Arnstein Arneberg: Forskjell mellom sideversjoner

Byttet bilde
(Byttet bilde)
(47 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Arnstein Arneberg byste Oslo rådhus.jpg|Byste av Arnstein Arneberg i Oslo rådhus, laget av Emma Mathiassen, 1945.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Arnstein Arneberg arkitekt.jpg|Arnstein Arneberg.|Ukjent. Faksimile fra Dancke (2000): ''Norske arkitekter før 1914.''}}
'''[[Arnstein Arneberg|Arnstein Rynning Arneberg]]''' var arkitekt, født [[6. juli]] [[1882]] i Fredrikshald ([[Halden]]) og oppvokst på [[Lysaker]] i [[Bærum]], død [[9. juni]] [[1961]] på [[Biri]]. Arneberg var blant landets ledende arkitekter i første halvdel av 1900-tallet, hans kanskje mest kjente arbeid er [[Oslo rådhus]] (sammen med [[Magnus Poulsson]]).
'''[[Arnstein Arneberg|Arnstein Rynning Arneberg]]''' (født [[6. juli]] [[1882]] i [[Fredrikshald]], død [[9. juni]] [[1961]] på [[Biri]]) var en av  Norges ledende arkitekter i første halvdel av 1900-tallet. Hans kanskje mest kjente arbeid er [[Oslo rådhus]] (sammen med [[Magnus Poulsson]]).


== Familie ==
== Familie ==
Arnestein Arneberg var sønn av fabrikkbestyrer Mauritz Otto Edvard Arneberg (1845–1913) og Hermine Nicoline Mathilde Rynning (1858–1944), og var bror av arkitekt [[Eilief Arneberg]] (1891-1951). Han ble gift i 1910 med Aagot Kielland Skavlan (1888-1960), ekteskapet oppløst, deretter, i 1923, med Eva Elisabeth Reimers (1901-1987).
Arnestein Arneberg vokste opp på [[Lysaker]] i [[Bærum]], som sønn av fabrikkbestyrer Mauritz Otto Edvard Arneberg (1845–1913) og Hermine Nicoline Mathilde Rynning (1858–1944). Han var bror av arkitekt [[Eilief Arneberg]] (1891-1951). Han ble gift i 1910 med Aagot Kielland Skavlan (1888-1960), ekteskapet oppløst, deretter, i 1923, med Eva Elisabeth Reimers (1901-1987).


== Utdanning i Kristiania og Stockholm ==
== Utdanning i Kristiania og Stockholm ==


Grunnutdanning i arkitektfaget tok Arneberg ved Den Kgl. Tegneskole i [[Kristiania]], med [[Herman Major Schirmer]] som lærer. Arneberg studerte deretter (1904-06) ved [[Kgl. Tekniska Högskolan]] i [[Stockholm]]. I den svenske hovedstaden var det på denne tida, akkurat da [[unionsoppløsningen|unionen ble oppløst]], flere norske studenter som seinere skulle sette sitt preg på norsk arkitektur. I tillegg til Arneberg var det blant annet [[Magnus Poulsson]], [[Andreas Hesselberg Bjercke]] og [[Georg Eliassen]].  
Arneberg var i årene 1898 til 1900 assistent hos [[Alfred Christian Dahl]] og tok i perioden 1899 til 1902 grunnutdanning i arkitektfaget tok Arneberg ved [[Den kgl. Tegneskole]] i [[Kristiania]], med [[Herman Major Schirmer]] som lærer. Arneberg studerte deretter (1904-06) ved [[Kgl. Tekniska Högskolan]] i [[Stockholm]]. I den svenske hovedstaden var det på denne tida, akkurat da [[unionsoppløsningen|unionen ble oppløst]], flere norske studenter som seinere skulle sette sitt preg på norsk arkitektur. I tillegg til Arneberg var det blant annet [[Magnus Poulsson]], [[Andreas Hesselberg Bjercke]] og [[Georg Eliassen]].  


Arneberg studerte under professorene Isak Gustaf Clason og Erik Lallerstedt, og var assistent for Lallerstedt 1906/07. I perioden 1899-1910 var det i alt 16 nordmenn som hospiterte på den tekniske høgskolen i Stockholm, og gjennom studier og assistentjobber tok de opp tendenser i svensk samtidsarkitektur. Samtidig var de opptatt av å fornye den norske byggeskikken. Målet var å skape en sjølstendig nasjonal arkitektur, med den tradisjonelle byggekunsten (i tre) som utgangspunkt.
Arneberg studerte under professorene Isak Gustaf Clason og Erik Lallerstedt, og var assistent for Lallerstedt 1906/07. I perioden 1899-1910 var det i alt 16 nordmenn som hospiterte på den tekniske høgskolen i Stockholm, og gjennom studier og assistentjobber tok de opp tendenser i svensk samtidsarkitektur. Samtidig var de opptatt av å fornye den norske byggeskikken. Målet var å skape en sjølstendig nasjonal arkitektur, med den tradisjonelle byggekunsten (i tre) som utgangspunkt.


==Arkitektkarriere==
==Arkitektkarriere==
{{thumb|Arnstein Arneberg byste Oslo rådhus.jpg|Byste av Arnstein Arneberg i Oslo rådhus, laget av Emma Mathiassen, 1945.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Arneberg vokste som nevnt opp på Lysaker, og ble en del av [[Lysakerkretsen]] der man også fant blant andre kunstnerne [[Erik Werenskiold]] og [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]]. I hans tidlige arbeider ser man tydelig innflytelsen fra denne kretsen. Han etablerte egen praksis i 1908. En av Arnebergs assistenter var [[Maurits Sundt-Hansen]].


Arneberg vokste som nevnt opp på Lysaker, og ble en del av [[Lysakerkretsen]] der man også fant blant annet kunstnerne [[Erik Werenskiold]] og [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]]. I hans tidlige arbeider ser man tydelig innflytelsen fra denne kretsen. Han etablerte egen praksis i 1908. En av Arnebergs assistenter var [[Maurits Sundt-Hansen]].
Det første selvstendige arbeidet var [[Eidsvoll folkehøgskole|Eidsvold folkehøiskole]], som ble bygd 1908 og revet i 1980. Her virkeliggjorde han sine idealer om å basere en ny norsk arkitekturstil på eldre tradisjoner. Interiøret var tydelig inspirert av Werenskiolds fargevalg. Det ble flere store oppdrag etter dette. Blant de viktigste konkurransene han vant i Norge var de om [[Oslo rådhus]] og [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]], der han samarbeida med [[Magnus Poulsson]].  


Det første selvstendige arbeidet var [[Eidsvold Folkehøiskole]], som ble bygd 1908 og revet i 1980. Her virkeliggjorde han sine idealer om å basere en ny norsk arkitekturstil på eldre tradisjoner. Interiøret var tydelig inspirert av Werenskiolds fargevalg. Det ble flere store oppdrag etter dette. Blant de viktigste konkurransene han vant i Norge var de om [[Oslo rådhus]] og [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]], der han samarbeida med [[Magnus Poulsson]].  
I 1950 fikk Arneberg i oppdrag å tegne Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York. Fire år senere fikk han kunstnergasje fra staten.


I 1950 fikk Arneberg i oppdrag å tegne Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York. Fire år senere fikk han kunstnergasje fra staten.  
Ved siden av arkitektkarrieren drev Arnstein Arneberg også en periode småbruket [[Vang (Bærum gnr 78/16)|Vang]] i Bærum sammen med broren Eilif.
 
==[[Arnstein Arneberg i Nes på Romerike]]==
 
I perioden 1911–1914 var Arneberg engasjert i restaureringsarbeidet av [[Gamle Hvam museum|gamle Hvam gård]] sørvest for Årnes. Foruten å lede restaureringen av den store svalgangbygningen fra 1720-årene, tegnet han også flere bygninger på [[Hvam landbruksskole]] like ved. Også tettstedet Årnes skulle han sette sitt preg på, ettersom har fikk flere oppdrag der i form av bolighus og næringsbygg. Det henvises ellers til egen artikkel om dette tidsrommet.


==Verk i utvalg==
==Verk i utvalg==
{{thumb høyre| Karistua Fjellveien 2 Bærum 2012.jpg|Karistua, [[Halfdan Koht]]s hjem i Bærum fra 1910, var blant Arnebergs første arbeider. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Oslo Madserud alle 38 230128.jpg|Evenstad, villaen som Arneberg tegnet til seg selv, sto ferdig i 1925 i Madserud allé i Oslo.|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}}
{{thumb|Karistua Fjellveien 2 Bærum 2012.jpg|Karistua, [[Halfdan Koht]]s hjem i Bærum fra 1910, var blant Arnebergs første arbeider. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|36670 Munkebakken.jpg|[[Munkebakken (Bærum)|Munkebakken]]|[[Leif Ørnelund]]|1953}}
* [[Eidsvoll folkehøgskole]], 1908 (hans første selvstendige arbeid)
* [[Eidsvoll folkehøgskole]], 1908 (hans første selvstendige arbeid)
* Karistua, Fjellveien i Bærum, oppført 1910 for historiker og senere utenriksminister [[Halvdan Koht]].
* Karistua, Fjellveien i Bærum, oppført 1910 for historiker og senere utenriksminister [[Halvdan Koht]].
* Ombygging [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]] i Oslo (sammen med [[Ole Sverre]]), 1911–13
* [[Brandengen skole]], Drammen, tatt i bruk i 1914.
* [[Brandengen skole]], Drammen, tatt i bruk i 1914.
* [[Sjømannskirken i Rotterdam]], sammen med Poulsson oppført 1914. Fredet i 2000.
* [[Oslo sjømannskirke]] på [[Bygdøy]], oppført som sommerbolig for admiral Jacob Børresen 1915-16, sjømannskirke fra 1954.
* [[Oslo sjømannskirke]] på [[Bygdøy]], oppført som sommerbolig for admiral Jacob Børresen 1915-16, sjømannskirke fra 1954.
* Kinas ambassade, [[Tuengen allé (Oslo)|Tuengen allé]] 2 i Oslo, 1915–1916
* [[Munkebakken (Bærum)|Munkebakken]], oppført for [[Rasmus Meyer]], 1916
* [[Dombås Hotell]], 1917.
* [[Dombås Hotell]], 1917.
* Gravminne ved [[Vestre Aker kirkegård]] for folkeminneprofessor [[Moltke Moe]], avduket 1917.
* Gravminne ved [[Vestre Aker kirkegård]] for folkeminneprofessor [[Moltke Moe]], avduket 1917.
* [[Thomas Heftyes gate]] 3 i Oslo, villa for grosserer Hans Halvorsen, 1917.
* [[Thomas Heftyes gate]] 3 i Oslo, villa for grosserer Hans Halvorsen, 1917.
* Bygdøy allé 77 i Oslo - Sundts premie i 1924
* [[Bygdøy allé]] 77 i Oslo - [[Sundts premie]] i 1924
* [[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]] 22-24, villa for skipsreder [[Ivar An Christensen]], 1919.
* [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] i Oslo sammen med [[Magnus Poulsson]], ferdig 1924.
* [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] i Oslo sammen med [[Magnus Poulsson]], ferdig 1924.
* [[Skaugum]], hovedbygningen.
* [[Skaugum]], hovedbygningen.
* «Evenstad», egen bolig, [[Madserud allé]] i Oslo, 1925.
* [[Vikingskipshuset]] på Bygdøy, oppført i tre etapper 1925-57.  
* [[Vikingskipshuset]] på Bygdøy, oppført i tre etapper 1925-57.  
* Villa Elsero - Houens fonds diplom i 1927
* Villa Elsero - [[Houens fonds diplom]] i 1927
* [[Oslo rådhus]] sammen med [[Magnus Poulsson]], 1916-50.
* [[Oslo rådhus]] sammen med [[Magnus Poulsson]], 1916-50.
* [[Volda kyrkje]], 1932.
* [[Volda kyrkje]], 1932.
* [[Midtåsen]], villa for [[Anders Jahre]] i [[Sandefjord]], 1933-34.
* [[Midtåsen]], villa for [[Anders Jahre]] i [[Sandefjord]], 1933-34.
* «Terningen», landsted for [[Harald Grieg]], 1938
* Skovsgaarden, forretningsgård i [[Stortingsgaten]] 12, sammen med [[Arvid Sundby]]
* [[Fiskum kirke|Fiskum nye kirke]], Øvre Eiker, 1945.
* [[Fiskum kirke|Fiskum nye kirke]], Øvre Eiker, 1945.
* Sikkerhetsrådets sal i FN.
* Sikkerhetsrådets sal i FN.
* Villa for [[Paal Berg]], [[Gamle Drammensvei (Bærum)|Gamle Drammensvei]] 142 i [[Bærum kommune|Bærum]], 1947.
* Villa for [[Paal Berg]], [[Gamle Drammensvei (Bærum)|Gamle Drammensvei]] 142 i [[Bærum kommune|Bærum]], 1947.
* [[Skytterkollen (Bærum)|Skytterkollen]] i Bærum kommune, 1952
* [[Sivilforsvarets skole Grorud]], 1953, ble påbegynt av Eilief Arneberg, men fullført av Arnstein Arneberg etter at broren døde før bygget var ferdig.
* [[Sivilforsvarets skole Grorud]], 1953, ble påbegynt av Eilief Arneberg, men fullført av Arnstein Arneberg etter at broren døde før bygget var ferdig.
* [[Ullensaker kirke]], 1958, hans siste store arbeid.
* [[Ullensaker kirke]], 1958, hans siste store arbeid.
Linje 57: Linje 74:


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>  
<gallery widths=175 heights=175>
Fil:Aftenposten faksimile Arneberg 1961.jpg|Faksimile fra Aftenposten 9. juni 1961: Utsnitt av omtale av Arnebergs død.
Fil:Aftenposten faksimile Arneberg 1961.jpg|Faksimile fra Aftenposten 9. juni 1961: Utsnitt av omtale av Arnebergs død.
Fil:Eidsvoll folkehøgskole.jpg|Eidsvoll folkehøgskole (1908). {{byline|Digitalt Museum/Akershusbasen.}}
Fil:Eidsvoll folkehøgskole.jpg|Eidsvoll folkehøgskole (1908). {{byline|Digitalt Museum/Akershusbasen.}}
Fil:Brandengen skole Drammen 2015.JPG|Brandengen skole i Drammen, tatt i bruk i 1914.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Brandengen skole Drammen 2015.JPG|Brandengen skole i Drammen, tatt i bruk i 1914.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Rotterdam sjømannskirke 002.jpg|[[Sjømannskirken i Rotterdam]], sammen med Poulsson, oppført 1914. Fredet i 2000.{{byline|privat|1927-1930}}
Fil:Dombås hotell.jpg|[[Dombås Hotell]] oppført 1915-17, brant ned i 2007. {{byline|Anders Beer Wilse}}
Fil:Dombås hotell.jpg|[[Dombås Hotell]] oppført 1915-17, brant ned i 2007. {{byline|Anders Beer Wilse}}
Fil:Oslo sjømannskirke 2013.jpg|[[Oslo sjømannskirke]], Bygdøy, opprinnelig privathus oppført 1915-16.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Oslo sjømannskirke 2013.jpg|[[Oslo sjømannskirke]], Bygdøy, opprinnelig privathus oppført 1915–1916.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Moltke Moe gravminne 2.jpg|Arneberg utformet det særegne gravminnet for folkeminneprofessor [[Moltke Moe]] på [[Vestre Aker kirkegård]], som ble avduket i 1917.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Oslo Tuengen alle 2 230921.jpg|Kinas ambassade i Tuengen allé 2 i Oslo, oppført 1915–1916. {{byline|Leif-Harald Ruud|2023}}
Fil:Moltke Moe gravminne.JPG|Arneberg utformet det særegne gravminnet for folkeminneprofessor [[Moltke Moe]] på [[Vestre Aker kirkegård]] (1917).{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Thomas Heftyes gate 3 Oslo 2013.JPG|Villa, [[Thomas Heftyes gate]] 3, Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Thomas Heftyes gate 3 Oslo 2013.JPG|Villa, [[Thomas Heftyes gate]] 3, Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Telegrafbygningen i Oslo 2012.jpg|[[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i Oslo (1924), sammen med [[Magnus Poulsson]]. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Telegrafbygningen i Oslo 2012.jpg|[[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i Oslo (1924), sammen med [[Magnus Poulsson]]. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:5217 Vikingskipshuset.jpg|[[Vikingskipshuset]] på Bygdøy, oppført i tre etapper 1925-57. {{byline|Olve Utne}}
Fil:5217 Vikingskipshuset.jpg|[[Vikingskipshuset]] på Bygdøy, oppført i tre etapper 1925–1957. {{byline|Olve Utne}}
Fil:Faksimile Aftenposten 5. september 1931.JPG|Faksimile fra Aftenposten 5. september 1931 om grunnsteinsnedleggelsen for [[Oslo rådhus]], med Arneberg til stede. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Faksimile Aftenposten 5. september 1931.JPG|Faksimile fra Aftenposten 5. september 1931 om grunnsteinsnedleggelsen for [[Oslo rådhus]], med Arneberg til stede. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Voldskyrkja FAKf-0330.00018.jpg|[[Volda kyrkje]] fra 1932. {{byline|Johan J. Nerbøvik}}
Fil:Voldskyrkja FAKf-0330.00018.jpg|[[Volda kyrkje]] (1932). {{byline|Johan J. Nerbøvik}}
Fil:Stortingsgata 12 i Oslo.JPG|[[Stortingsgaten]] 12 (1934), sammen med [[Arvid Sundby]]. {{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]}}
Fil:Harald Grieg Portør.png|«Terningen», forlagsdirektør [[Harald Grieg]]s landsted i [[Portør]] (1938).{{byline|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Berg Museum (Kragerø)|Berg museum]]}}
Fil:Fiskum nye kirke Øvre Eiker.jpg|[[Fiskum kirke|Fiskum nye kirke]], Øvre Eiker (1945). {{byline|Stig Rune Pedersen}}.
Fil:Fiskum nye kirke Øvre Eiker.jpg|[[Fiskum kirke|Fiskum nye kirke]], Øvre Eiker (1945). {{byline|Stig Rune Pedersen}}.
Fil:Gamle Drammensvei 142 Bærum 2014.jpg |Villa for [[Paal Berg]], Bærum (1947).{{byline|Stig Rune Pedersen}}.
Fil:Gamle Drammensvei 142 Bærum 2014.jpg |Villa for [[Paal Berg]], Bærum (1947).{{byline|Stig Rune Pedersen}}.
Fil:Oslo rådhus 2006.jpg|[[Oslo rådhus]], sammen med Magnus Poulsson. Offisielt innviet 1950. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Oslo rådhus 2006.jpg|[[Oslo rådhus]], sammen med Magnus Poulsson. Offisielt innviet 1950. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg|Sikkerhetsrådets sal i New York (1950), med veggmaleri av [[Per Krohg]].{{byline|Grete Danielsen Nyland}}
Fil:Parkveien 55 Oslo 2013.jpg|Kontorbygg for rederiet ''Leif Høegh'', Parkveien 55, Oslo (1952, sammen med Henning Astrup). {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Parkveien 55 Oslo 2013.jpg|Kontorbygg for rederiet ''Leif Høegh'', Parkveien 55, Oslo (1952, sammen med Henning Astrup). {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Sivilforsvarets sentralskole Grorud.jpg|[[Sivilforsvarets skole Grorud]] (1953), påbegynt av Eilif Arneberg, men fullført av Arnstein Arneberg etter brorens død. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Sivilforsvarets sentralskole Grorud.jpg|[[Sivilforsvarets skole Grorud]] (1953), påbegynt av Eilif Arneberg, men fullført av Arnstein Arneberg etter brorens død. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Linje 82: Linje 104:
*Aftenposten (aften) 9. juni 1961, nekrolog av Helge Heiberg.
*Aftenposten (aften) 9. juni 1961, nekrolog av Helge Heiberg.
* {{NBL-artikkel|http://snl.no/.nbl_biografi/Arnstein_Arneberg/utdypning|Arnstein Arneberg}}
* {{NBL-artikkel|http://snl.no/.nbl_biografi/Arnstein_Arneberg/utdypning|Arnstein Arneberg}}
* [https://nkl.snl.no/Arnstein_Rynning_Arneberg Arnstein Rynning Arneberg] i Norsk kunstnerleksikon
* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/arneberg.arnstein.html Arnstein Arneberg] fra Arc! Artemisia
* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/arneberg.arnstein.html Arnstein Arneberg] fra Arc! Artemisia
* [http://www.mynewsdesk.com/no/pressroom/nasjonalmuseet/pressrelease/view/via-stockholm-norske-studenter-ved-kungeliga-tekniska-hoegskolan-742496 Nasjonalmuseet: Utstillinga ''Via Stockholm'']
* [http://www.mynewsdesk.com/no/pressroom/nasjonalmuseet/pressrelease/view/via-stockholm-norske-studenter-ved-kungeliga-tekniska-hoegskolan-742496 Nasjonalmuseet: Utstillinga ''Via Stockholm'']
* ''[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon]]''
* ''[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon]]''
*Dancke, Trond M.E.: ''Norske arkitekter før 1914''. Utg. Norsk arkitekturmuseum. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014072208158}}.
*Wikiwand.com: [https://www.wikiwand.com/no/Gamle_Hvam_Museum Gamle Hvam museum]
*www.nb.no: [https://www.nb.no/items/098501283d7e0cfc9622a3cd58bb81ed?page=0 Anne Olaug Ingeborgrud: Stasjonssenteret Årnes vokser fram. Digital utgave]


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 91: Linje 117:


{{DEFAULTSORT:Arneberg, Arnstein}}
{{DEFAULTSORT:Arneberg, Arnstein}}
[[Kategori:Arnstein Arneberg| ]]
{{Arnstein Arneberg}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Halden kommune]]
Linje 97: Linje 123:
[[Kategori:Personer med utdanning fra Sverige]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Sverige]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Fødsler i 1882]]
[[Kategori:Fødsler i 1882]]
[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
[[Kategori:AB-leksikon]] <!-- Kategorisert her, men ikke mal ettersom det bare er en mindre del av artikkelen som stammer fra AB-leksikon -->
{{AB-leksikon2}}
{{bm}}
Skribenter
30 132

redigeringer