Astafjord Samvirkelag: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Kaurin J. Nymo .jpg|Kaurin J. Nymo - her til høyre, som var initiativtaker og den mest aktive i oppbyggingen av samvirkelaget i Grovfjord, ble også lagets første formann.|Ukjent fotograf}}

'''[[Astafjord Samvirkelag]]''', som ble grunnlagt som ''Grovfjord Samvirkelag'', ble stiftet torsdag [[29. november]] [[1945]] på [[Grov skole]] i det som den gang var [[Astafjord kommune]]. Foranledning var at flere i bygda hadde prata om å få i gang et kjøpelag. Denne tanken oppsto under krigen, i [[1944]], og hadde nok sammenheng med at man følte at de to landhandlerne tjente nok på å forsyne innbyggerne med dagligvarer. Før butikken kom i gang den 7. november [[1949]], skiftet imidlertid laget navn til Astafjord Samvirkelag. Mang en kneik måtte overvinnes – også etter at laget fikk ferdig butikken. Det ble også etter hvert lagt ned mange timer med dugnad fra oppofrende medlemmer, men da konkurransen fra den nye tid med folks mobilitet i egen bil til supermarkeder i byene kom, måtte laget pakke sammen – høsten [[1987]]. </onlyinclude>

Kaurin J. Nymo skal ha vært den som i 1944 dro i gang debatten om et kjøpelag i [[Grovfjord]]. Denne tanken ble stadig mer aktuell, i sær etter at «freden brøt løs i [[1945]]»,  og torsdag [[29. november]] 1945 møttes 31 personer som i forkant hadde tegnet seg som medlemmer av et potensielt samvirkelag på tettstedet [[Grov]]. For øvrig var det ytterligere 10 personer med interesse for saken som møtte.

Formannen i [[Troms Kooperative Fylkeslag]]; [[Magnus Steien]] fra [[Bardu]] var invitert til møtet. Han holdt et engasjert og fengslende foredrag hvor han i sterke ordelag ga uttrykk for at det var gode grunner til å starte et samvirkelag i Grovfjord.

*Kaurin J. Nymo ble første formann i styret for Grovfjord Samvirkelag, valgt med 26 mot 1 stemme. De øvrige styremedlemmer ble Hilmar Bendiktsen, Grov; Joakim N. Grov, Grov; Birger Hansen, Grov; Olaus Johnsen, [[Helleren (Grovfjord)|Helleren]]; Erling Laberg, [[Søndre Laberg|Laberg]]; Jarle Pettersen, [[Stræte]] og Lars Rørelv, [[Rørelv]] - som alle ble enstemmig valgt.

*Varamenn til styret ble Berg Balteskard, [[Balteskard]]; Julin Johansen, Grov; John Mikalsen, Bakkejord og Annar Robertsen, Grov.

På styremøte [[1. desember]] 1945 ble styret konstituert med Hilmar Bendiktsen som nestformann. Erling Laberg som sekretær og Joakim N. Grov som kasserer. Imidlertid ba kassereren seg fritatt fra vervet i styremøte [[3. januar]] [[1946]], og i hans sted ble [[Hagen Simonsen]] konstituert (uten å ha blitt valgt av generalforsamling). Til å undertegne på lagets vegne ble valgt: Joakim N. Grov, Erling Laberg og  Kaurin J. Nymo.

Nå var folket «glødd», men skal man drive butikk, må man ha hus, og det var ikke så enkelt å løse. På lagets første styremøte, som ble avviklet søndag 1. desember 1945 hos Hilmar Bendiktsen, drøftet man muligheten av å bygge eget forretningslokale. Formannen hadde vært i kontakt med Sigvald Nilsen om ei tomt like ved naustet hans i Grov; ved sjøkanten og ikke langt fra offentlig veg.  

Av referat fra styremøte 7. mars 1946 ser vi at da var forretningstomta ervervet, men tyskerbrakka lot seg ikke trylle fram, og da fant man at det ville være greit å sette opp en forretningsbygg på 7 x 8 meter. Det ble da besluttet å søke [[Kommunal- og arbeidsdepartementet|Arbeidsdepartementet]] via [[Statens vegvesen, Troms|Vegkontoret]] om å få oppføre bygget inntil to (2) meter fra vegen – moloen.

Byggeløyvet ser ut til å ha vært gitt klarsignal om i skriv fra Vegkontoret datert [[12. juli]] 1946. Medlemsmøte 10. august 1946 godkjente styrets anmodning om å få kjøpe sjøgrunn av Sigvald Nilsen til kai og tomt nordaust for naustet til en samlet pris av 1.000 kroner. Nilsen hadde da satt som betingelse at han fikk benytte kaia – avgiftsfritt.  

I styremøte fredag 11. oktober 1946 ble besluttet å lage kjeller på seks x sju meter på oversida av Sigvald Nilsens naust. Det ble sågar besluttet å lønne arbeidere med kr 2,- per time og 1 krone per time for hest. Arbeidene var startet [[30. september]] 1946, men snart ble det stillstand, for avstanden til veien viste seg ikke å holde mål. Seinere så man at at laget ikke kunne nyttiggjøre seg denne tomta – og [[26. januar]] [[1967]] ble den tilbakeført til tidligere eier.

Bestyrer Toresen sa opp sin stilling i [[1972]] som følge av sykdom. '''Karl Kristensen''' fra [[Narvik]], ble så tilsatt i stillingen fra 28. februar 1972 og flyttet da inn i bestyrerboligen over forretningslokalet. Imidlertid gikk det bare to uker før han ba om å få slutte, da han hadde fått en annen stilling som var bedre betalt. Han ble gitt anledning til å fratre 13. mars 1972.  

I styremøte 29. april 1980 ble det besluttet å konstituere '''[[Ragnhild Berg]]''' som bestyrer, inntil videre. Fru Berg hadde erfaring både fra Harstad Samvirkelag og ca 10 år i privat virksomhet. Dertil kom at hun hadde vært medlem av [[Harstad Kooperative Kvinneforening]] i flere år, hvor hun var nestleder i styret fra 1968 til 1971. Og den erfaringen; med å stille opp for samvirkelaget skulle komme godt med i arbeidet hun nå tok fatt på. I [[1982]] fikk hun også delta på kurs og seminar i [[Samvirkeskolen]]. Hun ble på post helt til det var absolutt slutt; i november 1987.

 

*Astafjord Samvirkelags årsmeldinger for årene 1963, 1964, 1965, 1968, 1969, 1971, 1972, 1973, 1974, 1975, 1976, 1978, 1979, 1980, 1982, 1983, 1984 og 1985 Se Kjeldearkiv:Astafjord Samvirkelag: Årsmelding og Regnskap 1963 - 1985 : [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Astafjord_Samvirkelag:_%C3%85rsmelding_og_Regnskap_1963_-_1985]

[[Kategori:Astafjord Samvirkelag|  ]]

[[Kategori:Skånland kommune]]

[[Kategori:Samvirkelag]]