Arne Durban
.
Arne Durban (født 16. juni 1912 i Kristiania, død 18. mars 1993 i Oslo) var billedhugger med en stor produksjon, med skupturer utført i et tradisjonsfast, naturalistisk formspråk. Han gjorde seg også gjeldende som kunstskribent.
Familie
Arne Durban - egentlig Durban-Hansen - var sønn av boktrykker og trelasthandler Arnljot Durban-Hansen (1880–1953) og Borghild (“Pylle”) Brøgger (1883–1967), og ble gift i 1944 med sykepleier Ingeborg (“Nini”) Collett (1917–1988), datter av barnelege Arthur Collett (1879–1968) og Ingeborg Wedel Jarlsberg (1889–1951). Han var bror av boktrykker Halvor Peter Durban-Hansen (1908–1882) og dattersønn av professor Waldemar Christofer Brøgger (1851–1940).
Liv og virke
Durban utdannet seg opprinnelig som møbeltegner ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1928–1933. Han debuterte som kunstner i 1933 på Høstutstillingen med to portretthoder. Samme høst begynte han på Kunstakademiets skulpturlinje under professor Wilhelm Rasmussen, hvor han gjennomgikk tre års undervisning.
Durban hadde en stor produksjon som inkluderte mange offentlige arbeider. Han er representert med arbeider i byer over hele landet, først og fremst bronseskulpturer, men også utsmykninger hogd i granitt, for eksempel til Oslo rådhus (relieffene Vestavind og Østavind over inngangene til tårnene).
Ved siden av å være billedhugger var Durban også forfatter og kunstkritiker. I en årrekke hadde han også en fast spalte i Magasinet for alle og Farmand, og skrev kunstanmeldelser for Morgenbladet, Morgenposten og Handels- og Sjøfartstidende. Han ble dessuten benyttet som kunstnerisk rådgiver innen næringslivet, og var også teknisk tegner med formgivning og design for industrien.
Kilder
- Kjerschow, Elsebet: Arne Durban i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2021 M08 12 fra https://nbl.snl.no/Arne_Durban
- Norske billedhoggere i dag. Utg. Tanum-Norli. 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket.