Bellevue (løkker i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

===Bellevue, to løkker på Bymarken i Oslo===

Mange av løkkeeierne på Bymarken i Oslo ga løkken sin et navn som viste hvor glad de var i løkken: [[Frydendal]], [[Frydenlund]], [[Frihedssæde]] og [[Sommerfryd]]. Fransk språk var på moten på 1600-tallet. To løkker i Bymarken ble etter hverandre kalt [["Bellevue"]], som betyr vakker utsikt. I [[Bærum]] ble en løkke kalt [["Montebello"]], vakkert fjell.   

==Bellevue i [[Slottsparken]==

] 1826 red kong [[Karl Johan]] på høydene i utkanten av {{Christiania]] for å finne et egnet sted å plassere [[kongeboligen]]. Vest for byen på en høyde med vakker utsikt lå løkken Bellevue. Her sa kongen: "Her skal Slottet ligge!" Bellevue var en kornløkke på 32 mål,fra [[Drammensveien]] til der vaktstuen ligger. Den ble også kalt [[Germannsløkken]] etter eieren 1769–1797, overrettsprokurator [[Michael Germann]], som samlet fire små løkker fra [[1697]].  I 1800 ble løkken solgt til [[Hans Jacob Hansen]]. Den var en av de løkkene som staten kjøpte først, av eieren, enken [[Karen Hansen]]. Her ligger den forreste del av [[Slottet]] ned til [[Karl Johan-statuen]].

Etter at byfogd [[Fredrik Riis]] hadde solgt sine fine løkker, [[Solnerløkken]] og [[Rådmannsløkken]], til [[Slottskommisjonen]] for å gi plass til Slottet, kjøpte han i stedet i 1824 en stor løkke mellom Drammensveien, [[Skillebekk]] og [[Frognerveien]]. Fra 1778 hadde den hørt til løkken [[Petersborg]]. Fredrik Riis kalte stedet Bellevue, [[Drammensveien 33]] og oppførte her et landsted i halvannen etasje med fire rom i første etasje og tre i kvistetasjen. Altanen ble båret av fire murte søyler. Bygningen var 17,5 x 10 meter med ”seks betrukne og probert decorerede værelser” og taksert til nesten 5000 riksdaler. Kjøkkenet lå i en stor sidebygning forbundet med hovedbygningen med en overbygd gang. Videre var det bryggerhus, og på nordsiden av gårdsplassen en husmannsbolig med fjøs og stall. Det nye Bellevue var et av de tidlige [[empire]] [[lyststeder]], som det etter hvert ble mange av i Bymarken og på [[Frogner]], med lavt tak, høye buevinduer under altanen og ellers høye rektangulære vinduer.  

Fredrik Riis ble stiftamtmann i Trondheim og solgte løkken i 1835 til skipsreder [[Mogens Thorsen]], gift med [[Beate Heftye]]. Gårdsplassen ble utvidet og helt innebygd med innkjørsel fra Frognerveien rett ovenfor [[Skovveien]]. Sannsynligvis fikk Thorsen kjøpt terrenget i vest fra Frogner. Mogens Thorsen testamenterte sammen med sin kone 800 000 kroner til en [[”Stiftelse for uforsørgede enker og ugifte damer av den dannede klasse”. Bygdøy allé ble anlagt på nordsiden og en bygning reist med plass til 50 enker eller ugifte kvinner]]. [[Norsk Hydro]] kjøpte eiendommen i 1956, rev anlegget og bygde både sitt hovedkvarter der og et nytt bygg for stiftelsen og anla en park på den tidligere løkken.

==Kilde==

Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2018.