Arne Durban

Arne Durban.

Foto: Faksimile fra Norske billedhoggere i dag (Tanum-Norli 1983)

.

Arne Durban  (født  16. juni 1912 i Kristiania, død  18. mars 1993 i Oslo)  var billedhugger med en stor produksjon, kjennetegnet av et tradisjonsfast, naturalistisk formspråk. Han gjorde seg også gjeldende som kunstskribent. 

Familie

Arne Durban  - egentlig  Durban-Hansen - var sønn av boktrykker og trelasthandler Arnljot Durban-Hansen (1880–1953) og Borghild (“Pylle”) Brøgger (1883–1967), og ble gift i 1944 med  sykepleier Ingeborg (“Nini”) Collett (1917–1988), datter av barnelege Arthur Collett (1879–1968) og Ingeborg Wedel Jarlsberg (1889–1951). Han var bror av boktrykker Halvor Peter Durban-Hansen (1908–1882) og dattersønn av professor Waldemar Christofer Brøgger (1851–1940).

Liv og virke

Durban utdannet seg opprinnelig som møbeltegner ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1928–1933. Han debuterte som kunstner i 1933 på Høstutstillingen med to portretthoder.  Samme høst begynte han på Kunstakademiets skulpturlinje under professor Wilhelm Rasmussen, hvor han  gjennomgikk tre års undervisning.

Durban hadde en stor produksjon som inkluderte mange offentlige arbeider. Han er representert med arbeider i byer over hele landet,  først og fremst bronseskulpturer, men også utsmykninger hogd i granitt, for eksempel til Oslo rådhus (relieffene Vestavind og Østavind over inngangene til tårnene).

Ved siden av å være billedhugger var Durban også forfatter og kunstkritiker.  I en årrekke hadde han også en fast spalte i Magasinet for alle og Farmand, og skrev kunstanmeldelser for Morgenbladet, Morgenposten og Handels- og Sjøfartstidende. Han ble dessuten benyttet som kunstnerisk rådgiver innen næringslivet, og var også teknisk tegner med formgivning og design for industrien.

Kilder

• Kjerschow, Elsebet: Arne Durban i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2021 M08 12 fra https://nbl.snl.no/Arne_Durban
• Norske billedhoggere i dag. Utg. Tanum-Norli. 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket.