiær (d. 1773), var ei klokkerdatter fra Langeland. Farens klientforhold til Ahlefeldt-ene ble avgjørende for Andreas Frederik Schrøeters fremtid, i det Frederik Ahlefeldts sønn Christian Ahlefeldt-Laurvig, som i 1784 hadde arvet Larvik grevskap, i 1787 innsatte ham som sokneprest i Hedrum. Da sokneprestembetet i Sandeherred ble ledig i 1799, fikk Andreas Frederik Schrøeter forflytning dit.
Andreas Frederik Schrøeter ble gift 14. juli 1789[1] i Rudkøbing med Margrete Maria Grøn, født 16. juli 1760 i Vardø, død 26. januar 1843 på Horten i Borre. Hun var datter av sokneprest Jens Grøn i Rudkøbing og Alette Kirstine Mørch. Jens Grøn hadde tidligere vært kapellan på Vardøhus og sokneprest i Kjelvik. Andreas Frederik Schrøeter og Margrete Maria Grøn fikk ni barn, blant disse residerende kapellan i Aker Jens Frederik Schrøeter og residerende kapellan i Nes på Romerike Wilhelm Hvidt Schrøeter.
Referanser og fotnoter
- ↑ Schrøeters egen biografi oppgir 14. juli, mens kirkeboka oppgir 15. juli.