Bachelorgrad: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Bachelorgraden ble allerede i [[middelalderen]] innført som lavere akademisk grad ved universitetene. ''Baccalaria'' var [[latin]] for ''lite grunnstykke'', og kom senere til å bety ''[[knekt]]'': betydningen som til slutt kom inn i [[engelsk]] som ''bachelor'' (ungkar). Ved [[Københavns Universitet]], som for mange nordmenn var det nærmeste [[lærested]]et frem til [[Norge]] i [[1811]] fikk eget universitet, var graden i bruk fra 1479 til 1775, i hovedsak ved Det filosofiske fakultet. | Bachelorgraden ble allerede i [[middelalderen]] innført som lavere akademisk grad ved universitetene. ''Baccalaria'' var [[latin]] for ''lite grunnstykke'', og kom senere til å bety ''[[knekt]]'': betydningen som til slutt kom inn i [[engelsk]] som ''bachelor'' (ungkar). Ved [[Københavns Universitet]], som for mange nordmenn var det nærmeste [[lærested]]et frem til [[Norge]] i [[1811]] fikk eget universitet, var graden i bruk fra 1479 til 1775, i hovedsak ved Det filosofiske fakultet. | ||
Da bachelorgraden i [[2003]] skulle innføres i Norge, anbefalte et mindretall i [[Norsk språkråd]] å benytte latinske ''baccalaureus'' og ''baccalaurea'', som allerede hadde historikk i Norge. Flertallet gikk inn for | Da bachelorgraden i [[2003]] skulle innføres i Norge, anbefalte et mindretall i [[Norsk språkråd]] å benytte latinske ''baccalaureus'' og ''baccalaurea'', som allerede hadde historikk i Norge. Flertallet gikk inn for ''kandidat'', mens [[master]] skulle hete ''magister''. Regjeringa valgte engelske ''bachelor'' som benevnelse. | ||
== Liste over bachelorgrader == | == Liste over bachelorgrader == | ||
Sideversjonen fra 23. jan. 2018 kl. 14:27
Bachelorgrad er en lavere akademisk grad som i Norge normeres til tre års høgskole- eller universitetsstudier. Det skilles grunnleggende mellom Bachelor of Arts (BA) for kultur- og samfunnsfag og Bachelor of Science (BSc) for realfag. Graden oppnår man gjennom studieprogrammer som er fastsatt av hvert lærested. Slike programmer består vanligvis av pliktige emner (som kalles programdefinerte emner, fordypningsenhet, major eller liknende) samt et gitt antall valgfri emner (som kalles breddeenhet, minor eller liknende), hvorav sistnevnte ofte blir henta fra beslekta eller helt andre fagområder. Bachelorgraden er en forberedende grad til mastergraden.
Bachelorgraden ble i 2003 innført som ledd av Bologna-prosessen, som tok sikte på å harmonere akademiske graders benevnelse og omfang i Europa, og erstatta da hjemlige cand.mag. av fire års omfang.
Etymologi
Opprinnelig var bachelorgraden kjent som baccalaureat. Bærere av graden var enten baccalaureus (maskulinum) eller baccalaurea (femininum).
Bachelorgraden ble allerede i middelalderen innført som lavere akademisk grad ved universitetene. Baccalaria var latin for lite grunnstykke, og kom senere til å bety knekt: betydningen som til slutt kom inn i engelsk som bachelor (ungkar). Ved Københavns Universitet, som for mange nordmenn var det nærmeste lærestedet frem til Norge i 1811 fikk eget universitet, var graden i bruk fra 1479 til 1775, i hovedsak ved Det filosofiske fakultet.
Da bachelorgraden i 2003 skulle innføres i Norge, anbefalte et mindretall i Norsk språkråd å benytte latinske baccalaureus og baccalaurea, som allerede hadde historikk i Norge. Flertallet gikk inn for kandidat, mens master skulle hete magister. Regjeringa valgte engelske bachelor som benevnelse.
Liste over bachelorgrader
Litteratur
- Bachelor - akademisk grad.
- http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_2002/Spraaknytt_2002_1/Hoeringsuttalelser_fra_Spraak/
- http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_2001/Spraaknytt_2001_4/Leder/
- http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2003/1_2/batsjeler-bakelor--eller-b.a.-om-uttalen-av-nye-norske-gradsbetegnelser/
- Bachelor på Wikipedia på bokmål og riksmål.