Skribenter
95 666
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
|||
(9 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>Et '''bedehus''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet. | <onlyinclude>{{thumb|Nittedalgata 8 Oslo 2015.jpg|[[Nittedalgata (Oslo)|Nittedalgata]] 8 på [[Kampen (strøk)|Kampen]] i Oslo: Opprinnelig bedehus, oppført i 1870-årene, med stor forsamlingssal i andre etasje. Senere benyttet til blikkenslagerverksted.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
Et '''[[bedehus]]''' er et forsamlingslokale som brukes til [[kristendom|kristen]] trosutøvelse, møtevirksomhet og annen aktivitet. Bedehus som eies av misjonsbevegelsen kalles ofte '''misjonshus''', mens ungdomsorganisasjonenes hus ofte kalles ''kristelige ungdomshus'' eller bare ungdomshus. Bedehusene er særlig knyttet til den [[lavkirkelig]]e [[lekmannsbevegelsen]] både i og utenfor [[Den norske kirke]]. Fra midten av [[1800-tallet]], etter at [[dissenterloven]] åpnet for kristne menigheter utenfor Den norske kirke, sprang det opp bedehus over hele landet. | |||
Det var ved begynnelsen av [[2000-tallet]] omkring 3000 bedehus i Norge. Omkring halvparten eies og drives av [[protestantisme|protestantiske]] misjons- og ungdomsorganisasjoner knyttet til Den norske kirke, mens resten drives av frikirkelige grupper. De er nå spesielt utbredt på landsbygda, mens de i byene har blitt færre bedehus i forhold til folketallet enn hva man hadde tidligere.</onlyinclude> | Det var ved begynnelsen av [[2000-tallet]] omkring 3000 bedehus i Norge. Omkring halvparten eies og drives av [[protestantisme|protestantiske]] misjons- og ungdomsorganisasjoner knyttet til Den norske kirke, mens resten drives av frikirkelige grupper. De er nå spesielt utbredt på landsbygda, mens de i byene har blitt færre bedehus i forhold til folketallet enn hva man hadde tidligere.</onlyinclude> | ||
Linje 10: | Linje 11: | ||
==Kulturminne== | ==Kulturminne== | ||
Museet i Haugesund har flytta et bedehus til museumsområdet Dokken på Hasseløy. [[Bømlo Tur- og Sogelag]] kjøpte Norges eldste bedehus i [[1989]]. Her har sogelaget samla gjenstander som er knytta til de forskjellige bruksfunksjonene huset har hatt.<ref>"Har tatt vare på landets eldste", ''Haugesunds Avis'', 8 mai 2009.</ref> Bedehusa ansees idag som viktige kultuminner. | Museet i Haugesund har flytta et bedehus til museumsområdet Dokken på Hasseløy. [[Bømlo Tur- og Sogelag]] kjøpte Norges eldste bedehus i [[1989]]. Her har sogelaget samla gjenstander som er knytta til de forskjellige bruksfunksjonene huset har hatt.<ref>"Har tatt vare på landets eldste", ''Haugesunds Avis'', 8 mai 2009.</ref> Bedehusa ansees idag som viktige kultuminner. | ||
==Se også== | |||
* [[Bedehus i Evje og Hornnes]] | |||
* [[Stjørdal bedehus]] | |||
* [[Fevik bedehus]] | |||
* [[Bryn bedehus]] | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori:Bedehus| ]] |