Bayerøl: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Bayerøl''' eller bare ''bayer'' er et undergjæra øl med en utprega maltsmak. Det har navn etter delstaten Bayern i Tyskland. Ølet er mørkere enn pilsner, men...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Metoden for å lage ølet, kjent som «den bayerske metode», skal ha blitt funnet opp av munker i Bayern. Ved å la gjæringa foregå i kalde rom og ved å lagre ølet i kalde kjellere fikk man en helt ny type øl. Øl som er laget med slike metoder kalles med fellesbetegnelse for [[lagerøl]], og i Storbritannia blir navnet ''lager'' gjerne brukt om alt undergjæra øl. | Metoden for å lage ølet, kjent som «den bayerske metode», skal ha blitt funnet opp av munker i Bayern. Ved å la gjæringa foregå i kalde rom og ved å lagre ølet i kalde kjellere fikk man en helt ny type øl. Øl som er laget med slike metoder kalles med fellesbetegnelse for [[lagerøl]], og i Storbritannia blir navnet ''lager'' gjerne brukt om alt undergjæra øl. | ||
Det første norske bayerølet ble laget enten av [[Schreiners Bryggeri]] i [[Trondheim]] i 1840 eller av [[Schous Bryggeri]] i [[Oslo|Christiania]] i 1843. Det ble raskt et «folke-øl», noe som holdt seg helt til [[andre verdenskrig]]. Motviljen mot alt som var tysk rett etter krigen førte til et oppsving for den tsjekkiske øltypen pilsner. Produksjonen av bayerøl fortsatte, i mindre skala enn tidligere, og i senere år har den fått et oppsving gjennom mikrobryggerier og større etterspørsel etter andre øltyper enn pilsner. | Det første norske bayerølet ble laget enten av [[Schreiners Bryggeri]] i [[Trondheim]] i 1840 eller av [[Schous Bryggeri]] i [[Oslo|Christiania]] i 1843. Det ble raskt et «folke-øl», noe som holdt seg helt til [[andre verdenskrig]]. Helflaskene, kjent som «murere», var svært populære og hadde sitt tilnavn etter håndverkerne som gjerne tok en i matpausa. Motviljen mot alt som var tysk rett etter krigen førte til et oppsving for den tsjekkiske øltypen pilsner. Produksjonen av bayerøl fortsatte, i mindre skala enn tidligere, og i senere år har den fått et oppsving gjennom mikrobryggerier og større etterspørsel etter andre øltyper enn pilsner. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Sideversjonen fra 10. mai 2017 kl. 12:59
Bayerøl eller bare bayer er et undergjæra øl med en utprega maltsmak. Det har navn etter delstaten Bayern i Tyskland. Ølet er mørkere enn pilsner, men lysere og lettere enn eldre, overgjæra øltyper. Den holder normalt mellom 4 og 4,5 volumprosent alkohol.
Metoden for å lage ølet, kjent som «den bayerske metode», skal ha blitt funnet opp av munker i Bayern. Ved å la gjæringa foregå i kalde rom og ved å lagre ølet i kalde kjellere fikk man en helt ny type øl. Øl som er laget med slike metoder kalles med fellesbetegnelse for lagerøl, og i Storbritannia blir navnet lager gjerne brukt om alt undergjæra øl.
Det første norske bayerølet ble laget enten av Schreiners Bryggeri i Trondheim i 1840 eller av Schous Bryggeri i Christiania i 1843. Det ble raskt et «folke-øl», noe som holdt seg helt til andre verdenskrig. Helflaskene, kjent som «murere», var svært populære og hadde sitt tilnavn etter håndverkerne som gjerne tok en i matpausa. Motviljen mot alt som var tysk rett etter krigen førte til et oppsving for den tsjekkiske øltypen pilsner. Produksjonen av bayerøl fortsatte, i mindre skala enn tidligere, og i senere år har den fått et oppsving gjennom mikrobryggerier og større etterspørsel etter andre øltyper enn pilsner.
Litteratur
- Bayer (øl) på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Bayerøl i Store norske leksikon.