Anne Haavie: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(standardisering, korrektur)
m (sortkey)
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
Melodien ble trykt første gang i ''Melodier til Knutsens, Bentsens og Johnsons Børnesange'' i 1870. Året etter ble den trykt i ''Norske Visor aat Skulom'' redigert av Ingvar Bøhn. Ingen av disse oppga Anne Haavie som kilde. Men i ''Folkesangboken'' redigert av Jacob N. Kobberstad og Ole Koppang sto det oppført "Fru Anne Haavie".  
Melodien ble trykt første gang i ''Melodier til Knutsens, Bentsens og Johnsons Børnesange'' i 1870. Året etter ble den trykt i ''Norske Visor aat Skulom'' redigert av Ingvar Bøhn. Ingen av disse oppga Anne Haavie som kilde. Men i ''Folkesangboken'' redigert av Jacob N. Kobberstad og Ole Koppang sto det oppført "Fru Anne Haavie".  


Teorien om at det er denne Anne Haavie som er identisk med melodikilden, ble lansert i Dag og Tid i 2002. Kruken skriver blant annet at ekteparet Vinje (ifølge bruden Rosa Kjeldseth i brev til broren) mottok gaver fra "Haavis" i anledning bryllupet. De to ekteparene vanket i samme miljø, og Rosa og Ole ser ut til å ha arbeidet sammen på Møllergata.   
Teorien om at det er denne Anne Haavie som er identisk med melodikilden, ble lansert i ''Dag og Tid'' i 2002. Kruken skriver blant annet at ekteparet Vinje (ifølge bruden Rosa Kjeldseth i brev til broren) mottok gaver fra «Haavis» i anledning bryllupet. De to ekteparene vanket i samme miljø, og Rosa og Ole ser ut til å ha arbeidet sammen på Møllergata.   


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
Linje 11: Linje 11:


== Kilder ==
== Kilder ==
* [[Kirkeby, Birger 1991]]: Enebakk bygdebok, bind III, Enebakk kommune.
* [[Kirkeby, Birger]]]]: Enebakk bygdebok, bind III, Enebakk kommune. 1991.
* Kruken, Kristoffer: "Opphavskvinna til Blåmann", i: ''Dag og Tid'' 9. november 2002, s. 16 og 17.
* Kruken, Kristoffer: "Opphavskvinna til Blåmann", i: ''Dag og Tid'' 9. november 2002, s. 16 og 17.
* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Anne_Haavie "Anne Haavie" på Nynorsk wikipedia]
* {{WP-lenke|Anne Haavie|nb}}
* {{folketelling|pf01038027001126|Anne Rebekka Haavie|1865|Kristiania kjøpstad}}
* {{hbr1-1|pf01038027001126|Anne Rebekka Haavie}}.


{{DEFAULTSORT:HÅVIE; ANNE}}
[[Kategori:Komponister]]
[[Kategori:Komponister]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Linje 21: Linje 24:
[[Kategori:Fødsler i 1809]]
[[Kategori:Fødsler i 1809]]
[[Kategori:Dødsfall i 1888]]
[[Kategori:Dødsfall i 1888]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 8. feb. 2022 kl. 09:53

Anne Haavie (født i Enebakk i 1809[1] som Anne Rebekka Holmsen, død 1888 i Kristiania) var gift med læreren Ole Haavie på Møllergata skole. I folketellinga for 1865 står ekteparet oppgitt med adresse Rådhusgata 18[2].

På grunn av iherdig innsats fra Kristoffer Kruken kjenner ettertiden henne som opphavskvinnen til den melodien som vanligvis brukes til Aasmund Olavsson Vinjes dikt Blåmann, Blåmann bukken min.

Melodien ble trykt første gang i Melodier til Knutsens, Bentsens og Johnsons Børnesange i 1870. Året etter ble den trykt i Norske Visor aat Skulom redigert av Ingvar Bøhn. Ingen av disse oppga Anne Haavie som kilde. Men i Folkesangboken redigert av Jacob N. Kobberstad og Ole Koppang sto det oppført "Fru Anne Haavie".

Teorien om at det er denne Anne Haavie som er identisk med melodikilden, ble lansert i Dag og Tid i 2002. Kruken skriver blant annet at ekteparet Vinje (ifølge bruden Rosa Kjeldseth i brev til broren) mottok gaver fra «Haavis» i anledning bryllupet. De to ekteparene vanket i samme miljø, og Rosa og Ole ser ut til å ha arbeidet sammen på Møllergata.

Fotnoter

  1. Se diskusjon om fødselsår på Nynorsk wikipedia
  2. Kruken 2002

Kilder