Asak skole (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Nils Steinar Våge flyttet siden Asak skole til Asak skole (Skedsmo)) |
m (Rolf Kaalstad lenket.) |
||
Linje 9: | Linje 9: | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Asak skole på Nordre Asak.jpg|Før Asak skole sto ferdig i 1865, leide Skedsmo kommune lokaler til fastskole på Nordre Asak gård. | Asak skole på Nordre Asak.jpg|Før Asak skole sto ferdig i 1865, leide Skedsmo kommune lokaler til fastskole på Nordre Asak gård. | ||
Vardebakken m Asak skole.jpg|[[Vardebakken]] med Asak skole i bakgrunnen. I svevet: Rolf Kaalstad. | Vardebakken m Asak skole.jpg|[[Vardebakken]] med Asak skole i bakgrunnen. I svevet: [[Rolf Kaalstad]]. | ||
Asak skoles gamle deler.jpg|Til venstre den eldste delen fra 1865. I midten et påbygg fra 1911 og til høyre et påbygg fra 1959. | Asak skoles gamle deler.jpg|Til venstre den eldste delen fra 1865. I midten et påbygg fra 1911 og til høyre et påbygg fra 1959. | ||
Asak nye skole fra 2012.jpg|Asak nye skole fra 2012. Til venstre den eldste skolebygningen fra 1865. | Asak nye skole fra 2012.jpg|Asak nye skole fra 2012. Til venstre den eldste skolebygningen fra 1865. |
Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 07:48
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Asak skolekrets ble utskilt i 1861, og fikk da med alle gårder øst for Leira samt Leirsundgårdene. Lars Jensen Hauglid ble den første kretsformannen. I 1863 kjøpte kretsen 15 mål jord til skoletomt og lærerjord. Skolelokale ble den første tiden leid på Nordre Asak. Samme år søkte kretsens oppsittere om tillatelse til å få oppføre skolehus for egen regning og selv vedlikeholde husene mot å slippe skoleskatt til det øvrige prestegjeld. Gårdene Enger, Ullereng («Uldring»), Bøler og Leirsund skulle tillegges kretsen. Tillatelse ble gitt, og i 1865 ble Asaks første skole oppført.
Vardebakken med Asak skole i bakgrunnen. I svevet: Rolf Kaalstad.
Elevtallet varierte de første årene mellom 68 i 1865 til 75 i 1900. Skolen var tredelt til 1892 og ble da firedelt.
Lærere de første årene
Christoffer Larsen ble i 1852 ansatt som omgangsskoleholder, og fortsatte som lærer ved Asak faste skole til sin død i 1883. Han var bosatt på Kongsrud. I årene som fulgte var følgende ansatt: L.P. Bakke 1883-1897, P.A. Iversen 1897-1902, Johan Ribsskog 1902-1922, og deretter Halvor Aasheim fra 1922 til etter krigen.
Kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. 630 s. Mal:Bokhylla.
- Muntlig kilde: Rolf Kaalstad (1931- )