Arbeidet
Arbeidet var den første sosialistiske dagsavisa i Norge. Den ble etablert av fagbevegelsen i Bergen i 1893, og overtatt av Arbeiderpartiet i 1905. Ved partisplittelsen i 1923 fulgte den Norges Kommunistiske Parti. Avisa gikk inn i 1949.
Tidlig historie
Den første utgaven kom 6. desember 1893, og den ble gitt ut som dagsavis fra starten. Typografen Max Krausz var helt sentral i den tidlige historia, og fungerte i perioder også som redaktør. Finansiering var vanskelig, og han innførte blant annet et system med varebytte i stedet for vanlig lønn. Etter at Ivar Angell-Olsen kom inn som redaktør i 1904 ble det innført mer profesjonelle forhold og en tydeligere struktur. Bergen Arbeiderparti kom inn som eier i 1905, hvilket førte til tryggere og mer stabile økonomiske forhold.
NKP-avis
Partilaget i Bergen gikk til NKP ved splittelsen i 1923, og tok med seg avisa. Den fikk beholde sitt navn, og ble det viktigste organet for NKP på Vestlandet. I 1928 fikk den en lang undertittel: «Organ for Vestlandske distrikt, Bergens Arbeiderparti, Stavanger og Rogalands kommunistiske parti. Avdelinger av N.K.P., seksjon av Den kommunistiske Internasjonale».
Avisa fikk en sterk posisjon i Bergen. Et tidlig forsøk på å etablere et nytt organ for Arbeiderpartiet var ikke særlig vellykka, og først i 1927 kom Bergens Arbeiderblad som en virkelig konkurrent. Arbeidet ble svekka av en streik vinteren 1929/1930. Da typografene gikk ut i streik stoppa avisa helt opp. Fra typografenes side handla det om manglende eller forsinka lønnsutbetaling, men NKP i Bergen oppfatta det som en politisk aksjon. Samorganisasjonen støtta avisa mot de streikende, mens typografenes fagforening kom med anklager om streikebryteri. Dette førte til en splittelse i fagbevegelsen i Bergen, som skulle bli langvarig.
Mot slutten av 1930-åra hadde NKP store problemer på flere områder, også når det gjaldt avisene. Arbeideren i Oslo måtte trapp ned til ukeavis. For sentralledelsen i NKP var det uholdbart at man hadde dagsaviser i Bergen og Trondheim, men bare ukeavis i hovedstaden. For å kunne finansiere dagsutgaver av Arbeideren i Oslo ble trykkeriene i Trondheim og Bergen vedtatt solgt i 1937. Dermed sto Arbeidet uten eget trykkeri, og var helt avhengig av lokal finansiering.
I september 1938 måtte man gi opp daglige utgivelser, og en periode ble avisa helt stoppa opp. Etter kort tid kom den i gang igjen, men da med bare to utgaver i uka. Det kom noe penger på bordet så man fikk i gang daglige utgaver i et par uker igjen, men i desember 1938 stoppa den helt opp en stund. Den 31. mars 1939 kom avisa endelig ut igjen, og da som ukeavis. Den ble trykt på Hardanger Arbeiderblads trykkeri på Odda.
Etter krigsutbruddet i 1940 ble det raskt klart at NKPs aviser levde på lånt tid. Den 15. august 1940 ble alle NKPs aviser forbudt.
Da krigen var over opplevde NKP økt tilslutning, som følge av sin innsats i frihetskampen. Arbeidet kom igjen ut som dagavis, og nådde et opplag på omkring 12 000 på det meste. Ved utgangen av 1947 var den fortsatt oppe i rundt 7000 eksemplarer.
Tilbakegangen for NKP som følge av at den kalde krigen tok til mot slutten av 1940-åra førte til nye økonomiske problemer. Det var også et problem for avisa at Johanna Bugge Olsen ble dømt til seks måneders betinga fengsel for landssvik. Bakgrunnen var at hun som redaktør for Arbeidet i 1940 hadde trykt stoff som ble oppfatta som unasjonalt. Det ser ut til at dette til dels var en politisk motivert dom, for redaktører i ikke-kommunistiske aviser som hadde trykt mer eller mindre det samme ble ikke straffa. Uansett førte det til et omdømmetap for avisa. I oktober 1949 måtte utgivelsene trappes ned til tre ganger i uka, og i november samme år stoppa den helt opp. Det ble senere utgitt noen enkeltutgaver av NKP i Bergen, men som avis var Arbeidet med dette en saga blott.
Redaktører
- Henrik Martin Olofsson, 1896–1902.
- Ivar Angell-Olsen, 1904–1914.
- Olav Scheflo, 1914–1918.
- Sverre Krogh, 1918–1925.
- Fritjoff Bergmann, 1925.
- Reinert Torgeirson, 1925–1929.
- Jens Galåen, 1929–1933.
- Kristian Modahl, 1933–1934.
- Jens Galåen, 1934–1936.
- Arvid G. Hansen, 1936–1938.
- Jens Galåen, 1938.
- Johanna Bugge Olsen, 1938–1940.
- Svale Solheim, 1945.
- Kristian Modahl, 1945–1949.
Eksterne lenker
- Arbeidet på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.
Kilder og litteratur
- Arbeidet på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Arbeidet i Store norske leksikon.