Skribenter
1 271
redigeringer
m
klargjort
Ingen redigeringsforklaring |
m (klargjort) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i kommunene [[Hole kommune|Hole]] og [[Bærum kommune|Bærum]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som i Hole kommune har fått navnet [[Kongeveien over Krokskogen]], mens den i Bærum heter [[Gamleveien (Bærum)|Gamleveien]]. | '''[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i kommunene [[Hole kommune|Hole]] og [[Bærum kommune|Bærum]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som i Hole kommune har fått navnet [[Kongeveien over Krokskogen]], mens den i Bærum heter [[Gamleveien (Bærum)|Gamleveien]]. | ||
<onlyinclude>'''«[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)|Bergenske Kongeveg]]»''' i Hole og Bærum følger den 15 km lange gamle [[kongevei]]en fra [[Sundvollen (Hole)|Sundvollen]] i Hole opp [[Krokkleiva]] og over [[Krokskogen]] til [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)|Jonsrud]] i [[Lommedalen]]. I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra [[Øvre Jonsrud]] i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, | <onlyinclude>'''«[[Bergenske Kongeveg (Hole og Bærum)|Bergenske Kongeveg]]»''' i Hole og Bærum følger den 15 km lange gamle [[kongevei]]en fra [[Sundvollen (Hole)|Sundvollen]] i Hole opp [[Krokkleiva]] og over [[Krokskogen]] til [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)|Jonsrud]] i [[Lommedalen]]. I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra [[Øvre Jonsrud]] i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, bakke opp og bakke ned, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger [[Pilegrimsleden]] og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og [[andre verdenskrig]] da mannskaper fra [[Milorg]] holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen [[8. mai]] [[1945]]. | ||
Denne veien har sine røtter i [[middelalderen]]. Det er kjent at [[Magnus Lagabøte]] reiste fra Oslo til [[Ringerike]] gjennom «Kroka skog» i 1276, noe som angir at det allerede da var en ''tjodveg'' eller ''allfarvei'' gjennom skogen selv om vi i 2009 ikke vet akkurat hvilken rute denne fulgte. Krokskogen ble fredet allerede i 1957, mens hele veien er tatt med i «Vegvalg - nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner», Statens vegvesens verneplan.</onlyinclude> | Denne veien har sine røtter i [[middelalderen]]. Det er kjent at [[Magnus Lagabøte]] reiste fra Oslo til [[Ringerike]] gjennom «Kroka skog» i 1276, noe som angir at det allerede da var en ''tjodveg'' eller ''allfarvei'' gjennom skogen selv om vi i 2009 ikke vet akkurat hvilken rute denne fulgte. Krokskogen ble fredet allerede i 1957, mens hele veien er tatt med i «Vegvalg - nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner», Statens vegvesens verneplan.</onlyinclude> | ||