323 419
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Lenkefix) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>Dette er en oversikt over '''[[Aviser i Harstad|aviser utgitt i Harstad]]''' fra 1887. Mer informasjon finnes i artikkelen om den enkelte avis. | <onlyinclude>{{thumb|Avishode Senjens Tidende 07. 05. 1887.jpg|''Senjens Tidende'' var den først avisa som ble utgitt i Harstad. Her avishodet fra 7. mai 1887.}} | ||
Dette er en oversikt over '''[[Aviser i Harstad|aviser utgitt i Harstad]]''' fra 1887. Mer informasjon finnes i artikkelen om den enkelte avis. | |||
*'''[[Senjens Tidende]]''' kom ut [[1887]]-[[1888]]. Var en radikal venstreavis med eget trykkeri. Første nr. kom [[2. april]] 1887. Avisen ble forløperen til Tromsø Amtstidende og senere [[Harstad Tidende]]. Initiativtaker og redaktør var [[Peter Oluf Klinge]]. | *'''[[Senjens Tidende]]''' kom ut [[1887]]-[[1888]]. Var en radikal venstreavis med eget trykkeri. Første nr. kom [[2. april]] 1887. Avisen ble forløperen til Tromsø Amtstidende og senere [[Harstad Tidende]]. Initiativtaker og redaktør var [[Peter Oluf Klinge]]. | ||
| Linje 9: | Linje 11: | ||
*'''[[Senjens Folkeblad]]''' kom ut i tiden [[1888]]-[[1893]]. Moderat venstreorientert med eget trykkeri. Ble opprettet for å konkurrere med Senjens Tidende (som antakelig av den grunn skiftet navn til Tromsø Amtstidende). I [[1889]] overtok bokhandler Franck bladet. | *'''[[Senjens Folkeblad]]''' kom ut i tiden [[1888]]-[[1893]]. Moderat venstreorientert med eget trykkeri. Ble opprettet for å konkurrere med Senjens Tidende (som antakelig av den grunn skiftet navn til Tromsø Amtstidende). I [[1889]] overtok bokhandler Franck bladet. | ||
*'''[[Avisen (Harstad)|Avisen]]'''. Sterkt konservativ, utkom i tiden [[1890]]-1890. Trykkested er ukjent, men trykkeriet etter Senjens Folkeblad kan ha vært brukt. Avisen levde i et halvt år og ble redigert fra [[Hamnvik]], men utgitt i Harstad. | *'''[[Avisen (Harstad)|Avisen]]'''. Sterkt konservativ, utkom i tiden [[1890]]-1890. Trykkested er ukjent, men trykkeriet etter Senjens Folkeblad kan ha vært brukt. Avisen levde i et halvt år og ble redigert fra [[Hamnvik]], men utgitt i Harstad. | ||
*'''[[Tromsø Amts Folkeblad]]''' ble opprettet i Harstad [[1896]] som Venstreavis. Sannsynligvis eget trykkeri. Flyttet til [[Tromsø]] i 1897 og ble forløperen til [[Bladet Tromsø]]. | |||
*'''[[Haalogaland]]''' kom ut i tiden [[1902]]-[[1954]]. Venstreavis. Hadde eget trykkeri til 1930. Deretter Aas & Søns Boktrykkeri. Lå nede fra 1941 til 1949. | *'''[[Haalogaland]]''' kom ut i tiden [[1902]]-[[1954]]. Venstreavis. Hadde eget trykkeri til 1930. Deretter Aas & Søns Boktrykkeri. Lå nede fra 1941 til 1949. | ||
*'''[[Folkeviljen]]''' kom ut i tiden [[1911]]-[[1956]]. Arbeiderpartiavis. Startet på [[Sjøvegan]]. Kom til Harstad 1917. Lå nede fra 1941 til 1945. Forsøkt gjenopprettet i 1980-årene, uten å lykkes. Eget trykkeri til 1941. Kort tid trykt hos Johannessens Akcidenstrykkeri i 1945, deretter hos Aas & Søns Boktrykkeri til 1956. | *'''[[Folkeviljen]]''' kom ut i tiden [[1911]]-[[1956]]. Arbeiderpartiavis. Startet på [[Sjøvegan]]. Kom til Harstad 1917. Lå nede fra 1941 til 1945. Forsøkt gjenopprettet i 1980-årene, uten å lykkes. Eget trykkeri til 1941. Kort tid trykt hos Johannessens Akcidenstrykkeri i 1945, deretter hos Aas & Søns Boktrykkeri til 1956. | ||
*'''[[Midnattsol|Midnattsol Ungdomsblad for Nord Norig]]''' kom ut i tiden [[1915]]-[[1980]]. Bladet Haalogalands trykkeri til 1930, deretter Aas & Søns Boktrykkeri. | *'''[[Midnattsol|Midnattsol Ungdomsblad for Nord Norig]]''' kom ut i tiden [[1915]]-[[1980]]. Bladet Haalogalands trykkeri til 1930, deretter Aas & Søns Boktrykkeri. | ||
| Linje 40: | Linje 42: | ||
==Avisoppgjøret etter okkupasjonen== | ==Avisoppgjøret etter okkupasjonen== | ||
Før krigen hadde det vært en jevnbyrdig konkurranse i [[Harstad]] mellom de tre lokalavisene [[Haalogaland (blad)|Haalogaland]], [[Folkeviljen]] og [[Harstad Tidende ]], men da krigen var over, hadde Harstad Tidende styrket seg økonomisk, mens konkurrentene stod på bar bakke og måtte starte virksomheten på nytt etter at de ble stoppet av okkupantene i [[1941]]. Det hjalp lite på dette forholdet at Folkeviljen fikk en statlig erstatning på 65 | Før krigen hadde det vært en jevnbyrdig konkurranse i [[Harstad]] mellom de tre lokalavisene [[Haalogaland (blad)|Haalogaland]], [[Folkeviljen]] og [[Harstad Tidende]], men da krigen var over, hadde Harstad Tidende styrket seg økonomisk, mens konkurrentene stod på bar bakke og måtte starte virksomheten på nytt etter at de ble stoppet av okkupantene i [[1941]]. Det hjalp lite på dette forholdet at Folkeviljen fikk en statlig erstatning på 65 000 kroner (= ca.1, 5 mill i 2019-kroner). Både den gang og i lang tid etter krigen har man hørt kritiske røster i [[Harstad]] som ville ha det til at Harstad Tidende urettmessig hadde skodd seg på krigssituasjonen, og at de nærmest hadde gått nazistenes ærend på bekostning av sine konkurrenter. Det ble da også reist krav om undersøkelser for å se om det var grunnlag for statlig inndragning av avisens opptjente midler under okkupasjonen. Men en høyesterettsdom angående en osloavis’ forhold til okkupasjonsmakten skapte i [[1948]] presedens som gjorde at anklagene mot Harstad Tidende ble lagt til side. I ettertid er det ofte blitt hevdet at [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]] generelt ikke var rettferdig når det gjaldt det økonomiske oppgjøret med flere aviser. Det faktiske forholdet var at ingen av Harstad Tidendes styremedlemmer var NS-medlemmer, men at både redaktøren og redaksjonssekretæren var det. Redaktør [[Ola Berg]] ble da også avskjediget første dagen etter krigens slutt. Han fikk et forelegg, men slapp straff, mens tidligere redaksjonssekretær [[Peder Lind-Solstad]], som hadde vært presse- og propagandasjef for NS-myndighetene, fikk en dom på 15 års [[tvangsarbeid]], rettighetstap i 10 år og inndragning av 40 000 kroner. (= ca. 900 000 2019-kroner). I praksis ble han satt fri i [[1951]]. På [[1950]] og -60-tallet var han tilbake i Harstad Tidende, men da som korrekturleser. | ||
== Kilde== | == Kilde== | ||
| Linje 46: | Linje 48: | ||
{{DEFAULTSORT:Aviser i Harstad}} | {{DEFAULTSORT:Aviser i Harstad}} | ||
[[Kategori:Aviser|Harstad]] | [[Kategori:Aviser|Harstad]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||