Augustin Paus
Augustin Thoresen Paus (født 22. juli 1881 i Christiania, død 20. september 1945) var en norsk diplomingeniør og en sentral person i vannkraftutbyggingen på Østlandet. Han var den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå Akershus Energi) fra 1922 til 1945.
Utdannelse
Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok artium som 17-åring i 1898. Han studerte ved Krigsskolen og ble utdannet offiser i 1901 (sekondløytnant fra 1901, premierløytnant fra 1914),[1] før han så mulighetene i vannkraftutbygging og dro til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved den tekniske høyskole i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i London.
Karrière
Han jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien og var overingeniør og utbyggingsleder for Rånåsfoss kraftverk fra 1918[2] og deretter administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå Akershus Energi) fra 1922 til sin død i 1945. Under utbyggingstiden jobbet det på det meste 1 200 mann samtidig på anlegget. I tillegg til kraftverket ble det bygget opp et samfunn med boliger, post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. Han var «enevoldshersker»[3] i industrisamfunnet på Rånåsfoss, der det ble bygget en direktørvilla for ham formet som et nyklassisk herskapshus med park i engelsk stil og gåsedam. Han fikk en lønn på det tidobbelte av en godt betalt håndverker, og hadde i tillegg fri bolig, automobil med sjåfør, brensel, forsikringer mm.[4]
Han var valgt av Stortinget som varamedlem av hovedstyret for Statens Vassdrags- og Elektrisitetsvesen fra 1919 og var mangeårig styremedlem og til sist styreleder for Norsk Folkemuseum. Han var også styreleder for Glommens Brukseierforening og Glommens og Laagens Brukseierforening, styreleder for Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk, styreleder i A/S Brødbølfoss Elektrisitetsverk, medlem av representskapet for Fellesbanken, medstifter og styreleder i Foreningen Samkjøringen (en forløper til den nordiske el-børsen Nord Pool) og styremedlem i Vest-Opland kommunale Kraftselskap. I 1925 utgav han en bok om utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk.
Pausvegen på Rånåsfoss, der hovedkontoret for Akershus Energi holder til i Pausvegen 6, er oppkalt etter ham.
Bakgrunn og familie
Han tilhørte «Drammens-grenen» av slekten Paus og var sønn av skolemannen Bernhard Cathrinus Pauss og andre ektefelle Anna Henriette Wegner. Faren eide Nissens Pikeskole, og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende Bokhandelens hus. Hans farfar var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss og hans morfar var godseier og verkseier Benjamin Wegner, Frogner Hovedgård. Mormorens familie eide Berenberg Bank. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania Hans Thoresen). Han ble gift i 1908 med Helga Jacobsen (f. 1882), datter av skipsreder i Flekkefjord og stortingsrepresentant Hans Sivert Jacobsen. Han var bror til kirurg, sykehusdirektør og president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus.[5]
Han var far til kaptein og administrerende direktør i Nora Fabrikker Bernhard Paus (f. 1909), tannlege i Drammen Povel Nicolay Paus (f. 1911) og sivilingeniør og direktør i Pay & Brinch Kai Paus (f. 1914).
Litteratur
- Bjørnsen, Bjørn: En fortelling om fossen og samfunnet, ISBN 8299425204, 1997
- Rånåsfoss kraftverk i Store Norske Leksikon
Referanser
- ↑ Petersen, Alf, Den norske hærs vernepliktige officerer : 1864–1933, Oslo, Hanche, 1936, s. 446
- ↑ http://www.ranasfoss.no/historie/et-kraftverk-skaper-et-samfunn
- ↑ Bjørnsen s. 44
- ↑ http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7144698.ece
- ↑ Augustin Thoresen Paus i Hvem er Hvem?, 1930