Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 187
redigeringer
Bakklandet: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|30 Trondhjem. Parti ved Nidelven - no-nb digifoto 20150623 00025 bldsa PK16589.jpg|Motiv fra Bakklandet, sett fra Elgeseter.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1920-åra}} | |||
{{thumb|5980 Bakke kirkje.jpg|Bakke kirke fra 1715 overlevde det svenske angrepet i 1718, og er den eldste bygninga på Bakklandet.|Olve Utne|2008}} | |||
'''[[Bakklandet]]''' er et strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og avgrensa av [[Bekkosen (Trondheim)|Bekkosen]], skrenten opp mot [[Kristiansten festning]], [[Småbergan (Trondheim)|Småbergan]] og [[Bakkegata (Trondheim)|Bakkegata]]. Området ble bebygd som forstad på 1600-tallet. Det lå fram til 1715, da [[Bakklandet sokn]] ble oppretta, under [[Lade sokn]] og dermed utafor byen. Etter at de fikk egen kirke, ble det også bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen. | '''[[Bakklandet]]''' er et strøk i [[Trondheim]], øst for [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og avgrensa av [[Bekkosen (Trondheim)|Bekkosen]], skrenten opp mot [[Kristiansten festning]], [[Småbergan (Trondheim)|Småbergan]] og [[Bakkegata (Trondheim)|Bakkegata]]. Området ble bebygd som forstad på 1600-tallet. Det lå fram til 1715, da [[Bakklandet sokn]] ble oppretta, under [[Lade sokn]] og dermed utafor byen. Etter at de fikk egen kirke, ble det også bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som [[Bakklandet prestegjeld]] ble oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen. | ||
Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte dem i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]]. | Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte dem i brann under [[beleiringa av Trondheim 1658]]. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter [[Gamle bybro]]. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om [[aksise]] og [[konsumpsjonsavgift]]. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, [[reperbane]], [[kjølhalingsslipp]], verft og [[brabenk]]. | ||
Som nevnt var området en del av Lade sokn, som tilhørte [[Strinda prestegjeld]]. Det var lang vei til [[Lade kirke]], og innbyggerne på Bakklandet gikk heller inn til byens kirker. [[Bakke sokn (Trondheim)|Bakke sokn]] ble oppretta og kirka sto klar i 1715. Bare få år senere kom [[ | Som nevnt var området en del av Lade sokn, som tilhørte [[Strinda prestegjeld]]. Det var lang vei til [[Lade kirke]], og innbyggerne på Bakklandet gikk heller inn til byens kirker. [[Bakke sokn (Trondheim)|Bakke sokn]] ble oppretta og kirka sto klar i 1715. Bare få år senere kom [[Armfeldtfelttoget|Armfeldts angrep]] i 1718. Bebyggelsen på Bakklandet ble ødelagt, men gjenoppbygginga gikk raskt. [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]] skal ha vært den eneste bygningen som ble spart for svenskenes herjinger. Etter gjenoppbygginga var det 77 våningshus på Bakklandet, hvorav 15 lå på [[Bakke (gård i Trondheim)|Bakkes]] grunn og 62 på [[Bakkland (gård i Trondheim)|Bakklands]]. I 1776 ble det registrert 160 våningshus/gårder og 14 brygger. Gatene ble brulagt mellom 1772 og 1780. | ||
I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim. | I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim. | ||
| Linje 15: | Linje 17: | ||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Bakklandet| ]] | [[Kategori:Bakklandet (Trondheim)| ]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||