Bankgata 9 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner
Einar Dahl (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
Einar Dahl (samtale | bidrag) m (Lagt til opplysn. fra 1946) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Fikk i 1920 mye kritikk i avisene fordi badet da bare hadde åpent 1 dag i uken, lørdag, fra kl. 10-22. | Fikk i 1920 mye kritikk i avisene fordi badet da bare hadde åpent 1 dag i uken, lørdag, fra kl. 10-22. | ||
Olai Berg-Larsen var bestyrer i 1946. | |||
Skjøte fra Tromsø kommune til Norges Bank i 1961. | Skjøte fra Tromsø kommune til Norges Bank i 1961. | ||
| Linje 17: | Linje 19: | ||
Badet ble revet i 1966 for å gi plass til Norges banks nybygg som ble ferdig i 1972. Se [[Bankgata 11 (Tromsø)|Bankgata 11]] og [[Norges bank - Avd. Tromsø]]. | Badet ble revet i 1966 for å gi plass til Norges banks nybygg som ble ferdig i 1972. Se [[Bankgata 11 (Tromsø)|Bankgata 11]] og [[Norges bank - Avd. Tromsø]]. | ||
''""Nei, nei, nå en sving nedover Sjøgata til Tromsø Bad, men så er det vekk, en bank har overtatt. Tromsø Bad med to udemokratiske klasser, førsteklasse med hvilerom, badevekt og skinnbrisker, annen klasse med trebåser, grønne portierer og svettelukt. Men felles ja, selve badstu-rommet, ulikt noe annet man kunne oppleve i hele verden, har jeg senere erfart. | ''""Nei, nei, nå en sving nedover Sjøgata til Tromsø Bad, men så er det vekk, en bank har overtatt. Tromsø Bad med to udemokratiske klasser, førsteklasse med hvilerom, badevekt og skinnbrisker, annen klasse med trebåser, grønne portierer og svettelukt. Men felles ja, selve badstu-rommet, ulikt noe annet man kunne oppleve i hele verden, har jeg senere erfart.'' | ||
''Fra bussen husker vi det alt: Små eike-stamper langs den ene veggen som badegjestene selv spylte på fire meters avstand med tordnende sprut fra trykksterke slanger, det smatret i det duggede rom som maskingevær-ild fra første verdenskrig, mens det tromsøske bursjoasi med fete, langsomme hengemaver og bleke uregelmessige tær i grønnsåpeskummet som fløt av tre-ull, - sklei seg forsiktig bort til trebriskene langs veggen.'''' | ''Fra bussen husker vi det alt: Små eike-stamper langs den ene veggen som badegjestene selv spylte på fire meters avstand med tordnende sprut fra trykksterke slanger, det smatret i det duggede rom som maskingevær-ild fra første verdenskrig, mens det tromsøske bursjoasi med fete, langsomme hengemaver og bleke uregelmessige tær i grønnsåpeskummet som fløt av tre-ull, - sklei seg forsiktig bort til trebriskene langs veggen.<nowiki>''</nowiki>'' | ||
Fra «Stevnemøte med en barndom…», s. 322 i [[Arne Hestenes]]: Bestseller, Asch. 1984. Forfatteren er på busstur i Tromsø i anledning av klassesammenkomst 50 år etter avslutning på Gyllenborg skole. | Fra «Stevnemøte med en barndom…», s. 322 i [[Arne Hestenes]]: Bestseller, Asch. 1984. Forfatteren er på busstur i Tromsø i anledning av klassesammenkomst 50 år etter avslutning på Gyllenborg skole. | ||
| Linje 25: | Linje 27: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Ytreberg, N.A.: Tromsø bys historie. B. 1-2. 1946-65 | * Ytreberg, N.A.: Tromsø bys historie. B. 1-2. 1946-65 | ||
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.. | |||
[[Kategori:Bygninger]] | [[Kategori:Bygninger]] | ||
[[Kategori:Tromsø kommune]] | [[Kategori:Tromsø kommune]] | ||
[[Kategori:Badeanlegg]] | [[Kategori:Badeanlegg]] | ||
Sideversjonen fra 6. mar. 2020 kl. 11:47
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre
Bankgata 9 føyer seg inn i rekken av uvanlige hus i Tromsø på 1890-tallet: bygd i mur. Det sto et langt, enetasjes trehus på tomta før byens badeanstalt ble bygd i 1893. – Dette var opprinnelig en del av eiendommen Fredrik Langes gate 14.
Tromsø bad
Forretningsmannen Chr. Dreyer opprettet i 1889 et legat på 8.000 kr. til allmennyttige formål og legatstyret vedtok å stille midlene til disposisjon for en badeanstalt i Tromsø. Samlaget fulgte opp med 3.000 kr. i 1890 og sammen med andre private bidrag ble det mulig å bygge badet. Totalkostnaden ble 43.000 kr., derav 12.000 som måtte lånes.
Tromsø Bad, byens 3. murgård, ble åpnet i 1893 med dampbad, karbad og svømmebasseng. Det var et viktig skritt for den allmenne hygienen i byen, hver lørdag var det skolebad for omkr. 100 elever. Den første bademester var Iver Rønning, (1900), men den drivende kraften i familien var hans kone, Henriette Marie Rønning og som badehusbestyrerinne (1910) hadde hun daglig og myndig ledelse i mange år.
Fikk i 1920 mye kritikk i avisene fordi badet da bare hadde åpent 1 dag i uken, lørdag, fra kl. 10-22.
Olai Berg-Larsen var bestyrer i 1946.
Skjøte fra Tromsø kommune til Norges Bank i 1961.
Badet ble revet i 1966 for å gi plass til Norges banks nybygg som ble ferdig i 1972. Se Bankgata 11 og Norges bank - Avd. Tromsø.
""Nei, nei, nå en sving nedover Sjøgata til Tromsø Bad, men så er det vekk, en bank har overtatt. Tromsø Bad med to udemokratiske klasser, førsteklasse med hvilerom, badevekt og skinnbrisker, annen klasse med trebåser, grønne portierer og svettelukt. Men felles ja, selve badstu-rommet, ulikt noe annet man kunne oppleve i hele verden, har jeg senere erfart.
Fra bussen husker vi det alt: Små eike-stamper langs den ene veggen som badegjestene selv spylte på fire meters avstand med tordnende sprut fra trykksterke slanger, det smatret i det duggede rom som maskingevær-ild fra første verdenskrig, mens det tromsøske bursjoasi med fete, langsomme hengemaver og bleke uregelmessige tær i grønnsåpeskummet som fløt av tre-ull, - sklei seg forsiktig bort til trebriskene langs veggen.''
Fra «Stevnemøte med en barndom…», s. 322 i Arne Hestenes: Bestseller, Asch. 1984. Forfatteren er på busstur i Tromsø i anledning av klassesammenkomst 50 år etter avslutning på Gyllenborg skole.
Kilder
- Ytreberg, N.A.: Tromsø bys historie. B. 1-2. 1946-65
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45..