Barnearbeid
Barnearbeid er arbeid som utføres av barn og ungdom innenfor rammene av en virksomhet. I dag er det i Norge etter arbeidsmiljølovens (aml.) kapittel 11 idag som en hovedregel ikke tillatt for barn under 15 år, eller barn over 15 år som er opplæringspliktige, å utføre arbeid. I praksis betyr dette at forbudet gjelder inntil barnet har fullført grunnskolen, vanligvis når det er 15/16. Det er noen unntak til dette, særlig knyttet til kulturelt arbeid, visse lette former for arbeid som budtjeneste eller regjøring, eller arbeid som et ledd i skolegangen.
Omfang
Fram til fabrikktilsynsloven (Lov om Tilsyn med Arbeide i Fabriker) kom i 1892 var det imidlertid vanlig at også barn under 12 år hadde arbeid, både i jordbruket og i industrien. For fabrikkene var barna billig arbeidskraft, dessuten var de fleksible, fysisk smidige og kunne komme til overalt hvor det var nødvendig. Mange arbeiderfamilier var avhengige av at også barna tjente penger til familien felles utgifter.
For barna medførte dette imidlertid ofte lange arbeidsdager som kunne strekke seg til ti-tolv timer om dagen. Utover i siste halvdel av 1800-tallet ble det en voksende bekymring for barnas helse og mentale utvikling, og for at arbeidet gikk ut over barnas skolegang. En undersøkelse i 1871 viste at en fjerdedel av almueskolenes elever hadde arbeid ved siden av skolen, og så mange som tre av fem barn mellom 12 år og 14 år hadde mer eller mindre fast arbeid. På dette tidpunktet var det bare lovgivningen og pliktig skolegang som virket begrensende på barns deltakelse i arbeidslivet.
I 1875 arbeidet 3370 barn under 15 år i norske fabrikker, typiske «barneindustrier» var sagbruk og høvlerier med 800 barn, en femdel av disse barna var under 12 år. Tobakksindustrien hadde 613 barn, noe som utgjorde at 43 % av alle ansatte i tobakksindustrien var under 15 år. Av disse barna var over halvparten under 12 år, mange var til og med under 10 år. Arbeidet var lett, men farlig. Av de faste arbeiderne blant fyrstikkarbeiderne var 35 % barn og på glassverkene var det 15 % barn.
Også innen industribransjer som teglverk, gruver og tekstil, samt i verksteder og jernvareproduksjon som spikerfabrikkene var det en del barnearbeid.
Antall barn i forhold til antall voksne arbeiderne i industrien var ganske konstant, selvom totalantallet gikk opp og ned etter svingningene i konjunkturene. I industrien totalt var det i 1870 seks «fast arbeidende Børn» av 100 «faste Arbeidere». I en undersøkelse fra august 1877 var aldersfordelingen blant barna:
- 12-15 år: 68 %
- 10-12 år: 26 %
- under 10 år: 6 %
I følge undersøkelser fra statistikeren Jacob Neumann Mohn (1838–1882) hadde bruken av barn i industrien et større omfang i Norge enn i andre land som Sverige, England og USA.
Barnas opplevelser
De var nok ulikt hvordan barnearbeidet ble opplevd for de enkelte barna, både individuelle faktorer, type arbeid, arbeidstid og forhold på den enkelte arbeidsplassen. Men for mange barn ble ikke denne deltakelsen i arbeidslivet opplevd som bare negativ. Intervjuer med arbeidere som starte yrkeslivet i 9-10 års alderen, blant annet i tobakksindustrien, forteller at de foretrakk arbeidslivet framfor skolegangen. På fabrikken hadde de arbeid de mestret, de tjente penger til seg selv og familien, mens de grudde seg til skolen, hvor de følte at de ikke dugde og fikk kjeft og ubehageligheter av lærere og ble tvunget til faglige utfordringer de ikke mestret eller var interesserte i. De så fram til skoleferiene, da de kunne arbeode på heltid i fabrikkene.
Begrensninger
Spørsmålet om begrensning av barnearbeid ble tatt opp av Kirkedepartementet i 1870-årene, men de første forsiktig avfattede lovbestemmelser kom først inn i folkeskolelovene i 1889. Stor betydning fikk utredningen til arbeiderkommisjonen av 1885, som gikk forut for fabrikktilsynsloven av 1892. Denne forbød fabrikkarbeid for barn under 12 år, mens det for dem mellom 12 og 14 år ble forlangt legeattest. Videre ble nattarbeid for barn og unge forbudt.
I 1909 kom en ny lov som innskrenket barnearbeid ytterligere, og senere er adgangen til å bruke barn til ervervsmessig arbeid blitt stadig mer begrenset.