Andreas Michael Heiberg: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I 1813 stod byfogden bak salget av [[Garnisonssykehuset i Fredrikstad|garnisonssykehuset]] og [[Gamlebyen skole i Fredrikstad|skolen]] til [[Ingeniørbrigaden]]. Slik skulle byen slippe å være pliktig til å stille et sykehus til garnisonens disposisjon. Men det viste seg at pliktene til å stille brensel og annet utstyr til driften skulle vedvare og Heiberg ble sterkt kritisert for sin handlemåte. Det skulle i ettertid også vise seg at garnisonssykehuset aldri hadde vært i byens eie, og byen ble i 1820 dømt til å betale tilbake kjøpesummen. | I 1813 stod byfogden bak salget av [[Garnisonssykehuset i Fredrikstad|garnisonssykehuset]] og [[Gamlebyen skole i Fredrikstad|skolen]] til [[Ingeniørbrigaden]]. Slik skulle byen slippe å være pliktig til å stille et sykehus til garnisonens disposisjon. Men det viste seg at pliktene til å stille brensel og annet utstyr til driften skulle vedvare og Heiberg ble sterkt kritisert for sin handlemåte. Det skulle i ettertid også vise seg at garnisonssykehuset aldri hadde vært i byens eie, og byen ble i 1820 dømt til å betale tilbake kjøpesummen. | ||
I tiden etter Fredrikstads overgivelse 4. august 1814 var Heiberg nødt til å samarbeide med den svenske okkupasjonsmakten i byen. Det kom til flere sammenstøt mellom dem, særlig en av de svenske kommandantene, baron [[Jacob Cederström]]. De fleste byrdene med okkupasjonen falt på byfogden som også var politimester og innehadde en rekke andre verv i byadministrasjonen. Påkjenningene, og beskyldninger om underslag kan ha vært medvirkende til at han tok sitt liv | I tiden etter Fredrikstads overgivelse 4. august 1814 var Heiberg nødt til å samarbeide med den svenske okkupasjonsmakten i byen. Det kom til flere sammenstøt mellom dem, særlig en av de svenske kommandantene, baron [[Jacob Cederström]]. De fleste byrdene med okkupasjonen falt på byfogden som også var politimester og innehadde en rekke andre verv i byadministrasjonen. Påkjenningene, og beskyldninger om underslag kan ha vært medvirkende til at han tok sitt liv 21. mars 1815, kun få dager før den svenske okkupasjonen av Fredrikstad opphørte. I etterkant kom det kom for dagen flere betenkelige forhold som kan tyde på at han hadde bedrevet underslag og det var uorden og kassemangel i bykassen etter hans tid som byfogd. | ||
Han ble begravet 29. mars 1815 på byens kirkegård. | Han ble begravet 29. mars 1815 på byens kirkegård. | ||
Sideversjonen fra 14. apr. 2010 kl. 13:48
Andreas Michael Heiberg (1767 – 22. mars 1815), byfogd og enemagistrat i Fredrikstad fra 1810 til 1815 og byens representant på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han kom opprinnelig fra Danmark, var utdannet jurist og hadde vært by- og herredsfogd i Østre Herred på Bornholm. Han overtok byfogdembetet i Fredrikstad etter magasinforvalter Andreas Andersen som var konstituert i stillingen etter kaptein Anton Wilhelm Scheel som døde i april samme år. I 1811 skaffet Heiberg seg tittelen kaselliråd, på den tiden en tom ærestittel. Under riksforsamlingen gjorde byfogd Heiberg lite ut av seg og ble regnet blant de moderate i selvstendighetspartiet.
Heiberg som byfogd i Fredrikstad
Heiberg var en arbeidsom, men også kritisert byfogd i Fredrikstad. Han arbeidet aktivt med å skaffe matvarer nok til bybefolkningen i de vanskelige krigsårene frem mot 1814, men bykassen slet med den harde inflasjonen. Dessuten ble byen til stadighet pålagt strenge krav fra de militære, blant annet innkvartering og Heiberg var ofte i strid med de militære myndigheter i byen for å forsvare byens rettigheter.
I 1813 stod byfogden bak salget av garnisonssykehuset og skolen til Ingeniørbrigaden. Slik skulle byen slippe å være pliktig til å stille et sykehus til garnisonens disposisjon. Men det viste seg at pliktene til å stille brensel og annet utstyr til driften skulle vedvare og Heiberg ble sterkt kritisert for sin handlemåte. Det skulle i ettertid også vise seg at garnisonssykehuset aldri hadde vært i byens eie, og byen ble i 1820 dømt til å betale tilbake kjøpesummen.
I tiden etter Fredrikstads overgivelse 4. august 1814 var Heiberg nødt til å samarbeide med den svenske okkupasjonsmakten i byen. Det kom til flere sammenstøt mellom dem, særlig en av de svenske kommandantene, baron Jacob Cederström. De fleste byrdene med okkupasjonen falt på byfogden som også var politimester og innehadde en rekke andre verv i byadministrasjonen. Påkjenningene, og beskyldninger om underslag kan ha vært medvirkende til at han tok sitt liv 21. mars 1815, kun få dager før den svenske okkupasjonen av Fredrikstad opphørte. I etterkant kom det kom for dagen flere betenkelige forhold som kan tyde på at han hadde bedrevet underslag og det var uorden og kassemangel i bykassen etter hans tid som byfogd.
Han ble begravet 29. mars 1815 på byens kirkegård.
Kilder
- Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie, bd. 2, Fredrikstad 1964
- Plünnecke, Carl: Fredriksstad indtil det 20de Aarhundrede, bd. 1-3, Kristiania 1904-06
| Forgjenger: Anton Wilhelm Scheel |
Magistrater i Fredrikstad |
Etterfølger: ... |