Bøverbru (krets)

Bøverbru er et delområde i Vestre Toten kommune i Innlandet fylke. Innbyggertallet er 1775, og arealet 47,7 km². Delområdene er fastsatt av Statistisk Sentralbyrå, som bruker dem ved folketellinger. I Bøverbrus tilfelle har også skolekrets og postnummerområde grenser som er svært lik delområdet. Kretsen rommer det gamle sentrum i Vestre Toten, der hovedkirke og kommunehus lå plassert. Bøverbru er nå ett av fem delområder i kommunen, der de øvrige er Eina, Reinsvoll, Raufoss øst og Raufoss vest.

Delområdet Bøverbru, sammen med de øvrige delområdene i Vestre Toten, og delområdet Kolbu i Østre Toten
Kilde: Statistisk sentralbyrå, https://kart.ssb.no/

Historisk utvikling

Eldre kretsinndeling

I utgangspunktet var Bøverbru bare en bru over elva Bøvra, og før stasjonsbyen Bøverbru vokste fram omkring år 1900 ser det ikke ut til av navnet noen sinne ble brukt på et større område. Etter organiseringen av faste skoler midt på 1800-tallet var det 3 skolekretser i nåværende delområde, nemlig Nyhagen, Rud og Ihle.[1] I 1962 ble skolene på Nyhagen og Rud lagt ned til fordel for en ny skole sentralt på Bøverbru.[2] Denne fanget opp det meste av kretsene Nyhagen og Rud, bortsett fra de vestligste delene som ble lagt til Reinsvoll. Tidligere Ihle skolekrets har etter nedleggelse i 2017 også inngått i Bøverbru skolekrets, bortsett fra den nordligste delen som gikk til Raufoss.

Forskyvning av tyngdepunkt

Det gamle kirkestedet Ås var det tradisjonelle senteret, ikke bare for Bøverbru, men for hele Vestre Toten. En gammel sentrumsfunksjon var også Ås kommunelokale, med første byggetrinn fra 1858, beliggende rett ved kirken.[3]

Rundt forrige århundreskifte ble Skreiabanen anlagt, og det grodde opp et tettsted rundt Bøverbru stasjon.

Fakta om området

Natur og landskap

Berggrunnen er fra den geologiske perioden kambro-silur og er kalkholdig, noe som gir gode vekstvilkår, men hardt vann.

Bøverbru delområde dekker et areal på 47,4 km², og av dette er 1,2 km² ferskvann.[4] Den drøye kvadratkilometeren med ferskvann er fordelt på mange mindre tjern, som ofte ligger i forsenkninger som oppsto ved foldinger i kalklaget. Spissformulert har hver grend sitt tjern, og særlig mange er det i nordvest, der man finner Helsettjernet, Eriksrudtjernet, Sillongen, Kauserudtjernet og Slomma. Nærmere Ås kirke, i Kjørkjebygda, ligger Steffensrudtjernet. De lavestliggende tjernene er Store og Vesle Bergsjøen, nær tettstedet. Oppover derfra mot høydedragene Sivesind og Heksum møter man først på Holetjernet som ligger på grunn fra Heksum. Ovenfor der igjen finnes det spennende Sivesindtjernet, beliggende høyt oppe i landskapet og uten synlig overflatetilførsel av vann.

Befolkning

Bøverbru delområde har 1775 innbyggere (2021). Nær 60% bor i spredtbygd strøk.

Tabellen nedenfor viser aldersfordelingen i 2021.[5] Som en sammenligning er det tatt med en kolonne med aldersfordelingen i et mer urbant strøk i Vestre Toten, nemlig delområdet Raufoss øst. Deler av tallmaterialet viser forskjeller som forventet mellom by og land. Men Bøverbru kommer ikke entydig negativt ut. Barn under 6 år (0-5) har en høyere andel i Bøverbru, og unge voksne mellom 20 og 29 år – foreldregenerasjonen til de minste barna – har praktisk talt samme andelen i Bøverbru og i Raufoss øst. Voksne mellom 30 og 50 er forholdsmessig flest i Raufoss øst. I de eldre aldersgrupper har Bøverbru de høyeste prosentsatsene i sammenligningen, og denne tendensen blir ofte fremholdt som et landsbygdproblem. Kvinneunderskudd er eksempel på det samme, og her har Bøverbru 907 menn og 868 kvinner.

Aldergruppe Bøverbru, antall Bøverbru, % Raufoss øst, % Merknader
0-5 år 109 6,1 5,9
6-15 178 10,0 11,1
16-19 år 75 4,2 4,8
20-29 år 238 13,4 13,5
30-49 år 384 21,6 25,5
50-66 år 429 24,2 21,4
67-79 år 267 15,0 12,7
80 år og mer 95 5,4 5,0
Sum 1775 100,0 100,0

Kommunikasjoner

Det går et par regionale gjennomfartsveger gjennom kretsen, nemlig fylkesveg 2370 (Vestre Totenveg / Gimlevegen / Børsvollvegen) og fylkesveg 246 (Bøverbruvegen / Kolbuvegen). I tillegg kommer et svært tett nettverk av lokale veger. Riksveg 4 (Oslo-Biri) går derimot ikke innom Bøverbru.

Skreiabanen – som var en sidebane til Gjøvikbanen – sikret jernbaneforbindelse fra etableringen i 1902 til nedleggelsen i 1987. Da hadde det vært stans i passasjertrafikken siden 1963.

Næringsliv

Landbruket preger landskap og arealutnytting, og har gode naturgitte forutsetninger med morenejord på kalksteinsgrunn. Kalkstein har også gitt arbeidsplasser i steinbrudd og ved foredling, og for tiden er forekomstene ved Holetjernet de viktigste.[6] Det finnes spredte industribedrifter rundt om i kretsen, slik som Tokvam verksted[7], og Sangnes Trevare.[8] Ved den tidligere jernbaneholdeplassen Flaten ligger Gjestrum industriområde, som ble åpnet i månedsskiftet juli/august 1996.[9] En bedrift som har vært på industriområdet siden starten er Corinor AS, Nordens største produsent av skreddersydd innredning i blandingsmaterialet Corian.[10]

Kart over delområdet

Referanser

  1. Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjonNettbiblioteket side 522-533
  2. Øfstaas, Turid Mørk: «Bøverbru skole 50 år høsten 2012», side 49-66 i Mjøsmuseets årbok 2012
  3. Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjonNettbiblioteket side 72
  4. Spørring på siden 6198 Areal av land og ferskvatn, etter region, statistikkvariabel, år og arealtype hos ssb.no
  5. Spørring på siden 4362 Befolkning, etter region, kjønn, alder, statistikkvariabel og år hos ssb.no
  6. Norges Geologiske Undersøkelser: Industrimineraldatabasen - Forekomstområde 529-304 Hole Kalkverk
  7. Artikkelen "Full fres for snøfresere" i Oppland Arbeiderblad 24.januar 1995 side 1, 10 og 11. Digital versjonNettbiblioteket
  8. Artikkelen "Nysatsning krever nybygg hos Sangnes" i Totens Blad 17.august 2006 side 3. Digital versjonNettbiblioteket
  9. Artikkelen "Nytt industriområde åpnet i Vestre Toten" i Samhold-Velgeren 1.august 1996 side 11. Digital versjonNettbiblioteket
  10. Artikkelen "Gjør suksess med knust stein og akryl" i Totens Blad 1.november 2018 side 12-13. Digital versjonNettbiblioteket

Litteratur og kilder