Skribenter
95 257
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Da han ble tatt hadde han nylig fylt ut [[spørreskjema for jøder i Norge]]. Da var sønnen allerede i Sverige. Han skrev at han var eier av en herrekonfeksjonsfabrikk, og at han hadde [[realskole]] og [[handelsskole]]. I Tyskland hadde han vært medlem av foreningen for herrekonfeksonsfabrikker, men i Norge var han ikke medlem av noen organisasjon. Under trossamfunn skrev han bare «jødisk». Hans siste bosted i Tyskland var Breslau, og han var fortsatt tysk statsborger. | Da han ble tatt hadde han nylig fylt ut [[spørreskjema for jøder i Norge]]. Da var sønnen allerede i Sverige. Han skrev at han var eier av en herrekonfeksjonsfabrikk, og at han hadde [[realskole]] og [[handelsskole]]. I Tyskland hadde han vært medlem av foreningen for herrekonfeksonsfabrikker, men i Norge var han ikke medlem av noen organisasjon. Under trossamfunn skrev han bare «jødisk». Hans siste bosted i Tyskland var Breslau, og han var fortsatt tysk statsborger. | ||
Hans kone ble innlagt på [[Platous klinikk]] i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] i [[Oslo]] den 23. november 1942, tre dager før den første store transporten gikk med [[D/S «Donau»]]. Sammen med deres sønn kom hun seg over til Sverige. [[Statspolitiet]] meldte om at hun var på sykehus til politikonstabel [[Erling Ottersen]] i Son, og etter ordre fra politifullmektig [[Othar Eyvind Lislegaard]] forsegla han leiligheten og beslagsla eiendelene den 26. november. Noen av møblene var lagra hos pastor Kjørsvik i Son, og disse ble aldri beslaglagt. Både Ottersen og Lislegaard var medlemmer av [[Nasjonal Samling]]; mens førstnevnte ble regna som en som forsøkte å mildne konsekvensene av okkupasjonen og fikk kort straff i [[rettsoppgjøret]], var Lislegaard en hardere negl og endte med tolv års tvangsarbeid. | Hans kone ble innlagt på [[Platous klinikk]] i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] i [[Oslo]] den 23. november 1942, tre dager før den første store transporten gikk med [[D/S «Donau»]]. Sammen med deres sønn kom hun seg over til Sverige. [[Statspolitiet]] meldte om at hun var på sykehus til politikonstabel [[Erling Ottersen]] i Son, og etter ordre fra politifullmektig [[Othar Eyvind Lislegaard]] forsegla han leiligheten og beslagsla eiendelene den 26. november. Noen av møblene var lagra hos pastor Kjørsvik i Son, og disse ble aldri beslaglagt. Både Ottersen og Lislegaard var medlemmer av [[Nasjonal Samling]]; mens førstnevnte ble regna som en som forsøkte å mildne konsekvensene av okkupasjonen og fikk kort straff i [[rettsoppgjøret]], var Lislegaard en hardere negl og endte med tolv års [[tvangsarbeid]]. | ||
I likhet med flere andre tyske flyktninger er han ikke nevnt i ''[[Våre falne]]''. Under det hektiske arbeidet med å få ferdig den boka ser det ut til at alle tyske borgere ble lagt til side, også jøder og politiske flyktninger. | I likhet med flere andre tyske flyktninger er han ikke nevnt i ''[[Våre falne]]''. Under det hektiske arbeidet med å få ferdig den boka ser det ut til at alle tyske borgere ble lagt til side, også jøder og politiske flyktninger. | ||