Anne Haavie: Forskjell mellom sideversjoner
m (Begynner på en stubb.) |
m (sortkey) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Anne Haavie]]''' | '''[[Anne Haavie]]''' (født i [[Enebakk]] i 1809<ref>Se diskusjon om fødselsår på [http://nn.wikipedia.org/wiki/Anne_Haavie Nynorsk wikipedia]</ref> som Anne Rebekka Holmsen, død 1888 i [[Kristiania]]) var gift med læreren Ole Haavie på [[Møllergata skole]]. I folketellinga for 1865 står ekteparet oppgitt med adresse [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 18<ref>Kruken 2002</ref>. | ||
På grunn av iherdig innsats fra [[Kristoffer Kruken]] kjenner ettertiden henne som opphavskvinnen til den melodien som vanligvis brukes til [[Aasmund Olavsson Vinje]]s dikt ''Blåmann, Blåmann bukken min''. | |||
Melodien ble trykt første gang i Melodier til Knutsens, Bentsens og Johnsons Børnesange i 1870. Året etter ble den trykt i Norske Visor aat Skulom redigert av Ingvar Bøhn. Ingen av disse oppga Anne Haavie som kilde. Men i Folkesangboken redigert av Jacob N. Kobberstad og Ole Koppang sto det oppført | Melodien ble trykt første gang i ''Melodier til Knutsens, Bentsens og Johnsons Børnesange'' i 1870. Året etter ble den trykt i ''Norske Visor aat Skulom'' redigert av Ingvar Bøhn. Ingen av disse oppga Anne Haavie som kilde. Men i ''Folkesangboken'' redigert av Jacob N. Kobberstad og Ole Koppang sto det oppført "Fru Anne Haavie". | ||
Teorien om at det er denne Anne Haavie som er identisk med melodikilden, ble lansert i ''Dag og Tid'' i 2002. Kruken skriver blant annet at ekteparet Vinje (ifølge bruden Rosa Kjeldseth i brev til broren) mottok gaver fra «Haavis» i anledning bryllupet. De to ekteparene vanket i samme miljø, og Rosa og Ole ser ut til å ha arbeidet sammen på Møllergata. | |||
== Fotnoter == | |||
<references/> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* | * [[Kirkeby, Birger]]]]: Enebakk bygdebok, bind III, Enebakk kommune. 1991. | ||
* Kruken, Kristoffer: "Opphavskvinna til Blåmann", i: ''Dag og Tid'' 9. november 2002, s. 16 og 17. | |||
* {{WP-lenke|Anne Haavie|nb}} | |||
* {{folketelling|pf01038027001126|Anne Rebekka Haavie|1865|Kristiania kjøpstad}} | |||
* {{hbr1-1|pf01038027001126|Anne Rebekka Haavie}}. | |||
[[Kategori: | {{DEFAULTSORT:HÅVIE; ANNE}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Komponister]] | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Enebakk kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1809]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1888]] | |||
{{kvinner i lokalhistoria}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 8. feb. 2022 kl. 09:53
Anne Haavie (født i Enebakk i 1809[1] som Anne Rebekka Holmsen, død 1888 i Kristiania) var gift med læreren Ole Haavie på Møllergata skole. I folketellinga for 1865 står ekteparet oppgitt med adresse Rådhusgata 18[2].
På grunn av iherdig innsats fra Kristoffer Kruken kjenner ettertiden henne som opphavskvinnen til den melodien som vanligvis brukes til Aasmund Olavsson Vinjes dikt Blåmann, Blåmann bukken min.
Melodien ble trykt første gang i Melodier til Knutsens, Bentsens og Johnsons Børnesange i 1870. Året etter ble den trykt i Norske Visor aat Skulom redigert av Ingvar Bøhn. Ingen av disse oppga Anne Haavie som kilde. Men i Folkesangboken redigert av Jacob N. Kobberstad og Ole Koppang sto det oppført "Fru Anne Haavie".
Teorien om at det er denne Anne Haavie som er identisk med melodikilden, ble lansert i Dag og Tid i 2002. Kruken skriver blant annet at ekteparet Vinje (ifølge bruden Rosa Kjeldseth i brev til broren) mottok gaver fra «Haavis» i anledning bryllupet. De to ekteparene vanket i samme miljø, og Rosa og Ole ser ut til å ha arbeidet sammen på Møllergata.
Fotnoter
- ↑ Se diskusjon om fødselsår på Nynorsk wikipedia
- ↑ Kruken 2002
Kilder
- Kirkeby, Birger]]: Enebakk bygdebok, bind III, Enebakk kommune. 1991.
- Kruken, Kristoffer: "Opphavskvinna til Blåmann", i: Dag og Tid 9. november 2002, s. 16 og 17.
- Anne Haavie på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Anne Rebekka Haavie i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Anne Rebekka Haavie i Historisk befolkningsregister.