Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
USBL
(Ny side: '''Arne Jørgensen (1922–2017)''' (født 6. mai 1922 i Oslo, død 22. mars 2017 samme sted) var redaktør i Norges Kommunistiske Partis avis ''Friheten (...) |
(USBL) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble han involvert i motstandsarbeid. Da [[Gestapo]] begynte å sirkle ham inn våren 1945 rømte han til Sverige, hvor han var fra mars 1945 til [[frigjøringa 1940|frigjøringa]]. Erfaringene fra motstandsarbeidet ble en viktig årsak til at han gikk inn i NKP etter krigen. | Under [[andre verdenskrig]] ble han involvert i motstandsarbeid. Da [[Gestapo]] begynte å sirkle ham inn våren 1945 rømte han til Sverige, hvor han var fra mars 1945 til [[frigjøringa 1940|frigjøringa]]. Erfaringene fra motstandsarbeidet ble en viktig årsak til at han gikk inn i NKP etter krigen. | ||
Jørgensen fikk seg jobb på et elektrisk verktsted, og begynte å engasjere seg politisk ved siden av. Han kom inn i Lier herredsstyre og Drammen bystyre for NKP. I 1953 fikk han sitt første sentrale verv, da han etterfulgte [[Reidar T. Larsen]] som leder for [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]. I 1957 ble han også valgt inn i NKPs sentralstyre, og der satt han helt til 1990. Som nevnt fikk han redaktørjobben i ''Friheten'' i 1967. Han hadde også tillitsverv i [[Ungdommens Selvbyggerlag]] og [[Norske Boligbyggelag]]. I 1965 ble han med i et partiutvalg som skulle granske hendelsene i 1949/50, det vil si NKPs oppgjør med [[Peder Furubotn]].<ref>Vetlesen 1980: 5.</ref> | Jørgensen fikk seg jobb på et elektrisk verktsted, og begynte å engasjere seg politisk ved siden av. Han kom inn i Lier herredsstyre og Drammen bystyre for NKP. I 1953 fikk han sitt første sentrale verv, da han etterfulgte [[Reidar T. Larsen]] som leder for [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]. I 1957 ble han også valgt inn i NKPs sentralstyre, og der satt han helt til 1990. Som nevnt fikk han redaktørjobben i ''Friheten'' i 1967. Han hadde også tillitsverv i [[[[USBL|Ungdommens Selvbyggerlag]]]] og [[Norske Boligbyggelag]]. I 1965 ble han med i et partiutvalg som skulle granske hendelsene i 1949/50, det vil si NKPs oppgjør med [[Peder Furubotn]].<ref>Vetlesen 1980: 5.</ref> | ||
Da Sosialistisk Valgforbund ble danna i begynnelsen av 1970-åra var Jørgensen med på prosessen. NKP, [[Sosialistisk Folkeparti]], [[Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF]] og uavhengige sosialister gikk sammen for å danne et valgforbund. Slik kunne de få resultater ved valg, i stedet for at stemmene ble fordelt mellom flere lister. Det var også et mål å klare å slå sammen de ulike gruppene til ett parti. Arne Jørgensen ble valgt inn i bystyret og skolestyret i Oslo, og som nevnt ble han vara til Stortinget. I løpet av valgperioden oppsto det en splittelse mellom NKP-medlemmene og andre grupper i valgforbundet. NKP'erne, inkludert Jørgensen, trakk seg ut, mens de andre grunnla [[Sosialistisk Venstreparti]] i 1975. Et av stridspunktene var ''Friheten''. Mange ville at avisa skulle legges ned for å gi plass til ''[[Ny Tid (1975)|Ny Tid]]'', som skulle komme ut fra 1975. Arne Jørgensen skrev i ''[[Orientering (avis)|Orientering]]'' den 30. juni 1975 at «NKPs ledelse [har] svart at ingen nedtrapping vil finne sted, og ingen nedleggelse vil komme på tale med mindre NKPs landsmøte i oktober skulle vedta noe i denne retning».<ref>Risanger 1976: 91.</ref> | Da Sosialistisk Valgforbund ble danna i begynnelsen av 1970-åra var Jørgensen med på prosessen. NKP, [[Sosialistisk Folkeparti]], [[Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF]] og uavhengige sosialister gikk sammen for å danne et valgforbund. Slik kunne de få resultater ved valg, i stedet for at stemmene ble fordelt mellom flere lister. Det var også et mål å klare å slå sammen de ulike gruppene til ett parti. Arne Jørgensen ble valgt inn i bystyret og skolestyret i Oslo, og som nevnt ble han vara til Stortinget. I løpet av valgperioden oppsto det en splittelse mellom NKP-medlemmene og andre grupper i valgforbundet. NKP'erne, inkludert Jørgensen, trakk seg ut, mens de andre grunnla [[Sosialistisk Venstreparti]] i 1975. Et av stridspunktene var ''Friheten''. Mange ville at avisa skulle legges ned for å gi plass til ''[[Ny Tid (1975)|Ny Tid]]'', som skulle komme ut fra 1975. Arne Jørgensen skrev i ''[[Orientering (avis)|Orientering]]'' den 30. juni 1975 at «NKPs ledelse [har] svart at ingen nedtrapping vil finne sted, og ingen nedleggelse vil komme på tale med mindre NKPs landsmøte i oktober skulle vedta noe i denne retning».<ref>Risanger 1976: 91.</ref> | ||