Skribenter
95 092
redigeringer
Bedehus: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Se også
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Nittedalgata 8 Oslo 2015.jpg|[[Nittedalgata (Oslo)|Nittedalgata]] 8 på [[Kampen (strøk)|Kampen]] i Oslo: Opprinnelig bedehus, oppført i 1870-årene, med stor forsamlingssal i andre etasje. Senere benyttet til blikkenslagerverksted.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
Et '''bedehus''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet. | Et '''[[bedehus]]''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet. | ||
Det var ved begynnelsen av [[2000-tallet]] omkring 3000 bedehus i Norge. Omkring halvparten eies og drives av [[protestantisme|protestantiske]] misjons- og ungdomsorganisasjoner knyttet til Den norske kirke, mens resten drives av frikirkelige grupper. De er nå spesielt utbredt på landsbygda, mens de i byene har blitt færre bedehus i forhold til folketallet enn hva man hadde tidligere.</onlyinclude> | Det var ved begynnelsen av [[2000-tallet]] omkring 3000 bedehus i Norge. Omkring halvparten eies og drives av [[protestantisme|protestantiske]] misjons- og ungdomsorganisasjoner knyttet til Den norske kirke, mens resten drives av frikirkelige grupper. De er nå spesielt utbredt på landsbygda, mens de i byene har blitt færre bedehus i forhold til folketallet enn hva man hadde tidligere.</onlyinclude> | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
* [[Stjørdal bedehus]] | * [[Stjørdal bedehus]] | ||
* [[Fevik bedehus]] | * [[Fevik bedehus]] | ||
* [[Bryn bedehus]] | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||