Anne Marie Breien (1915–2003): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Anne Marie Breien''' (født 19. august 1915 i Aker, død 4. april 2003 i California) var motstandskvinne under andre verdenskrig. Fordi hun pla...)
 
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 27: Linje 27:
I juni 1947 var hun forsvarets hovedvitne i saka mot Fehmer, noe som ikke gjorde det enklere for henne. Da hun under saken avslørte for ham at hun hadde vært tilknytta hjemmefronten ble han svært overraska. Fehmer ble dømt til døden i juni 1947 og henretta i mars 1948. Hun reiste til [[USA]] i noen år, og kom så tilbake til Norge der hun fikk jobb hos NATOs nordkommando på [[Kolsås leir]]. Ryktene om henne dukka fortsatt opp, og i 1954 ble hun oppsagt også fra denne jobben. Årsaken skal ha vært at en journalist i Oslo trua med å slå opp forholdet til Fehmer på førstesida.  
I juni 1947 var hun forsvarets hovedvitne i saka mot Fehmer, noe som ikke gjorde det enklere for henne. Da hun under saken avslørte for ham at hun hadde vært tilknytta hjemmefronten ble han svært overraska. Fehmer ble dømt til døden i juni 1947 og henretta i mars 1948. Hun reiste til [[USA]] i noen år, og kom så tilbake til Norge der hun fikk jobb hos NATOs nordkommando på [[Kolsås leir]]. Ryktene om henne dukka fortsatt opp, og i 1954 ble hun oppsagt også fra denne jobben. Årsaken skal ha vært at en journalist i Oslo trua med å slå opp forholdet til Fehmer på førstesida.  


Etter oppsigelsen reiste hun igjen til USA, og ble der resten av livet. Hun døde på et sjukehjem i California etter å ha slitt med de psykiske ettervirkningene av det som skjedde i Norge i mange år. Hun selvmedisinerte med alkohol en tid, men ble så med i [[Anonyme alkoholikere]] og begynte etterhvert også å hjelpe andre gjennom AA.
Etter oppsigelsen reiste hun igjen til USA, og ble der resten av livet. Hun døde på et sjukehjem i California etter å ha slitt med de psykiske ettervirkningene av det som skjedde i Norge i mange år. Hun selvmedisinerte med alkohol en tid, men ble så med i [[Anonyme alkoholikere]] og begynte etterhvert også å hjelpe andre gjennom AA. Først i 1998 lot hun seg intervjue, da hun stilte opp i reportasjen «- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''[[VG]]''.<ref>«- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''VG'' 1998-04-25. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980425_1_110_1}}.</ref>


I 2013 ble hun plassert på 81. plass av juryen i kåringa [[Norges 100 viktigste kvinner (2013)|Norges 100 viktigste kvinner]]. Det ble gjennomført en publikumsavstemming over lista, der hun ble oppjustert til 55. plass. Dette tyder på at det nå er rom for å se hennes motstandsvirksomhet for det den var verd. Historien om Anne Marie Breien illustrerer det vanskelige med infiltrasjonsarbeid, der man må forholde seg til og blir kjent med fienden på en helt spesiell måte, og der det lett kan utvikle seg følelser og lojalitetsbånd som går på tvers av det man egentlig står for. I de første åra etter krigen var det svært vanskelig å se slike nyanser, og det ser ut til at ledende motstandsfolk som kunne ha bidratt til å rehabilitere hennes rykte ikke gjorde på langt nær nok for Breien. Noen som stilte opp var Sigurd og [[Randi Evensmo]], som var evig takknemlige for at han hadde blitt løslatt ved hennes hjelp. De kalte til og med opp sin yngste datter etter Anne Marie Breien.<ref>Bromark 2009: 205.</ref> Selv om siktelsen mot henne ble frafalt, var det som nevnt først i 1981 at staten virkelig erkjente henne som motstandskjemper ved å innvilge krigspensjon. Hun fikk i likhet med andre som var løselig knytta til motstandsbevegelsen ingen utmerkelser for sitt arbeid.
I 2013 ble hun plassert på 81. plass av juryen i kåringa [[Norges 100 viktigste kvinner (2013)|Norges 100 viktigste kvinner]]. Det ble gjennomført en publikumsavstemming over lista, der hun ble oppjustert til 55. plass. Dette tyder på at det nå er rom for å se hennes motstandsvirksomhet for det den var verd. Historien om Anne Marie Breien illustrerer det vanskelige med infiltrasjonsarbeid, der man må forholde seg til og blir kjent med fienden på en helt spesiell måte, og der det lett kan utvikle seg følelser og lojalitetsbånd som går på tvers av det man egentlig står for. I de første åra etter krigen var det svært vanskelig å se slike nyanser, og det ser ut til at ledende motstandsfolk som kunne ha bidratt til å rehabilitere hennes rykte ikke gjorde på langt nær nok for Breien. Noen som stilte opp var Sigurd og [[Randi Evensmo]], som var evig takknemlige for at han hadde blitt løslatt ved hennes hjelp. De kalte til og med opp sin yngste datter etter Anne Marie Breien.<ref>Bromark 2009: 205.</ref> Selv om siktelsen mot henne ble frafalt, var det som nevnt først i 1981 at staten virkelig erkjente henne som motstandskjemper ved å innvilge krigspensjon. Hun fikk i likhet med andre som var løselig knytta til motstandsbevegelsen ingen utmerkelser for sitt arbeid.
==Referanser==
<references/>


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==
Linje 35: Linje 39:
* [https://snl.no/Anne_Marie_Breien Anne Marie Breien] i ''Store norske leksikon''.  
* [https://snl.no/Anne_Marie_Breien Anne Marie Breien] i ''Store norske leksikon''.  
* {{WP-lenke|Anne Marie Breien|nb}}.
* {{WP-lenke|Anne Marie Breien|nb}}.
* Breien, H.H.: ''En oplandsslekt gjennom et kvart årtusen : optegnelser om slekten Breien''. Oslo. 1933. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014090306010}}.
* Bromark, Stian: ''Sigurd Evensmo : alene blant de mange : en biografi''. Utg. Cappelen Damm. [Oslo]. 2009. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015091106019}}.
* Bromark, Stian: ''Sigurd Evensmo : alene blant de mange : en biografi''. Utg. Cappelen Damm. [Oslo]. 2009. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015091106019}}.
* Hatledal, Kristin: ''Kvinnekamp : historia om norske motstandskvinner''. Utg. Samlaget. Oslo. 2011. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014022406092}}.
* Hatledal, Kristin: ''Kvinnekamp : historia om norske motstandskvinner''. Utg. Samlaget. Oslo. 2011. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014022406092}}.
* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig''. Utg. Cappelen. Oslo. 2007. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}.
* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig''. Utg. Cappelen. Oslo. 2007. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}.
{{DEFAULTSORT:Breien, Anne Marie}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Motstandsfolk]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:USA]]
[[Kategori:Norsk-amerikanere]]
[[Kategori:Fødsler i 1915]]
[[Kategori:Dødsfall i 2003]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Navigasjonsmeny