Arne Myrdal: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(fjernet død link)
Linje 11: Linje 11:
== Fengselsstraff ==
== Fengselsstraff ==


I [[1989]] ble Arne Myrdal og FMI-medlemmet Fred Skauen fra [[Telemark]] dømt til [[fengsel]] for å ha planlagt sprenging av det ubebodde asylmottaket på [[Tromøy]]. Myrdal fikk en straff på ett år, Skauen fikk åtte måneder. De tiltalte nektet for å ha planlagt noe slikt, og mente de var utsatt for et komplott i regi av overvåkningspolitiet og deres informant Tom Krømcke. En av meddommerne i saken mente Myrdal og Skauen skulle frikjennes.
I [[1989]] ble Arne Myrdal og FMI-medlemmet Fred Skauen fra [[Telemark]] dømt til [[fengsel]] for å ha planlagt sprenging av det ubebodde asylmottaket på [[Tromøy]], etter at det blant annet var beslaglagt dynamitt i Myrdals bolig. Myrdal fikk en straff på ett år, Skauen fikk åtte måneder. De tiltalte nektet for å ha planlagt noe slikt, og mente de var utsatt for et komplott i regi av overvåkningspolitiet og deres informant Tom Krømcke. En av meddommerne i saken mente Myrdal og Skauen skulle frikjennes.


[[1990|Året etter]] arrangerte FMI årsmøte i [[Fevik]]. Her oppstod det slagsmål mellom Myrdal/FMI-sympatisører og en gruppe demonstranter som kom til stedet i buss. Disse hadde ikke fått tillatelse til å demonstrere. Denne hendelsen ble senere omtalt som "Fevikslaget". Myrdal ble satt under tiltale for dette, og ble i [[1992]] dømt til ubetinget fengsel i tre måneder. Myrdal påberopte seg nødverge under rettsaken. Hans forsvarer var advokat [[Erik Gjems-Onstad]], han utga i [[1997]] sine betraktninger om begge disse rettsakene, under tittelen "Myrdalsakene".
[[1990|Året etter]] arrangerte FMI årsmøte i [[Fevik]]. Her oppstod det slagsmål mellom Myrdal/FMI-sympatisører og en gruppe demonstranter som kom til stedet i buss. Disse hadde ikke fått tillatelse til å demonstrere. Denne hendelsen ble senere omtalt som "Fevikslaget". Myrdal ble satt under tiltale for dette, og ble i [[1992]] dømt til ubetinget fengsel i tre måneder. Myrdal påberopte seg nødverge under rettsaken. Hans forsvarer var advokat [[Erik Gjems-Onstad]], han utga i [[1997]] sine betraktninger om begge disse rettsakene, under tittelen "Myrdalsakene".

Sideversjonen fra 12. sep. 2021 kl. 21:46

Arne Johannes Myrdal (født 2. november 1935 i Øyestad, død 8. august 2007) var lokalpolitiker, bonde, boreriggsarbeider og forfatter. Han ble landskjent som motstander av innvandring til Norge, etter å ha vært med på å stifte organisasjonen Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) i 1987, Myrdal ble også valgt til formann på stiftelsesmøtet. I starten av 1990-årene gikk han ut av FMI og etablerte en organisasjon kalt "Norge mot innvandring" (NMI), med seg selv som leder.

Utdanning

Myrdal var utdannet ved middelskole, handelsskole og befalskole.

Lokalpolitikk

Arne Myrdal var aktiv innen lokalpolitikken i Øyestad, til å begynne med for Arbeiderpartiet. Men i forkant av valget i 1967 gikk han ut av partiet, og dannet Øyestads frie Arbeiderparti, forkortet Øyestads frie arbeidere. Dette skyldtes delvis indre uenigheter i det lokale partilaget, og delvis misnøye med kommuneledelsen i Øyestad. Ved valget fikk det nye partiet over 20 prosent av stemmene. Dette ga fem representanter i herredsstyret og en representant i formannskapet.

Fengselsstraff

I 1989 ble Arne Myrdal og FMI-medlemmet Fred Skauen fra Telemark dømt til fengsel for å ha planlagt sprenging av det ubebodde asylmottaket på Tromøy, etter at det blant annet var beslaglagt dynamitt i Myrdals bolig. Myrdal fikk en straff på ett år, Skauen fikk åtte måneder. De tiltalte nektet for å ha planlagt noe slikt, og mente de var utsatt for et komplott i regi av overvåkningspolitiet og deres informant Tom Krømcke. En av meddommerne i saken mente Myrdal og Skauen skulle frikjennes.

Året etter arrangerte FMI årsmøte i Fevik. Her oppstod det slagsmål mellom Myrdal/FMI-sympatisører og en gruppe demonstranter som kom til stedet i buss. Disse hadde ikke fått tillatelse til å demonstrere. Denne hendelsen ble senere omtalt som "Fevikslaget". Myrdal ble satt under tiltale for dette, og ble i 1992 dømt til ubetinget fengsel i tre måneder. Myrdal påberopte seg nødverge under rettsaken. Hans forsvarer var advokat Erik Gjems-Onstad, han utga i 1997 sine betraktninger om begge disse rettsakene, under tittelen "Myrdalsakene".

Forfatterskap

Mot slutten av 1970-åra søkte han om oppdraget som bygdebokforfatter i Øyestad kommune. Han fikk ikke oppdraget, men valgte allikevel å skrive bøkene. I 1983 ga han ut de to første bindene for egen regning. Den solgte godt, men det oppsto raskt diskusjoner omkring innholdet. Flere mente at Myrdal hadde gått for langt i å gjenfortelle pikante historier, også fra nyere tid, og at enkelte personkarakteristikker var injurierende. Øyestad historielag forsøkte å få stoppa boka, uten å lykkes med dette. Da Myrdal i 1982 søkte om støtte fra kommunen for å skrive et bind om kulturhistoria fikk han avslag. Han fortsatte med utgivelser på eget forlag, og det ble totalt tre bind. Det første bindet kom også ut i nytt opptrykk.

Parallelt med Myrdals utgivelser ga Gunnar Knutsen Asdal og Øyestad historielag ut Gamle gårder i Øyestad. I og med at en del stoff til både disse og Myrdals bøker var utarbeida i fellesskap, står de som medforfattere i hverandres bøker.

I 1990 ga han ut ei selvbiografisk bok med politiske betraktninger, med tittelen Sannheten skal fram. Bind 1. Det ble ikke utgitt flere bind.

Død

Arne Myrdal kom på sykehjem da han var omkring 65 år. Etter lengre tids sykdom døde han i 2007.

Bibliografi

  • Myrdal, Arne J.: Øyestad - Hiis historie. 1. Utg. Nytt og gammelt. [Arendal]. 1983. Mal:Bokhylla.
  • Myrdal, Arne J.: Øyestad - Hiis historie. 2. Utg. Nytt og gammelt. [Arendal]. 1983. Mal:Bokhylla.
  • Myrdal, Arne J.: Øyestad - Hiis historie. 3 : Øyestad historie 1900-1984. Utg. Nytt og gammelt. [Arendal]. 1984. Mal:Bokhylla.
  • Myrdal, Arne J.: Sannheten skal fram. Bind 1. Utg. Lunderød. [Oslo]. 1990. Mal:Bokhylla.

Kilder og eksternt stoff