Skribenter
95 081
redigeringer
Bedehus: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Se også
(Ny side: Et '''bedehus''' er et forsamlingslokale som brukes til kristen trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjon...) |
|||
| (13 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Et '''bedehus''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles | <onlyinclude>{{thumb|Nittedalgata 8 Oslo 2015.jpg|[[Nittedalgata (Oslo)|Nittedalgata]] 8 på [[Kampen (strøk)|Kampen]] i Oslo: Opprinnelig bedehus, oppført i 1870-årene, med stor forsamlingssal i andre etasje. Senere benyttet til blikkenslagerverksted.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
Et '''[[bedehus]]''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet. | |||
Det var ved begynnelsen av [[2000-tallet]] omkring 3000 bedehus i Norge. Omkring halvparten eies og drives av [[protestantisme|protestantiske]] misjons- og ungdomsorganisasjoner knyttet til Den norske kirke, mens resten drives av frikirkelige grupper. De er nå spesielt utbredt på landsbygda, mens de i byene har blitt færre bedehus i forhold til folketallet enn hva man hadde tidligere. | Det var ved begynnelsen av [[2000-tallet]] omkring 3000 bedehus i Norge. Omkring halvparten eies og drives av [[protestantisme|protestantiske]] misjons- og ungdomsorganisasjoner knyttet til Den norske kirke, mens resten drives av frikirkelige grupper. De er nå spesielt utbredt på landsbygda, mens de i byene har blitt færre bedehus i forhold til folketallet enn hva man hadde tidligere.</onlyinclude> | ||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
Ordet «bedehus» er hentet fra eldre oversettelser av [[Bibelen]], hvor det flere steder nevnes slike hus. I Jesaja 56, 7 heter det «dem vil jeg … glede i mitt bedehus» og i Markusevangeliet 11, 17 står «Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk». Den siste av [[Bibelselskapet]]s oversettelser som brukte denne formen var 1930-utgaven, mens senere utgaver bruker «bønnenes hus». | |||
Bedehus brukes til tider synonymt med [[kapell]]. Det er en forskjell på de to typene gudshus, idet et kapell har et alter og er innredet for høytidlige former for gudstjenestefeiring, mens bedehus svært sjelden har noen form for alter og er innredet mer som møtelokaler. | |||
==Kulturminne== | |||
Museet i Haugesund har flytta et bedehus til museumsområdet Dokken på Hasseløy. [[Bømlo Tur- og Sogelag]] kjøpte Norges eldste bedehus i [[1989]]. Her har sogelaget samla gjenstander som er knytta til de forskjellige bruksfunksjonene huset har hatt.<ref>"Har tatt vare på landets eldste", ''Haugesunds Avis'', 8 mai 2009.</ref> Bedehusa ansees idag som viktige kultuminner. | |||
==Se også== | |||
* [[Bedehus i Evje og Hornnes]] | |||
* [[Stjørdal bedehus]] | |||
* [[Fevik bedehus]] | |||
* [[Bryn bedehus]] | |||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Bedehus| ]] | ||