Antonio de Paolis: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (skjult tekst)
m (Robot: Legger til {{Bm}})
(8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Antonio de Paolis.jpg|thumb|Antonio de Paolis]]
{{thumb|Antonio de Paolis.jpg|Antonio de Paolis}}
'''Antonio de Paolis''' (født 1826 i Varallo, Italia, død 1913 i Kristiania) var en norsk-italiensk gipsmaker. Han kom til Oslo i 1869 og begynte sin forretning i Skippergata 28, hvor han var til 1874, da han flyttet til Akersgata 15. Her drev han i en årrekke sammen med sin bror Silvestro til sønnene Bartolomeo (1863—1934) og Giovanni (1866—1933) overtok forretningen. De Paolis døde i 1913.
'''[[Antonio de Paolis]]''' (født 1826 i Varallo, [[Italia]], død 1913 i [[Kristiania]]) var en norsk-italiensk gipsmaker. Han kom til hovedstaden i 1869 og begynte sin forretning i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 28, hvor han var til 1874, da han flyttet til [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] 15. Her drev han i en årrekke sammen med sin bror Silvestro til sønnene Bartolomeo (1863—1934) og Giovanni (1866—1933) overtok forretningen. Da sønnen Giovanni døde, skrev ''[[Morgenbladet]]'' (18. april 1933):


<!-- Familien de Paolis navn er knyttet til en rekke fremtredende byggverk i vårt land, særlig da til Oslo. Således er arbeidet i den nye [[Den Norske Frimurerorden|frimurerlosje]], bare for å nevne den praktfulle oppgang, utført av dem. Enn videre er alt arbeide — både det ekte og stukaturarbeid — i [[Nationaltheatret]] og i [[Kunst- og håndverksskolen]] deres. En av de siste oppgaver, de hadde, var den franske sal i [[Nasjonalgalleriet]], et arbeide, som har vunnet alminnelig anerkjennelse. Da de nydelige søyler på Slottet skulle pusses opp i anledning av kongeinntoget i 1905, måtte gamle Antonio de Paolis selv trekke i trøyen og utføre arbeidet, da hans sønner oppholdt seg i utlandet.
{{Sitat|Familien de Paolis navn er knyttet til en rekke fremtredende byggverk i vårt land, særlig da til Oslo. Således er arbeidet i den nye [[Den Norske Frimurerorden|frimurerlosje]], bare for å nevne den praktfulle oppgang, utført av dem. Enn videre er alt arbeide — både det ekte og stukaturarbeid — i [[Nationaltheatret]] og i [[Kunst- og håndverksskolen]] deres. En av de siste oppgaver, de hadde, var den franske sal i [[Nasjonalgalleriet]], et arbeide, som har vunnet alminnelig anerkjennelse. Da de nydelige søyler på Slottet skulle pusses opp i anledning av kongeinntoget i 1905, måtte gamle Antonio de Paolis selv trekke i trøyen og utføre arbeidet, da hans sønner oppholdt seg i utlandet.}}
-->
 
==Kilder==
*Nekrolog over Giovanni de Paolis, Morgenbladet 18. april 1933


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
*[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/juli2008/fabrikk.html Giovanni de Paolis og Brødrene de Paolis Gibsmageri og Cementstøberi, Riksarkivet]
*[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/juli2008/fabrikk.html Giovanni de Paolis og Brødrene de Paolis Gibsmageri og Cementstøberi, Riksarkivet].
* {{hbr1-1|pf01053257035589|Antonio de Paolis}}.


{{DEFAULTSORT:Paolis, Antonio de}}
{{Bm}}
[[Kategori:Migrasjon]]
[[Kategori:Migrasjon]]
[[Kategori:Gipsmakere]]
[[Kategori:Gipsmakere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Fødsler i 1826]]
[[Kategori:Fødsler i 1826]]
[[Kategori:Dødsfall i 1913]]
[[Kategori:Dødsfall i 1913]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Predikat]]
[[Kategori:Italia]]

Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:32

Antonio de Paolis

Antonio de Paolis (født 1826 i Varallo, Italia, død 1913 i Kristiania) var en norsk-italiensk gipsmaker. Han kom til hovedstaden i 1869 og begynte sin forretning i Skippergata 28, hvor han var til 1874, da han flyttet til Akersgata 15. Her drev han i en årrekke sammen med sin bror Silvestro til sønnene Bartolomeo (1863—1934) og Giovanni (1866—1933) overtok forretningen. Da sønnen Giovanni døde, skrev Morgenbladet (18. april 1933):

Familien de Paolis navn er knyttet til en rekke fremtredende byggverk i vårt land, særlig da til Oslo. Således er arbeidet i den nye frimurerlosje, bare for å nevne den praktfulle oppgang, utført av dem. Enn videre er alt arbeide — både det ekte og stukaturarbeid — i Nationaltheatret og i Kunst- og håndverksskolen deres. En av de siste oppgaver, de hadde, var den franske sal i Nasjonalgalleriet, et arbeide, som har vunnet alminnelig anerkjennelse. Da de nydelige søyler på Slottet skulle pusses opp i anledning av kongeinntoget i 1905, måtte gamle Antonio de Paolis selv trekke i trøyen og utføre arbeidet, da hans sønner oppholdt seg i utlandet.

Eksterne lenker