Arvid G. Hansen

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Arvid Gilbert Hansen (født 5. mai 1894 i Kristiansand, død 24. januar 1966 i Oslo) var politiker, journalist og forfatter. Særlig i 1920-åra og i første halvparten av 1930-tallet hadde han en fremtredende rolle innen den kommunistiske delen av arbeiderbevegelsen. Han blir regnet som NKP’s ledende ideolog i denne perioden, og gjorde seg også gjeldende i den kommunistiske verdensbevegelsen, på dens venstre fløy. Hansen var en sterk motstander av samarbeid med de reformistiske sosialistpartiene, og hadde medgang og motgang i Komintern i takt med de vedtatte linjeskiftene der. Etter at han i 1949 ble ekskludert fra NKP som del av Peder Furubotns fraksjon, trakk Hansen seg ut av offentlig politisk virksomhet.

Arvid G. Hansens yrkesgjerning finner vi mest innen presse og opplysningsarbeid.

Barndom, oppvekst og familie

Arvid G. Hansen var sønn av Andreas Hansen (født i Alversund, Hordaland 1870) og Gulli Bru (født i Ogna, Rogaland i 1869). Faren var blikkenslager, og hadde eget verksted i Bergen. Arvid var født i Kristiansand, men både en eldre bror (født 1892) og tre yngre søsken var født i Bergen (1896, 1897 og 1902), så familiens opphold i Kristiansand må ha vært relativt kortvarig.

I følge Arbeidernes leksikon var begge foreldrene knyttet til arbeiderbevegelsen fra ungdommen av. Av folketellingene 1900 og 1910 framgår at de ikke tilhørte noe kirkesamfunn, noe som kan indikere en viss radikalisme.

Arvid G. Hansen giftet seg i 1916 med Gunhild Vold. Hun døde i 1920. Hansen var deretter gift fire ganger: i 1921 med Mira Rathaus, Sovjetunionen, ekteskapet oppløst 1928; i 1931 med Valborg Svensson, Sverige, ekteskapet oppløst; i 1940 med Aase Anette Halvorsen. Dette ekteskapet ble oppløst i 1951, og Hansen var seinere gift med Asborg Rise.

Han hadde sønnen Boris (1922-2007) og datteren Elisabeth (født 1945).

Utdanning

Arvid G. Hansen tok examen artium som privatist i Stavanger i 1913. Han studerte filosofi ved Universitetet i Oslo, men avbrøt studiene etter to år, og gikk over i organisasjons- og publiseringsvirksomhet på heltid.

Livsløp etter endt utdanning

Arvid G. Hansens yrkesliv kan knapt skilles fra hans politiske virksomhet. Han livnærte seg mest som journalist og publisist i tjeneste for bevegelsen. Hvor han til enhver tid bodde, var også i stor grad bestemt av hvor det var bruk for ham i organisatorisk og politisk sammenheng.

Han flyttet fra barndomshjemmet i Bergen for å lese til artium i Stavanger. Størsteparten av sitt voksne liv, og permanent etter krigen, bodde han i Kristiania/Oslo, dit han først kom for å studere i 1913 eller kort etter.

I 1918 var han redaktør for Akershus Social-Demokrat og samtidig leder av Sovjetunionens telegrambyrå i Oslo (Rosta). I 1920 bestyrte han Det norske arbeiderpartis og Landsorganisasjonens dagskole i Oslo og var sekretær for Centralkomiteen for sosialistisk skolevirksomhet, derunder Arbeidernes korrespondanseskole. Han traff på denne tida sin andre kone Mira Rathaus.

I 1920 fikk han Conrad Mohrs stipend til studiereise i Tyskland, Østerrike og Italia. Han ble utvist fra Italia i 1921 for politisk virksomhet.

I 1922-1923 redigerte Hansen Arbeiderpartiets tidsskrift Det 20. Aarhundrede.

I 1928 ble han dømt til en måneds fengsel for ting han skrev i forbindelse med en ulovlig bygningsstreik.

Han hadde også et kort fengselsopphold i Sverige og ble utvist derfra i 1929.

Hansen betegner sjøl åra 1924-1935 som sin ”Moskva-periode”, og han bodde fast der fra 1931. Blant annet underviste han da i marxisme ved Vesten-Universitetet og Lenin-skolen. I jubileumsboka for 25-årsstudentene i 1938 skriver han at han der særlig hadde til oppgave å ”utdanne utenlandske (illegale) agitatorer”, noe han i utgaven til 50-års-jubileet i 1963 rettet til å ”utdanne skandinaviske agitatorer og tillitsmenn”..

Fra 1936 bodde Hansen igjen i Bergen som redaktør av kommunistorganet Arbeidet der (1936-1938). Under krigen var han i eksil i Sverige fra 1942. Etter krigen bodde han fast i Oslo til sin død. I studentboka fra 1963 omtaler han seg sjøl som freelance journalist

Politisk virksomhet – summarisk oversikt

Parti- og organisasjonsarbeid i Norge

• Medlem i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund (NSU) fra 1910, og Vestlands-sekretær for organisasjonen snart etter.
• Sekretær for NSU på landsbasis 1915, landsstudieleder og redaktør for forbundets avis Klassekampen 1916.
• Formann i NSU 1917-1918.
• Under partistriden 1921-1923 tilhørte Hansen Komintern-fløyen. Ved partisplittelsen i 1923 var han med på å stifte NKP, som en av de fremste ideologiske pådrivere. Han ble innvalgt i sentralstyret og politbyrået, og og han var medlem av sentralstyret i partiet fra partiet ble grunnlagt og til (? Etter 1933, kanskje helt til 1949?)

Internasjonalt

• Sekretær i den skandinaviske føderasjonen for kommunistpartiene 1924.
• Suppleant i 3. eksekutivkomiten i 3. Internasjonale (Kominttern) 1924-1932, medlem 1932-1934. Som han sjøl påpeker i studentboka 1938, hadde han sittet i eksekutivkomiteen ”lenger enn noen annen, Stalin alene undtatt”.
• Medlem i flere internasjonale komiteer i Kominterns regi, deriblant en komite ledet av Molotov som behandlet det tyske problem etter Hitlers maktovertakelse i 1933.

Journalistikk

Hansen var redaktør for flere av arbeiderbevegelsens aviser og tidsskrifter:

• Klassekampen 1916 og 1923
• Akershus Socialdemokrat 1918-?
• Det 20. Århundre 1921-1923
• NKPs teoretiske tidsskrift Proletaren (medredaktør) fra 1924 (?)
• Norges kommunistblad/Arbeideren (hovedorgan for NKP) 1929-1931
• Arbeidet, Bergen 1936-1938

Skole- og opplysningsvirksomhet

• Bestyrer ved Det norske arbeiderpartis og Landsorganisasjonens kvelds- og dagskole i Oslo 1920-1923, og på samme tid sekretær for Sentralkomiteen for sosialistisk skolevirksomhet, derunder Arbeidernes korrespondanseskole, som han sjøl hadde tatt initiativet til.
• Sekretær i NKP for agitasjons- og opplysningvirksomhet 1945-1947.