Bartholomeus Hågensen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Bartholomeus Hågensen''' (død 1685) var lagmann i Stavanger fra 1670 til 1685. ==Embetskarriere== Hågensen fikk bestalling som lagmann 8. juni 1670. Han innehadde...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
==Embetskarriere==
==Embetskarriere==


Hågensen fikk bestalling som lagmann 8. juni 1670. Han innehadde embetet til han døde i 1685 (før 10. juni). Han ble gravlagt «i muret begravelse i [[Stavanger domkirke|Domkirken]]».  
Hågensen fikk bestalling som lagmann 8. juni 1670.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:129.</ref> Han innehadde embetet til han døde i 1685 (før 10. juni). Han ble gravlagt «i muret begravelse i [[Stavanger domkirke|Domkirken]]».<ref>Marius Skadsem: ''Lagmenn i Rogaland'', Stavanger 1950, s. 29.</ref>


Hågensen var viselagmann hos stefaren [[Johan Diriksen]] fra 1669 og fungerte som lagmann når Diriksen på grunn av alder eller sykdom ikke kunne fungere i embetet. Han fikk ekspektanse på embetet etter Diriksens død. Han fungerte etter Diriksens død i embetet noen måneder før han selv ble utnevnt i embetet.
Hågensen var viselagmann hos stefaren [[Johan Diriksen]] fra 1669 og fungerte som lagmann når Diriksen på grunn av alder eller sykdom ikke kunne fungere i embetet. Han fikk ekspektanse på embetet etter Diriksens død.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1669:240.</ref> Han fungerte etter Diriksens død i embetet noen måneder før han selv ble utnevnt i embetet.


I noen måneder i årene 1681–1682 hadde Hågensen permisjon for å reise til København i privat ærend.
I noen måneder i årene 1681–1682 hadde Hågensen permisjon for å reise til København i privat ærend.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:102, ''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1683:52.</ref>


==Lagmann==
==Lagmann==


I 1681 klaget Hågensen og sorenskriver [[Mikkel Gundersen Ålborg|Mikkel Gundersen]] over at Anniken Johansdatter forsøkte å forhale en sak. Hun ble beordret å stille kausjon for prosessen inntil [[Overhoffretten]] hadde avsagt dom.   
I 1681 klaget Hågensen og sorenskriver [[Mikkel Gundersen Ålborg|Mikkel Gundersen]] over at Anniken Johansdatter forsøkte å forhale en sak. Hun ble beordret å stille kausjon for prosessen inntil [[Overhoffretten]] hadde avsagt dom.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:178.</ref>  


Den 23. juni 1684 avsa sorenskriveren og 12 menn i Jæren og Dalane dødsdommer over [[Halvor Rasmussen Krogen]] og [[Marte Klingshei]]. Dommen mot henne ble omgjort av Overhoffretten. Dommen var blitt avsagt i lagmannens nærvær. Dommene skulle fullbyrdes i Kristiania slik at man sparte utgiftene med transport av fangene tilbake til Stavanger.
Den 23. juni 1684 avsa sorenskriveren og 12 menn i Jæren og Dalane dødsdommer over [[Halvor Rasmussen Krogen]] og [[Marte Klingshei]]. Dommen mot henne ble omgjort av Overhoffretten. Dommen var blitt avsagt i lagmannens nærvær.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:80.</ref> Dommene skulle fullbyrdes i Kristiania slik at man sparte utgiftene med transport av fangene tilbake til Stavanger.


Hågensen fikk 3. mars 1683 befaling om å dømme i en tvist mellom sorenskriver Mikkel Gundersen (Ålborg) og allmuen.   
Hågensen fikk 3. mars 1683 befaling om å dømme i en tvist mellom sorenskriver Mikkel Gundersen (Ålborg) og allmuen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1683:52.</ref>  


En rekke av Hågensens dommer ble anket til Overhoffretten eller er nevnt i dommer avsagt av Overhoffretten.  
En rekke av Hågensens dommer ble anket til Overhoffretten eller er nevnt i dommer avsagt av Overhoffretten.<ref>''Overhoffrettsdomar'', bd. 1, saker i årene 1672-1674, 1676, 1679, Overhoffrettsdomar, bd. 2, sak 1682:30.</ref>


==Kommissær==
==Kommissær==


I 1670 ble Hågensen oppnevnt til å sitte i kommisjon sammen med bl.a. lagmann [[Laurits Andersen Undal]] på [[Agder]]. De skulle behandle en tvist mellom sorenskriver på Lista [[Johan Einertsen (sorenskriver)|Johan Einertsen]] og allmuen. Allmuen klaget over at sorenskriveren tok seg for mye betalt i [[sportler]].   
I 1670 ble Hågensen oppnevnt til å sitte i kommisjon sammen med bl.a. lagmann [[Laurits Andersen Undal]] på [[Agder]]. De skulle behandle en tvist mellom sorenskriver på Lista [[Johan Einertsen (sorenskriver)|Johan Einertsen]] og allmuen. Allmuen klaget over at sorenskriveren tok seg for mye betalt i [[sportler]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:488.</ref>  


Den 30. april 1680 ble Hågensen og tre andre menn i Stavanger oppnevnt som skiftekommissærer for å behandle skiftet etter oberst [[Christopher Gersdorff]]. Boet var komplisert. «Imens står oberst Gersdorffs lik ubegravd og gjelden øker».  
Den 30. april 1680 ble Hågensen og tre andre menn i Stavanger oppnevnt som skiftekommissærer for å behandle skiftet etter oberst [[Christopher Gersdorff]]. Boet var komplisert. «Imens står oberst Gersdorffs lik ubegravd og gjelden øker».<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1680:24.</ref>


Den 19. mars 1681 ble Hågensen og tre andre menn oppnevnt i en kommisjon som skulle behandle skiftet etter biskop i Stavanger, dr. [[Christian Madsen Tausan]].  
Den 19. mars 1681 ble Hågensen og tre andre menn oppnevnt i en kommisjon som skulle behandle skiftet etter biskop i Stavanger, dr. [[Christian Madsen Tausan]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:51.</ref>


Den 11. juni 1681 fikk Hågensen og stiftamtmann over Kristiansand stift [[Ludvig Rosenkrantz]] ordre om å behandle tvister som sorenskriver Mikkel Gundersen var involvert i. Det ble vist til sorenskriverens klager over [[Peder Sørensen (fogd)|Peder Sørensen]], fogd i Jæren og Dalane.   
Den 11. juni 1681 fikk Hågensen og stiftamtmann over Kristiansand stift [[Ludvig Rosenkrantz]] ordre om å behandle tvister som sorenskriver Mikkel Gundersen var involvert i. Det ble vist til sorenskriverens klager over [[Peder Sørensen (fogd)|Peder Sørensen]], fogd i Jæren og Dalane.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1681:93.</ref>  


==Økonomi==
==Økonomi==


Den 25. september 1683 fikk Hågensen kongebrev på å skulle få refundert omkostninger til reiser til Overhoffretten i Kristiania. Hågensen hadde beklaget seg over at han må reise mer enn 50 mil og ofte ikke får dekket de omkostninger han er tilkjent. Han mente at folk av trettekjærhet innanket lagmannsdommer til Overhoffretten.   
Den 25. september 1683 fikk Hågensen kongebrev på å skulle få refundert omkostninger til reiser til Overhoffretten i Christiania. Hågensen hadde beklaget seg over at han må reise mer enn 50 mil og ofte ikke får dekket de omkostninger han er tilkjent. Han mente at folk av trettekjærhet innanket lagmannsdommer til Overhoffretten.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1683:201.</ref>  


==Arkiv==
==Arkiv==
Linje 39: Linje 39:
==Familie==
==Familie==


Hågensen var sønn av kjøpmann og overformynder i København, Hans Hågensen og Margaretha Bartskjærs. Han døde i 1685. I seglet hans var det en fugl som har en utslått vinge, prikker seg på brystet ved nebbet, samt en hjelm med to «vesselhorn» med en stjerne mellom.
Hågensen var sønn av kjøpmann og overformynder i København, Hans Hågensen og Margaretha Bartskjærs.<ref>S. Jørgensen: «Familien v. Møinichens Slægtebog», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 1, rekke, bd. 2 (1881), s. 159.</ref> Han døde i 1685. I seglet hans var det en fugl som har en utslått vinge, prikker seg på brystet ved nebbet, samt en hjelm med to «vesselhorn» med en stjerne mellom.


Hågensen var gift med [[Karen Karstensdatter Flintzholm]], som bodde i Stavanger i 1690 og fremdeles i 1700. Karen var datter av forrige lagmanns kone i hennes første ekteskap. Karen overlevde Haagensen. De hadde flere barn.
Hågensen var gift med [[Karen Karstensdatter Flintzholm]], som bodde i Stavanger i 1690 og fremdeles i 1700.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. III, s. 225.</ref> Karen var datter av forrige lagmanns kone i hennes første ekteskap. Karen overlevde Haagensen. De hadde flere barn.


I 1686 ble Karen Karstensdatter og halvsøsteren [[Bodil Johansdatter (f. omkr. 1658)|Bodil Johansdatter]], datter av lagmann Johan Diriksen, for stevnet av [[Jakob Jokumsen (1616–1694)|Jakob Jokumsen]], sokneprest i Sogndal, «for atskilligt som han beklager seg sig paa skiftene etter sal. Johan Diriksen og hans hustru at være forurettet».   
I 1686 ble Karen Karstensdatter og halvsøsteren [[Bodil Johansdatter (f. omkr. 1658)|Bodil Johansdatter]], datter av lagmann Johan Diriksen, for stevnet av [[Jakob Jokumsen (1616–1694)|Jakob Jokumsen]], sokneprest i Sogndal, «for atskilligt som han beklager seg sig paa skiftene etter sal. Johan Diriksen og hans hustru at være forurettet».<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. II, s. 441.</ref>  


Barn som er kjent:
Barn som er kjent:
Linje 50: Linje 50:
==Bosted==
==Bosted==


Bartholomeus Haagensen bodde på [[Stranden (Stavanger)|Stranden]]. I 1684 lå huset hans mellom eiendommene til [[Godske Sørensen]] og [[Henrich Rosenkilde]].  
Bartholomeus Haagensen bodde på [[Stranden (Stavanger)|Stranden]].<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. III, s. 96.</ref> I 1684 lå huset hans mellom eiendommene til [[Godske Sørensen]] og [[Henrich Rosenkilde]].<ref>Manntall 1684 i ''Samlinger til Stavangers historie'', bd. IV, s. 286.</ref>


Den 15. juni 1686 solgte (enken) Karen Karstensdatter «et nøst og søgrunn i Østervåg»”,  og 26. mars 1690 kjøpte hun den grunnen huset hennes stod på av Jens Godtzen, trolig svigersønnens far.  
Den 15. juni 1686 solgte (enken) Karen Karstensdatter «et nøst og søgrunn i Østervåg»,<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. II, s. 450f. Det er trolig samme salg som det opplyses om i 1690.</ref> og 26. mars 1690 kjøpte hun den grunnen huset hennes stod på av Jens Godtzen, trolig svigersønnens far.  


==Referanser==
==Referanser==

Sideversjonen fra 13. okt. 2015 kl. 12:18

Bartholomeus Hågensen (død 1685) var lagmann i Stavanger fra 1670 til 1685.

Embetskarriere

Hågensen fikk bestalling som lagmann 8. juni 1670.[1] Han innehadde embetet til han døde i 1685 (før 10. juni). Han ble gravlagt «i muret begravelse i Domkirken».[2]

Hågensen var viselagmann hos stefaren Johan Diriksen fra 1669 og fungerte som lagmann når Diriksen på grunn av alder eller sykdom ikke kunne fungere i embetet. Han fikk ekspektanse på embetet etter Diriksens død.[3] Han fungerte etter Diriksens død i embetet noen måneder før han selv ble utnevnt i embetet.

I noen måneder i årene 1681–1682 hadde Hågensen permisjon for å reise til København i privat ærend.[4]

Lagmann

I 1681 klaget Hågensen og sorenskriver Mikkel Gundersen over at Anniken Johansdatter forsøkte å forhale en sak. Hun ble beordret å stille kausjon for prosessen inntil Overhoffretten hadde avsagt dom.[5]

Den 23. juni 1684 avsa sorenskriveren og 12 menn i Jæren og Dalane dødsdommer over Halvor Rasmussen Krogen og Marte Klingshei. Dommen mot henne ble omgjort av Overhoffretten. Dommen var blitt avsagt i lagmannens nærvær.[6] Dommene skulle fullbyrdes i Kristiania slik at man sparte utgiftene med transport av fangene tilbake til Stavanger.

Hågensen fikk 3. mars 1683 befaling om å dømme i en tvist mellom sorenskriver Mikkel Gundersen (Ålborg) og allmuen.[7]

En rekke av Hågensens dommer ble anket til Overhoffretten eller er nevnt i dommer avsagt av Overhoffretten.[8]

Kommissær

I 1670 ble Hågensen oppnevnt til å sitte i kommisjon sammen med bl.a. lagmann Laurits Andersen Undal på Agder. De skulle behandle en tvist mellom sorenskriver på Lista Johan Einertsen og allmuen. Allmuen klaget over at sorenskriveren tok seg for mye betalt i sportler.[9]

Den 30. april 1680 ble Hågensen og tre andre menn i Stavanger oppnevnt som skiftekommissærer for å behandle skiftet etter oberst Christopher Gersdorff. Boet var komplisert. «Imens står oberst Gersdorffs lik ubegravd og gjelden øker».[10]

Den 19. mars 1681 ble Hågensen og tre andre menn oppnevnt i en kommisjon som skulle behandle skiftet etter biskop i Stavanger, dr. Christian Madsen Tausan.[11]

Den 11. juni 1681 fikk Hågensen og stiftamtmann over Kristiansand stift Ludvig Rosenkrantz ordre om å behandle tvister som sorenskriver Mikkel Gundersen var involvert i. Det ble vist til sorenskriverens klager over Peder Sørensen, fogd i Jæren og Dalane.[12]

Økonomi

Den 25. september 1683 fikk Hågensen kongebrev på å skulle få refundert omkostninger til reiser til Overhoffretten i Christiania. Hågensen hadde beklaget seg over at han må reise mer enn 50 mil og ofte ikke får dekket de omkostninger han er tilkjent. Han mente at folk av trettekjærhet innanket lagmannsdommer til Overhoffretten.[13]

Arkiv

I 1684 laget Hågensen en omfattende registratur over lensarkivet i Stavanger.

Familie

Hågensen var sønn av kjøpmann og overformynder i København, Hans Hågensen og Margaretha Bartskjærs.[14] Han døde i 1685. I seglet hans var det en fugl som har en utslått vinge, prikker seg på brystet ved nebbet, samt en hjelm med to «vesselhorn» med en stjerne mellom.

Hågensen var gift med Karen Karstensdatter Flintzholm, som bodde i Stavanger i 1690 og fremdeles i 1700.[15] Karen var datter av forrige lagmanns kone i hennes første ekteskap. Karen overlevde Haagensen. De hadde flere barn.

I 1686 ble Karen Karstensdatter og halvsøsteren Bodil Johansdatter, datter av lagmann Johan Diriksen, for stevnet av Jakob Jokumsen, sokneprest i Sogndal, «for atskilligt som han beklager seg sig paa skiftene etter sal. Johan Diriksen og hans hustru at være forurettet».[16]

Barn som er kjent:

a. Mette Bartholomeusdatter, f. 1672, d. 14.9. 1755; g.m. Jens Jensen Godtzen, f. 1671, d. 25.9. 1775, sokneprest til Ingstrup sogn i Ålborg stift. De solgte hus og grunn i Stavanger i 1700.

Bosted

Bartholomeus Haagensen bodde på Stranden.[17] I 1684 lå huset hans mellom eiendommene til Godske Sørensen og Henrich Rosenkilde.[18]

Den 15. juni 1686 solgte (enken) Karen Karstensdatter «et nøst og søgrunn i Østervåg»,[19] og 26. mars 1690 kjøpte hun den grunnen huset hennes stod på av Jens Godtzen, trolig svigersønnens far.

Referanser

  1. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:129.
  2. ↑ Marius Skadsem: Lagmenn i Rogaland, Stavanger 1950, s. 29.
  3. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1669:240.
  4. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1682:102, Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:52.
  5. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1681:178.
  6. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1685:80.
  7. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:52.
  8. ↑ Overhoffrettsdomar, bd. 1, saker i årene 1672-1674, 1676, 1679, Overhoffrettsdomar, bd. 2, sak 1682:30.
  9. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:488.
  10. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1680:24.
  11. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1681:51.
  12. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1681:93.
  13. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:201.
  14. ↑ S. Jørgensen: «Familien v. Møinichens Slægtebog», i Personalhistorisk Tidsskrift, 1, rekke, bd. 2 (1881), s. 159.
  15. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. III, s. 225.
  16. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. II, s. 441.
  17. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. III, s. 96.
  18. ↑ Manntall 1684 i Samlinger til Stavangers historie, bd. IV, s. 286.
  19. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. II, s. 450f. Det er trolig samme salg som det opplyses om i 1690.


Fiat-justitia medium.jpg Bartholomeus Hågensen er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bartholomeus_Hågensen&oldid=725450»