Arne Skouen: Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb| Kari og Arne Skouen 1958.jpg| Ekteparet Kari og Arne Skouen.|[[Rigmor Dahl Delphin]] (1958)}} | ||
'''[[Arne Skouen]]''' (født 18. oktober 1913 i [[Kristiania]], død 24. mai 2003) var filmregissør, journalist og | '''[[Arne Skouen]]''' (født 18. oktober 1913 i [[Kristiania]], død 24. mai 2003 i [[Bærum kommune|Bærum]]) var filmregissør, journalist, forfatter og en kjent stemme i samfunnsdebatten, særlig om sosialpolitiske saker. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Arne Skouen var sønn av kontorist [[Peder Nikolai Skouen]] (1883–1978) og Jenny Emanuelson (1883–1975), og ble gift i 1946 med klaverpedagog Kari Øksnevad ( | Arne Skouen var sønn av kontorist [[Peder Nikolai Skouen]] (1883–1978) og Jenny Emanuelson (1883–1975), og ble gift i 1946 med klaverpedagog Kari Øksnevad (1926–2018), datter av redaktør [[Toralv Øksnevad]] (1891–1975). Kari og Arne Skouen var foreldre til komponisten [[Synne Skouen]] (1950-), som også medvirket i noen av farens filmer. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved [[Hegdehaugen skole]] i 1933. Han ble ansatt som journalist i [[Dagbladet]] i 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom | Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok [[examen artium]] ved [[Hegdehaugen skole]] i 1933. Han ble ansatt som journalist i [[Dagbladet]] i 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etter hvert til [[USA]], der han drev med informasjonsarbeid for den norske regjeringen. | ||
Etter krigen var han først i Dagbladet, så i [[Verdens Gang]] fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og [[OL på Lillehammer 1994]] (her var han eldste akkrediterte journalist). | Etter krigen var han først i Dagbladet, så i [[Verdens Gang]] fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og [[OL på Lillehammer 1994]] (her var han eldste akkrediterte journalist). | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb| Arne Skouen gravminne.jpg| Arne Skouen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) |Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Arne Skouen døde 24. mai 2003. Aftenposten omtalte bortgangen hans 26. mai samme år i en lederartikkel (utdrag): | Arne Skouen døde 24. mai 2003. Aftenposten omtalte bortgangen hans 26. mai samme år i en lederartikkel (utdrag): | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
* Aftenposten 26. mai 2003, liten lederartikkel. | * Aftenposten 26. mai 2003, liten lederartikkel. | ||
*{{hbr1-1|pc00000003243183|Arne Skouen}} | |||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Arne_Skouen/utdypning Gudleiv Forr om Skouen i Norsk Biografisk Leksikon]. | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Arne_Skouen/utdypning Gudleiv Forr om Skouen i Norsk Biografisk Leksikon]. | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0511.html Om Skouen hos Hvem er Hvem 1973]. | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0511.html Om Skouen hos Hvem er Hvem 1973]. | ||
{{Bm}} | |||
{{DEFAULTSORT:Skouen,Arne}} | {{DEFAULTSORT:Skouen,Arne}} | ||
[[Kategori:Journalister]] | [[Kategori:Journalister]] | ||
[[Kategori:Regissører]] | [[Kategori:Regissører]] | ||
[[ | [[Kategori:Film og fjernsyn]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1913]] | [[Kategori:Fødsler i 1913]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2003]] | [[Kategori:Dødsfall i 2003]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:03
Arne Skouen (født 18. oktober 1913 i Kristiania, død 24. mai 2003 i Bærum) var filmregissør, journalist, forfatter og en kjent stemme i samfunnsdebatten, særlig om sosialpolitiske saker.
Familie
Arne Skouen var sønn av kontorist Peder Nikolai Skouen (1883–1978) og Jenny Emanuelson (1883–1975), og ble gift i 1946 med klaverpedagog Kari Øksnevad (1926–2018), datter av redaktør Toralv Øksnevad (1891–1975). Kari og Arne Skouen var foreldre til komponisten Synne Skouen (1950-), som også medvirket i noen av farens filmer.
Liv og virke
Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved Hegdehaugen skole i 1933. Han ble ansatt som journalist i Dagbladet i 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etter hvert til USA, der han drev med informasjonsarbeid for den norske regjeringen.
Etter krigen var han først i Dagbladet, så i Verdens Gang fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og OL på Lillehammer 1994 (her var han eldste akkrediterte journalist).
Skouen var også sterkt opptatt av sosialpolitiske saker, og han skrev blant annet en rekke debattartikler og kronikker i Dagbladet om de funksjonshemmedes situasjon.
Skouen regisserte og produserte i alt 17 filmer, blant dem «Gategutter» (1949), om en guttebandes kamp mot streikebrytere i 1924, den Oscar-nominerte «Ni liv» (1957), «Bussen» (1961), skrevet for Leif Juster, og «An-Magritt» (1969), etter Johan Falkberget med Liv Ullmann i hovedrollen.
Ettermæle
Arne Skouen døde 24. mai 2003. Aftenposten omtalte bortgangen hans 26. mai samme år i en lederartikkel (utdrag):
| Med Arne Skouens død har vi mistet en journalist og filmskaper som tilhører noe av det fremste av hva det tyvende århundret ga oss. I ord og bilder formidlet han sin samtid. Og mer enn noen annen ble Arne Skouen et samtidsvitne som krast og sterkt, vart og billedrikt, poengtert og malende, fremsto som et speil for tidens skiftende ansikt. | ||
Skouen mottok en rekke priser, blant annet Oslo bys kulturpris (1983), Ibsen-prisen (1986), Amanda-prisens ærespris (1986), Norsk kulturråds ærespris (1988), Oslo Byes Vels ærespris (1993) og Fritt Ords pris (1996). Et studio ved Filmparken på Jar bærer hans navn.
Arne Skouen er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten 26. mai 2003, liten lederartikkel.
- Arne Skouen i Historisk befolkningsregister
- Gudleiv Forr om Skouen i Norsk Biografisk Leksikon.
- Om Skouen hos Hvem er Hvem 1973.