Augustinus Olsen Wroe: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[kategori» til «[[Kategori»
(Ny side: '''Augustinus Olsen Wroe''' (død 1657) var lagmann i Agder fra 1632 til 1655, og hadde tidligere vært borgermester i Oslo. ==Embetskarriere== Olsen ble tilsat...)
 
m (Teksterstatting – «[[kategori» til «[[Kategori»)
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Augustinus Olsen Wroe]]''' (død [[1657]]) var [[lagmann]] i [[Agder]] fra 1632 til 1655, og hadde tidligere vært [[borgermester]] i [[Oslo]].
<onlyinclude>{{thumb|Augustinus Olsen Wroe dom 1653.JPG|Utsnitt av dokument fra 1653, der Augustinus Wroe underkjente en dom mot Gunhild Udjus for trolldom. Fra Arkivverket.}}
'''[[Augustinus Olsen Wroe]]''' (død [[1657]]) var [[lagmann]] i [[Agder]] fra 1632 til 1655, og hadde tidligere vært [[borgermester]] i [[Oslo]].</onlyinclude>


==Embetskarriere==
==Embetskarriere==
<onlyinclude>
Olsen ble tilsatt 29. juli 1632 med samme rettigheter som forrige lagmann.</onlyinclude><ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 428f.</ref>  <onlyinclude>


Olsen ble tilsatt 29. juli 1632 med samme rettigheter som forrige lagmann.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 428f.</ref> 
Augustinus Olsen fikk bestalling som [[riksskriver]] ved brev 21. april 1623 etter [[Tomas Jensen (lagmann)|Tomas Jensen]] som ble lagmann i Skien. Han fikk seg tillagt inntektene av det «vicarie» Jensen hadde hatt før ham, «Altare St. Crucis».</onlyinclude><ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 303.</ref><onlyinclude> Ved kongebrev av 17. november 1623 fikk han seg også tillagt tienden av [[Tune sogn]] og [[Kville sogn]] i [[Viken]] i [[Båhus]].</onlyinclude><ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 344.</ref><onlyinclude> I 1632 er opplyst at han frem til da hadde oppebåret kronens [[tiende]] av Tune og Kville sokner i Båhus, en rett som det året ble overdratt den neste borgermesteren i Oslo, [[Nils Toller den eldre|Nils Toller]].</onlyinclude><ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 430.</ref><onlyinclude>   
 
Augustinus Olsen fikk bestalling som [[riksskriver]] ved brev 21. april 1623 etter [[Tomas Jensen (lagmann)|Tomas Jensen]] som ble lagmann i Skien. Han fikk seg tillagt inntektene av det «vicarie» Jensen hadde hatt før ham, «Altare St. Crucis».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 303.</ref> Ved kongebrev av 17. november 1623 fikk han seg også tillagt tienden av [[Tune sogn]] og [[Kville sogn]] i [[Viken]] i [[Båhus]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 344.</ref> I 1632 er opplyst at han frem til da hadde oppebåret kronens [[tiende]] av Tune og Kville sokner i Båhus, en rett som det året ble overdratt den neste borgermesteren i Oslo, [[Nils Toller den eldre|Nils Toller]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 430.</ref>   


Augustinus Olsen var borgermester i Oslo før han ble lagmann på Agder.
Augustinus Olsen var borgermester i Oslo før han ble lagmann på Agder.


Han avstod lagmannsbestillingen frivillig til svigersønnen [[Laurits Andersen Undal]] i 1655.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 409f.</ref>   
Han avstod lagmannsbestillingen frivillig til svigersønnen [[Laurits Andersen Undal]] i 1655.</onlyinclude><ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 409f.</ref>   


==Lagmann==
==Lagmann==
Linje 17: Linje 18:
I 1643 ble det oppnevnt en kommisjon som skulle dømme i en tvist mellom Olsen og [[Christopher Gjøe]]. Gjøe hevdet at Olsen hadde avsagt «uendelige Domme» i en sak mellom Gjøe på hustruens vegne og noen bønder på [[Agdesiden]]. Lagmann [[Nils Hansen Hammer]] i Christiania, [[Palle Rosenkrandtz]], [[Ove Gedde]] og [[Preben von Ahnen]] var medlemmer av kommisjonen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 278f.</ref>   
I 1643 ble det oppnevnt en kommisjon som skulle dømme i en tvist mellom Olsen og [[Christopher Gjøe]]. Gjøe hevdet at Olsen hadde avsagt «uendelige Domme» i en sak mellom Gjøe på hustruens vegne og noen bønder på [[Agdesiden]]. Lagmann [[Nils Hansen Hammer]] i Christiania, [[Palle Rosenkrandtz]], [[Ove Gedde]] og [[Preben von Ahnen]] var medlemmer av kommisjonen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 278f.</ref>   


Olsen ble ikke alltid vurdert som objektiv i sin dommergjerning. Den 22. april 1637 utstedte kongen et brev som gav Hans Tomassen på [[Flekkerøy]] anledning å anvende settedommer i en strid han hadde gående med lagmannen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 333.</ref>
Olsen ble ikke alltid vurdert som objektiv i sin dommergjerning. Den 22. april 1637 utstedte kongen et brev som gav Hans Tomassen på [[Flekkerøy]] anledning å anvende settedommer i en strid han hadde gående med lagmannen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 333.</ref>
 
I 1653 underkjente Wroe en dom mot [[Gunhild Udjus]], også kjent som Gunhild Nedrebøe eller Nærebø, for [[Trolldomsprosessane|trolldom]]. Hun var i 1650 dømt til forvisning, men det viste seg at noen av domsmennene var i slekt med henne. Wroe felte en frifinnelsesdom.<ref>{{trolldomsprosess|203|Gunhild Nedrebøe}}.</ref>


==Kommissær==
==Kommissær==
Linje 85: Linje 88:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Lagmenn]]
[[kategori:Borgermestere]]
[[Kategori:Borgermestere]]
[[kategori:Danmark]]
[[Kategori:Danmark]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Agder]]
[[Kategori:Agder]]
[[Kategori:Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Kristiansand kommune]]
[[kategori:Dødsfall i 1657]]
[[Kategori:Dødsfall i 1657]]
{{F1}}
{{bm}}