Berger Langmoen (bedrift i Brumunddal)

Bedriften Berger Langmoen AS ble startet i 1922 da Berger Langmoen (1887-1950) bygde opp et sagbruk på en leid tomt under småbruket Holen i Brumunddal. Langmoen utvidet etter hvert sagbruket til en av landets største trelastvirksomheter. Siden 2000 har bedriften vært en del av Moelven-konsernet (Moelven Langmoen AS).

Flyfoto av Berger Langmoens anlegg i Brumunddal.

Bakgrunn

Berger Langmoen hadde drevet med tømmeroppkjøp og sagbruksdrift andre steder. I 1920 hadde han overtatt garden Nordre Børke i Veldre etter faren Otto (1851-1924). Langmoens slekt kom fra Åsnes Finnskog i Solør, der hans tippoldefar hadde ryddet plassen Langmoen. Otto Langmoen arbeidet seg opp fra små kår til å bli ganske velstående, og kjøpte 1902 Børke.

Sagbruket og høvleriet

Saga på Holen var en dobbelt sirkelsag, oppsatt under åpen himmel. 10 mann ble tilsatt. Etter et års leie fikk Berger Langmoen kjøpt størstedelen av Holen. I 1925 ble det bygd eget høvleri slik at bedriften kunne tilby høvlet trelast til salg. Våren 1929 ble høvleriet utvidet. Samtidig ble det investert i utstyr til egen kassebordproduksjon. Etterspørselen etter slik emballasje var stor, og kassebordproduksjonen skulle med tida bli en viktig del av driftsgrunnlaget, såvel med salg innen Norge som med eksport.

I 1934 brant alle produksjonslokalene ned. Til oppbygging av nye lokaler ble det innkjøpt en ny tomt, Granerudenga, som lå litt utenfor tettbebyggelsen i Brumunddal. Her ble det nye anlegget bygd opp med kontorer, sagbruk, høvleri og kassebordproduksjon. Ansatte ved Langmoens virksomhet stiftet i 1936 Brumunddal Sag- og Høvleriarbeiderforening.

I 1939 var Berger Langmoen landets største høvellastprodusent med en markedsandel på 3,7 %. Samtidig hadde bedriften 9 % av landets kasseproduksjon. Midt i 1950-åra tok bedriften til å planlegge et nytt høvleri og kassebordfabrikk, som ble tatt i bruk i 1959.

Familieselskap

Berger Langmoen døde i 1950. Selskapet fortsatte som personlig eid selskap for familien Langmoen fram til i 1966. Da ble det omorganisert til aksjeselskap med de tidligere eierne som aksjeinnehavere. Ved årskiftet 1969/70 gikk firmaet over til en divisjonsdelt organisasjon. Driften ble med dette inndelt i fire divisjoner: 1. Trelast (inkl. parkett). 2. Walboard, 3. Byggeelementer, 4. Tekniske hjelpeavdelinger. Blant de nye produksjonslinjene på 1960-tallet var en parkettfabrikk (1963) og et anlegg for takstolproduksjon (1965).

Langmoen hadde også produksjon i Stor-Elvdal (Østerdalsbruket) og Åsnes (Otto Langmoen AS).

Norske Skog og Moelven

I 1985 ble bedriften fusjonert med Norske Skogindustrier. Sistnevnte bedrift overtok da samtlige aksjer og forandret bedriftsnavnet til Langmoen AS.

Sagbruksvirksomheten ble nedlagt 1998, og det ble satset på videreforedling til interiørprodukter. 1999 ble parkettfabrikken solgt til svenske Kährs (igjen eid av sveitsiske Nybron). Samtidig åpnet Norske Skog og Statoil en fabrikk for produksjon av trepellets med råstoff fra parkettproduksjonen (Norsk Trepellets AS), heleid av Statoil fra 2003.

Den gjenværende virksomheten til Langmoen ble 2000 overtatt av Moelven Industrier (Moelven Langmoen AS).

Ansatte

Arkivet

Arkivet etter Langmoen oppbevares ved Statsarkivet i Hamar og utgjør omtrent 20 hyllemeter. Mesteparten av materialet er fra 1950-åra og framover.

Kilder og litteratur