Antisemittisme
Antisemittisme er fiendtlige holdninger og handlinger som rettes mot jøder. Ordet kommer fra jødenes tilhørighet blant de semittiske folkeslagene. Begrepet kan romme alle former for jødehat gjennom historien, men det brukes til tider mer spesifikt om nyere tids rasehygieniske teorier som hadde brodd mot blant annet jødene.
Det mest omfattende utbruddet av antisemittisme verden har satt var Nazi-Tysklands forsøk på å utrydde jødene under andre verdenskrig. Allerede kort tid etter nazistenes maktovertagelse i 1933 begynte man å innføre strenge anti-jødiske lover, og etter hvert ble jøder samla i konsentrasjonsleire. I årene fram til 1942 var det uklart hva man ønska å gjøre videre, blant annet var repatriering i et eget jødisk hjemland et alternativ. Dette skulle da ikke ligger i dagens Israel, men lenger unna Europa. I 1942 bestemte nazimyndighetene seg for å gjennomføre det de kalte «den endelige løsningen», et massedrap gjennomført på industrielt vis. Over seks millioner jøder ble drept som følge av denne utryddelsespolitikken. I tillegg ble også flere hundre tusen andre som ble regna som mindreverdige av nazistene også myrda i dødsleirene. I Norge ble jødeaksjonen satt i gang i november 1942, etter at jødene hadde opplevd stadig krassere angrep både verbalt og fysisk, og flere lover som retta seg spesifikt mot jøder og jødisk eiendom. Det var det omkring 1800 jøder i Norge da aksjonen starta. Rundt tusen klarte å flykte. Av de 771 som ble sendt i konsentrasjonsleir var det bare 34 som overlevde.
Dette var ikke første gang antisemittisme har opptrådt i Norge. I middelalderen nevnes det ingen utbrudd av antisemittisme her i landet, og det er usikkert hvor mange jøder som i det hele tatt besøkte landets så tidlig. Lovene fra 1500-tallet forbyr alle som ikke er lutherske kristne å komme inn i Norge, uten at jødene pekes spesielt ut. Men med tanke på hvor kraftig Martin Luther angrep jødene i flere av sine skrifter må man gå ut fra at det i bakgrunnen lå en ulmende antisemittisme, og at grunnen til at vi ikke ser den åpent rett og slett er at man ikke opplevde at det kom jøder til Norge. Det første virkelig tydelige utslaget kom i 1814, da Riksforsamlinga på Eidsvoll vedtok jødeparagrafen som nekta jøder adgang til riket. Dette var en paragraf som var basert utelukkende på fordommer om jødene, spesielt på idéen om at jøder er griske pengeutlånere. Man må anta at det allerede en tid før dette har vært antisemittiske tanker i omløp, ettersom det var så lett å få et flertall for et forbud i Grunnloven. Forbudet ble oppheva i 1851.
På det mer personlige plan ser man i litteratur og andre kilder mange tilfeller av antisemittiske holdninger gjennom 1800-tallet og fram til andre verdenskrig. Bildet på den grådige ågerkaren går igjen. I mellomkrigstida fikk Sions vises protokoller en viss utbredelse. Disse falske protokollene, som hevda å beskrive en konspirasjon som skulle lede til jødisk verdensherredømme, spiller på alle de gamle fordømmene om jøder, og det var utvilsomt mange som ville at protokollene skulle være ekte. En av de som jobba hardest for å spre dem i Norge var Marta Steinsvik, som selv etter at de ble avslørt at de var falske fortsatte å bruke protokollene mot jøder.
Hendelsene under andre verdenskrig førte til en kraftig nedgang i antisemittisme, men på linje med andre former for rasisme eksisterer den fortsatt blant mange. Den står særlig sterkt i høyreekstreme miljøer, og på 2000-tallet har den også vunnet innpass blant en del konspirasjonsteoretikere. Også på den politiske venstresida har man opplevd antisemittiske holdninger, da gjerne som en følge av at det settes likhetstegn mellom staten Israel og jøder. En form for antisemittisme som har vært framtredende i noen miljøer er såkalt holocaustrevisjonisme, det vil si en fornektelse av at folkemordet under andre verdenskrig fant sted.
Kilder
- Antisemittisme i Store norske leksikon