Asak skole (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Fjernet Under arbeid.) Tagg: 2017-kilderedigering |
m (Lenke) Tagg: 2017-kilderedigering |
||
Linje 14: | Linje 14: | ||
== Lærere de første årene == | == Lærere de første årene == | ||
Christoffer Larsen ble i [[1852]] ansatt som [[omgangsskole]]holder, og fortsatte som lærer ved Asak faste skole til sin død i [[1883]]. Han var bosatt på [[Kongsrud (Skedsmo)|Kongsrud]]. | [[Christoffer Larsen]] ble i [[1852]] ansatt som [[omgangsskole]]holder, og fortsatte som lærer ved Asak faste skole til sin død i [[1883]]. Han var bosatt på [[Kongsrud (Skedsmo)|Kongsrud]]. | ||
I årene som fulgte var følgende ansatt: L.P. Bakke 1883-1897, P.A. Iversen 1897-1902, Johan Ribsskog 1902-1922, og deretter Halvor Aasheim fra 1922 til etter krigen. | I årene som fulgte var følgende ansatt: L.P. Bakke 1883-1897, P.A. Iversen 1897-1902, Johan Ribsskog 1902-1922, og deretter Halvor Aasheim fra 1922 til etter krigen. | ||
Sideversjonen fra 9. mai 2019 kl. 05:36
Asak skolekrets ble utskilt i 1861, og fikk da med alle gårder øst for Leira samt Leirsundgårdene. Lars Jensen Hauglid ble den første kretsformannen. I 1863 kjøpte kretsen 15 mål jord til skoletomt og lærerjord. Skolelokale ble den første tiden leid på Nordre Asak. Samme år søkte kretsens oppsittere om tillatelse til å få oppføre skolehus for egen regning og selv vedlikeholde husene mot å slippe skoleskatt til det øvrige prestegjeld. Gårdene Enger, Ullereng («Uldring»), Bøler og Leirsund skulle tillegges kretsen. Tillatelse ble gitt, og i 1865 ble Asaks første skole oppført.
Vardebakken med Asak skole i bakgrunnen. I svevet: Rolf Kaalstad.
Elevtallet varierte de første årene mellom 68 i 1865 til 75 i 1900. Skolen var tredelt til 1892 og ble da firedelt.
Lærere de første årene
Christoffer Larsen ble i 1852 ansatt som omgangsskoleholder, og fortsatte som lærer ved Asak faste skole til sin død i 1883. Han var bosatt på Kongsrud. I årene som fulgte var følgende ansatt: L.P. Bakke 1883-1897, P.A. Iversen 1897-1902, Johan Ribsskog 1902-1922, og deretter Halvor Aasheim fra 1922 til etter krigen.
Kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. 630 s. Mal:Bokhylla.
- Muntlig kilde: Rolf Kaalstad (1931- )