Anton Fjelstad: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Tilføyelser i teksten + lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Anton fjelstad.jpg|Anton Fjelstad|Ukjent}} '''[[Anton Fjelstad]]''' var født i [[Ringsaker]] i 1855. Han overtok slektsgarden Øvre [[Fjelstad]] på [[Ring]] i 1877 sammen med kona Julie, f. Hundskjold (1854-1943). Fjelstad var både meget velstående og teknisk begavet, og han var en viktig aktør i flere av de bondeinitierte industrivirksomhetene i Ringsaker i annen halvdel av 1800-tallet. Han var blant stifterne av Ringsaker telefonforening. Han var også en av initiativtakerne til Ringsaker-allmenningens torvstrøfabrikk og til en potetmelfabrikk, som ble opprettet som en del av Strand Brænderis virksomhet. Ifølge Nationen opprettet Anton Fjelstad også det første setermeieriet i landet, på [[Hynna]]. Sammen med en rekke allmenninger og fløtningsinteresser var Fjelstad videre den drivende kraft bak byggingen av en fellesdemning i [[Åsta]]-elva, et tiltak som gjorde elva fløtbar. Fjelstad satt i styret i [[Strand Brænderi]] 1884-1912. Fra 1894 var han formann. Han var også en de finansielle støttespillerne til gründeren, oppfinneren og industripioneren [[Theodor Krogvig]]. I 1899 var Fjelstad med | <onlyinclude>{{thumb|Anton fjelstad.jpg|Anton Fjelstad|Ukjent}} '''[[Anton Fjelstad]]''' var født i [[Ringsaker]] i 1855. Han overtok slektsgarden Øvre [[Fjelstad]] på [[Ring]] i 1877 sammen med kona Julie, f. Hundskjold (1854-1943). Fjelstad var både meget velstående og teknisk begavet, og han var en viktig aktør i flere av de bondeinitierte industrivirksomhetene i Ringsaker i annen halvdel av 1800-tallet. Han var blant stifterne av Ringsaker telefonforening. Han var også en av initiativtakerne til Ringsaker-allmenningens torvstrøfabrikk og til en potetmelfabrikk, som ble opprettet som en del av Strand Brænderis virksomhet. Ifølge Nationen opprettet Anton Fjelstad også det første setermeieriet i landet, på [[Hynna]]. Sammen med en rekke allmenninger og fløtningsinteresser var Fjelstad videre den drivende kraft bak byggingen av en fellesdemning i [[Åsta]]-elva, et tiltak som gjorde elva fløtbar. Fjelstad satt i styret i [[Strand Brænderi]] 1884-1912. Fra 1894 var han formann. Han var også en de finansielle støttespillerne til gründeren, oppfinneren og industripioneren [[Theodor Krogvig]]. I 1899 var Fjelstad sammen med [[Martin G. Halvorsen]], [[Ole Løken]] og [[Christian Ulven]] en av stifterne av [[Moelven Brug]] AS. Han ble bedriftens første disponent fra 1899, men gikk av allerede i 1901. Det framstår imidlertid som om han fortsatte å ha en slags uformell teknisk rådgiverstilling. Avisa Hamar Stiftstidende omtalte ham i 1935 som «fabrikkens egentlige tekniske leder.» Fjelstad sympatiserte politisk med Høyre, og han satt i herredsstyret for partiet.</onlyinclude> | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Sideversjonen fra 29. des. 2009 kl. 12:19
Anton Fjelstad var født i Ringsaker i 1855. Han overtok slektsgarden Øvre Fjelstad på Ring i 1877 sammen med kona Julie, f. Hundskjold (1854-1943). Fjelstad var både meget velstående og teknisk begavet, og han var en viktig aktør i flere av de bondeinitierte industrivirksomhetene i Ringsaker i annen halvdel av 1800-tallet. Han var blant stifterne av Ringsaker telefonforening. Han var også en av initiativtakerne til Ringsaker-allmenningens torvstrøfabrikk og til en potetmelfabrikk, som ble opprettet som en del av Strand Brænderis virksomhet. Ifølge Nationen opprettet Anton Fjelstad også det første setermeieriet i landet, på Hynna. Sammen med en rekke allmenninger og fløtningsinteresser var Fjelstad videre den drivende kraft bak byggingen av en fellesdemning i Åsta-elva, et tiltak som gjorde elva fløtbar. Fjelstad satt i styret i Strand Brænderi 1884-1912. Fra 1894 var han formann. Han var også en de finansielle støttespillerne til gründeren, oppfinneren og industripioneren Theodor Krogvig. I 1899 var Fjelstad sammen med Martin G. Halvorsen, Ole Løken og Christian Ulven en av stifterne av Moelven Brug AS. Han ble bedriftens første disponent fra 1899, men gikk av allerede i 1901. Det framstår imidlertid som om han fortsatte å ha en slags uformell teknisk rådgiverstilling. Avisa Hamar Stiftstidende omtalte ham i 1935 som «fabrikkens egentlige tekniske leder.» Fjelstad sympatiserte politisk med Høyre, og han satt i herredsstyret for partiet.
Kilder
- Dalseg, Trygve: Moelven Brug i forvandling og vekst, AS Moelven Brug. Moelv 1974
- Hamar Stiftstidende 02.02.1935
- Nationen 10.10.1938
- Tidens Tegn 11.10.1938